12,379
19
2
Etterisolering av skråtak på gammelt vestlandshus med takåser
7
0
Har et tømmerhus på vestlandet fra 1928 som jeg holder på å rehabilitere.
Etterisolering av skråtak innvendig.
Byggeår : 1928, vestlandhus.
Etterisolering av skråtak.
Takkonstruksjon : Dråpeskifer - lekter - stående undertak (over/underligger)- liggende faspanel spikret rett på undertaket - takåser (ca 18cm).
Hvordan isolere mellom takåsene for å oppnå nødvendig lufting ? Hva med dampsperre ?
Planlegger å legge ut 15 cm isolasjon med papp på oppsiden på kryploftet.
Alt 1:
Legge vindduk rett på faspanel. 4" stendere med 60 cm cc. Isolere og avslutte med panel (uten dampsperre)
Alt 2:
Fjerne liggende faspanel og lekte ut med 23 mm lekter (får da litt lufting forbi takåsene pga det stående undertaket). Asfalt eller vidduk. Stendere og isolasjon. Dampsperre? og liggende panel.
Håper på innspill !
Etterisolering av skråtak innvendig.
Byggeår : 1928, vestlandhus.
Etterisolering av skråtak.
Takkonstruksjon : Dråpeskifer - lekter - stående undertak (over/underligger)- liggende faspanel spikret rett på undertaket - takåser (ca 18cm).
Hvordan isolere mellom takåsene for å oppnå nødvendig lufting ? Hva med dampsperre ?
Planlegger å legge ut 15 cm isolasjon med papp på oppsiden på kryploftet.
Alt 1:
Legge vindduk rett på faspanel. 4" stendere med 60 cm cc. Isolere og avslutte med panel (uten dampsperre)
Alt 2:
Fjerne liggende faspanel og lekte ut med 23 mm lekter (får da litt lufting forbi takåsene pga det stående undertaket). Asfalt eller vidduk. Stendere og isolasjon. Dampsperre? og liggende panel.
Håper på innspill !
Har derfor ikke noen planer om å ta ned taket så mitt alternativ er å isolere fra innsiden.
Spørsmålet er hvordan jeg skal gjøre dette med nødvendig lufting og samtidig unngå problem med fukt fra innsiden (dampsperre)
Alternativet er jo å ha lufting frå gavlvegg til gavlvegg og lufting i kasse der, om ikkje huset er forlangt. Men tvilsom effekt av det. Ikkje ta vekk troet vertfall, da det stivar av takkonstruksjonen.
Poenget med luftespalten er å lufte ut fuktighet. Da må du ha gjennomtrekk - frisk luft må komme inn og fuktig luft må slippes ut. Altså må du åpne opp i raft og mønet/gavlvegger slik at luft kommer inn i raftet og fuktigheten luftes ut i mønet/gavl. Det er derfor wallace skriver at innvendig luftespalte kan by på utfordringer grunnet oppbygging av takkonstruksjonen. Det er ikke alltid like lett å åpne opp.
Det er så vidt jeg kan huske anbefalt å ha 5 cm. luftespalte. Ved takflater som er mer enn 7 meter bør luftespalten være enda større.
Byggebolig på Facebook |
Har prøvd å tegne opp takkonstruksjonen på vedlegget. Ønsker å isolere mellom takåsene med nødvendig lufting og eventuell dampsperre.
Eksempel på hvordan det vil se ut fra utsiden, hentet fra bloggen Villa Fredbo. Lesverdig, forresten.
Byggebolig på Facebook |
Utfordringa her er å få til ei tilstrekkelig lufting under tropanelet uten å bygge om heile takkonstruksjonen. Vi veit at best lufting blir med lufting i møne og i gesims, det blir vanskelig her uten å gjer innhogg i takkonstruksjonen.
Alternativt er å ha lufting frå gavl til gavl, og å luftespalte i kassekledning der, men ikkje ei særlig god løsning da eg trur lufta vil bli for stilleståandes så vil IKKJE anbefale den enkle løsninga!
Anbefalinga mi er fortsatt å gjer jobben skikkelig og lage til taket utvendig, i henhold til første innlegg!
Lufting fra gavl til gavl er ikke mulig da takåsene hviler på tømmervegg som går helt opp til mønet midt i huset. Eneste lufting jeg får uten å ta av taket er den luftspalten en har der undertaket ligger på takåsen. Denne er trolig i minste laget ?
Har skiftet vindu og kledning på hele huset. Oppbygging: Maskintømmer - 10cm isolasjon - asfalt - vindduk - 3cm utlekting - ny kledning.
Har etter anbefaling ikke brukt dampsperre på innsiden. Hva med dampsperre på loftet/skråtaket ?
Det vi gjorde med hell var å ha "avstandslekter" (48mm) på innsiden av det liggende panelet langs sperrene.
Vi la duk som vi klemte til lektene og isolerte på innsiden her.
Omtrent som vist på bildet under (Byggforskbladet).
Det er også en god del andre eksempler på hvordan dette kan gjøres i Byggforskbladet, så det kan være verdt investeringen :)
J