Byggforsk og produsenter av isolasjon og undertaksløsninger er helt klare på dette området. Følg deres anbefalinger!
Ettersom du har ett vanlig tak med planker/plater med takpapp så SKAL taket ha lufting mellom isolasjon og taktro! Det eneste tilfellet der du visstnok kan sløyfe lufting er ved valg av enkelte "lette" løsninger der tradisjonell taktro er erstattet med diffusjonsåpen duk eller spesielle tynne plater uten noe slags takpapp over. Dette blir da tydelig spesifisert av produsent!
Lag luftespalte under taktro før du isolerer! Med åpning under takutstikk og under mønepanner. Hvis du får problemer med å få gjennomlufting hele veien pga takstolkonstruksjonen på ditt hus, så kan det være en mulighet å borre hull i takstolene for å slippe luften gjennom.
Du får det beste taket med å legge lufting og vindtetting på utsida. Heilt klart den mest arbeidssomme men du løyser eit stort problem; Det er ein h.... jobb å tette rundt alle bjelkar og kunstruksjonsdelar. Det er ikkje mykje som er modulmål (60-60) og med alle vinklar og knekkar med samenføyingar i aust og vest og med sprukne bjelkar er det nest inntil umogeleg å få det tett. Dermed er luftinga enno viktigare enn elles for å ta hand om den fukt som alltid vil trenge ut. Du snakka jo om at taket måtte gjerast noko med snart og du kan nok rekna med overraskingar i form av blad, musebol i desse og mindre lekkasjar som ikkje er oppdaga. Går du ikkje for den løysinga så ha som mål at lufta skal inn på alle sider med takrenner og ut på mønet, du må kanskje rekna med ein takhatt i kvar ende av mønet eller ein på midten. Spalter langs heile mønet er meir utsette for inndriv av nedbør. Så må du ut frå korleis konstruksjonen er laga finne ut kvar lufta skal passere etter kvart som takflata smalnar av mot mønet. Du kjem til å måtte klø deg mykje i hovudet..!
Eg har same arbeidet sjølv men rett nok med saltak.
Det er noko som heiter Isola Luftespalte, laga av kartongpapp. Ferdig rilla for bretting. Med åra har fleire produkt kome til, har ikkje oversikta der då det er 20 år sidan eg har gjort slikt med tak med modulmål. Har du dette er saka grei. Har du eldre hus er avstanden ofte 90 eller 100 cm mellom taksperra og då har du meir arbeid med å lage dette sjølv med «asfaltplater» eller tilsv. og utlekting. Lag viss ikkje det er luftinntak ved rafta (botnen av taket) og luftkanal på langs i mønet med ventilar (store) i endane. Det kostar isolasjonsplass men er viktig å ikkje jukse med då vått tak er mykje verre enn kaldt tak.
Du er sikker på at det er tettheten på malingen som er problemet, og ikke at malingstypene ikke passer sammen? Normalt vil huset ikke puste gjennom kledningen siden denne normalt er er noe luftet. Siden huset ditt er fra 1926 vil jeg anta det er reiseverk, da er det ofte (men ikke alltid) luft mellom veggplank og kledningen ?
Jeg har selvsagt ikke fått analysert dette til bunns. Men det var ganske grundig skrapet og pusset før malingen ble påført. Videre har den nye malingen revet med seg litt av den gamle malingen. Da jeg åpnet blærene var treverket fuktig under. Etter å ha fått noen åpninger, virker det ikke som om det blærer mere og treverket virker igjen tørt og fint.
Tenker om ikke alt for lenge (forhåpentlig til sommeren) å ta en og en fasade og skrape ned og male med linoljemaling, som slipper fukten ut og begrenser inntrengning. Snakket med en eldre snekker som drev en del med restaurering. Han mente denne typen hus burde males med linoljemaling. Som han sa:"I Drygolinvær har linoljemalinga holdt i generasjoner". . Tenker å ta en fasade først og prøve.
Jo, det er et reisverkshus uten isolasjon i hulrommene. Men med rupanel under kledningspanelet. Det er trukket papp på begge sider av rupanelet og konstruksjonen er rimelig vindtett der den har fått stå i fred*. Men kledningen slutter tett mot tverrbjelkene i reisverket og mot vannbordet nede, så jeg kan ikke se så mange steder fukten kan diffundere ut enn gjennom panelet. Dette er jo ikke lektet ut som på moderne konstruksjoner. Når så kledningen "forsegles" med en tett maling, sliter fukten med å finne veien ut.
*(På 80 tallet ble inngaangspartiet til begge verandaene skiftet etter at et tre veltet og ødela rekkverket og knuste noen ruter. Tømreren fikk dessverre overtalt mine svigerforeldre til samtidig å skifte ut inngangspartiet. Det ble laget, etter mitt syn, en stusselig kopi av det gamle som ble satt inn. Her opplever vi at det trekker kaldt inn under gulvbordene) og at det stadig butter i karmene, både i vinduer og dører.
Takker for mange gode svar i denne tråden. Tror nok jeg ender opp med lufting via gesims og ut i mønet på en eller annen måte. Er livredd for å ende opp med råteskade som må utbedres fordi jeg valgte en snarvei. Har nok annet å gjøre på huset om jeg ikke skal lage ekstra arbeid.
None som vet om det finnes noen tommelfingerregel for nødvendig tverrsnitt for lufteåpningene i gesims og møne i forhold til samlet tverrsnitt på luftespaltene opp langs taket?
Er som nevnt fortsatt i prosjekt og tenkefasen og vil prøve å bidra med litt bilder etterhvert som vi kommer igang.
LeifM: Hos oss er det noe varierende bjelkeavstand, 90 - 100 cm som Sunnfjord skriver. Takbordene er lagt på åser som ligge på tvers av takbjelkene. Vi tenker å feste lekter langs takbjelkene samt en midt mellom dem og feste plater i disse. Det blir vel da asfaltplater med en eller annen tetting i skjøtene.
Viss du har 5 cm spalte i heile fagets (mellomrommet mellom sideavgrensingar) breidd og lengd kan det ved vanleg full taksidelengd for ein loftsetasje ha 1/4 av tverrsnittet der lufta kun skal passere gjennom ventil eller bygningsskikt (plate, fjølelag). Kortare takside gjer mindre toleranse for innsnevringar (som ved skorstein, takvindauge, sløys m.m.)
Jeg holder på med dette på mitt hus i skrivende stund :)
Jeg bruker 23X48 lekter som jeg spikrer på hver takbukk (mot undertaket) for å feste sutakplater jeg ripper opp så det passer mellom bukkene. Gjorde først et forsøk med "raftepapp" men siden det ikke er CC60 noen steder så fant jeg ut at det ble mye lettere å bruke plater!
Dette bør ihvertfall gi god lufting og det er heller ikke så fort å trykke flat luftespalta når man stapper inn isolasjonen som det er hvis man bruker papp
Er redd sutakplatene ikke er diffusjonsåpne. Så på leggeanvisningen på nettet at de var vokset, og ringte Hunton. De anbefalte 18mm porøse asfaltplater på isolasjonens kaldside. Så hvis du ikke har lagt for mange av platene, tror jeg jeg ville byttet til den diffusjonsåpne typen. Den finnes også i 12 mm utførelse for vegg, men den dlir kanskje ikke stiv nok til å unngå bøying når isolasjonen legges i?
I leggeanvisningen for sutak var det dog en fiks løsning på lufting via mønet . Se fig 4. i denne.
Vindsperre-duk(Tyvek) kan brukes for å lage luftespalte. Festes/spennes mellom takstolene med tynne lekter/lister som spikres fast i takstolene. bruk isolasjon i riktig tykkelse og pass på å ikke dytte for langt inn.
Ettersom du har ett vanlig tak med planker/plater med takpapp så SKAL taket ha lufting mellom isolasjon og taktro! Det eneste tilfellet der du visstnok kan sløyfe lufting er ved valg av enkelte "lette" løsninger der tradisjonell taktro er erstattet med diffusjonsåpen duk eller spesielle tynne plater uten noe slags takpapp over. Dette blir da tydelig spesifisert av produsent!
Lag luftespalte under taktro før du isolerer! Med åpning under takutstikk og under mønepanner. Hvis du får problemer med å få gjennomlufting hele veien pga takstolkonstruksjonen på ditt hus, så kan det være en mulighet å borre hull i takstolene for å slippe luften gjennom.
Jeg skal også ta i bruk loftet på mitt hus. Det er idag kun dragerene i taket som vises. Ingen papp eller isolasjon.
Finnes det et produkt som kan brukes til å lage en luftekanal mellom dragerne ?
For tanken er vel å lage en vei til luften slik den kan gå tvers over taket å holde det kjølig?
- Leif
Du får det beste taket med å legge lufting og vindtetting på utsida. Heilt klart den mest arbeidssomme men du løyser eit stort problem; Det er ein h.... jobb å tette rundt alle bjelkar og kunstruksjonsdelar. Det er ikkje mykje som er modulmål (60-60) og med alle vinklar og knekkar med samenføyingar i aust og vest og med sprukne bjelkar er det nest inntil umogeleg å få det tett. Dermed er luftinga enno viktigare enn elles for å ta hand om den fukt som alltid vil trenge ut. Du snakka jo om at taket måtte gjerast noko med snart og du kan nok rekna med overraskingar i form av blad, musebol i desse og mindre lekkasjar som ikkje er oppdaga.
Går du ikkje for den løysinga så ha som mål at lufta skal inn på alle sider med takrenner og ut på mønet, du må kanskje rekna med ein takhatt i kvar ende av mønet eller ein på midten. Spalter langs heile mønet er meir utsette for inndriv av nedbør. Så må du ut frå korleis konstruksjonen er laga finne ut kvar lufta skal passere etter kvart som takflata smalnar av mot mønet. Du kjem til å måtte klø deg mykje i hovudet..!
Eg har same arbeidet sjølv men rett nok med saltak.
Det er noko som heiter Isola Luftespalte, laga av kartongpapp. Ferdig rilla for bretting. Med åra har fleire produkt kome til, har ikkje oversikta der då det er 20 år sidan eg har gjort slikt med tak med modulmål. Har du dette er saka grei. Har du eldre hus er avstanden ofte 90 eller 100 cm mellom taksperra og då har du meir arbeid med å lage dette sjølv med «asfaltplater» eller tilsv. og utlekting. Lag viss ikkje det er luftinntak ved rafta (botnen av taket) og luftkanal på langs i mønet med ventilar (store) i endane. Det kostar isolasjonsplass men er viktig å ikkje jukse med då vått tak er mykje verre enn kaldt tak.
Jeg har selvsagt ikke fått analysert dette til bunns. Men det var ganske grundig skrapet og pusset før malingen ble påført. Videre har den nye malingen revet med seg litt av den gamle malingen. Da jeg åpnet blærene var treverket fuktig under. Etter å ha fått noen åpninger, virker det ikke som om det blærer mere og treverket virker igjen tørt og fint.
Tenker om ikke alt for lenge (forhåpentlig til sommeren) å ta en og en fasade og skrape ned og male med linoljemaling, som slipper fukten ut og begrenser inntrengning. Snakket med en eldre snekker som drev en del med restaurering. Han mente denne typen hus burde males med linoljemaling. Som han sa:"I Drygolinvær har linoljemalinga holdt i generasjoner". . Tenker å ta en fasade først og prøve.
Jo, det er et reisverkshus uten isolasjon i hulrommene. Men med rupanel under kledningspanelet. Det er trukket papp på begge sider av rupanelet og konstruksjonen er rimelig vindtett der den har fått stå i fred*. Men kledningen slutter tett mot tverrbjelkene i reisverket og mot vannbordet nede, så jeg kan ikke se så mange steder fukten kan diffundere ut enn gjennom panelet. Dette er jo ikke lektet ut som på moderne konstruksjoner. Når så kledningen "forsegles" med en tett maling, sliter fukten med å finne veien ut.
*(På 80 tallet ble inngaangspartiet til begge verandaene skiftet etter at et tre veltet og ødela rekkverket og knuste noen ruter. Tømreren fikk dessverre overtalt mine svigerforeldre til samtidig å skifte ut inngangspartiet. Det ble laget, etter mitt syn, en stusselig kopi av det gamle som ble satt inn. Her opplever vi at det trekker kaldt inn under gulvbordene) og at det stadig butter i karmene, både i vinduer og dører.
None som vet om det finnes noen tommelfingerregel for nødvendig tverrsnitt for lufteåpningene i gesims og møne i forhold til samlet tverrsnitt på luftespaltene opp langs taket?
Er som nevnt fortsatt i prosjekt og tenkefasen og vil prøve å bidra med litt bilder etterhvert som vi kommer igang.
LeifM:
Hos oss er det noe varierende bjelkeavstand, 90 - 100 cm som Sunnfjord skriver. Takbordene er lagt på åser som ligge på tvers av takbjelkene. Vi tenker å feste lekter langs takbjelkene samt en midt mellom dem og feste plater i disse. Det blir vel da asfaltplater med en eller annen tetting i skjøtene.
Kim
Jeg bruker 23X48 lekter som jeg spikrer på hver takbukk (mot undertaket) for å feste sutakplater jeg ripper opp så det passer mellom bukkene.
Gjorde først et forsøk med "raftepapp" men siden det ikke er CC60 noen steder så fant jeg ut at det ble mye lettere å bruke plater!
Dette bør ihvertfall gi god lufting og det er heller ikke så fort å trykke flat luftespalta når man stapper inn isolasjonen som det er hvis man bruker papp
I leggeanvisningen for sutak var det dog en fiks løsning på lufting via mønet . Se fig 4. i denne.