Å bygge en ramme og sette garasjer går sikkert fint. Og laske med plater innvendig. Kappe lekter ute 20cm kortere og la nye lekter gå over skjøt. Bilde, for å kunne se overgang, som måtte bli på kledning og detaljer.
Kontinuerlig platekledning stiver av langsetter veggen, men ikke på tvers. Altså trykk mot inn/utside av ytterveggene, i den retning stendere (uten skjøt) normalt er sterkest mot knekking.
Riktignok vil platekledning på bakvegg tildels stive av sideveggene i den retningen, men ikke i forenden med portåpningen, som allerede er utsatt for å bli vindskeiv og paralellogram-formet. Korte spikerplater gir heller ikke den styrken mot "knekking" i skjøten som en bord-lask fra gulv til tak vil gi.
Ett alternativ er å skjøte annenhver stender, og bytte ut noen innimellom med hele lengder.
Kontinuerlig platekledning stiver av langsetter veggen, men ikke på tvers. Altså trykk mot inn/utside av ytterveggene, i den retning stendere (uten skjøt) normalt er sterkest mot knekking.
De som kan dette kan jo regne på det. Imidlertid, hva er det ved en H-bjelke som gir stivhet mot bøying, steget eller flensen? I en fagverksbjelke, er det overgurt/undergurt som gir primærstivheten og skråstreberne «holder gurtene i posisjon ? Om en tar en I-bjelke, en kan skjære ut forholdsvis store hull i steget.
Det bygges takelementer hvor overflaten, «platekledningen er en integrert del av bæringen. Fjern overflaten og bjelkene har ikke styrke til å bære. Dette tilsvater delvis en kappet stender som funksjonerer som avstandsstykke mellom bærende flater.
Her forstår jeg det slik at det ikke er noe annet trykk mot veggene enn vindtrykk. En skulle tro at dette er begrenset med mindre en bygger på Stadt eller Fanaråken. Det som kan bekymre er problemet med at portsiden er uten avstivning i mange dobbeltgarasjer. Da må en stive av veggene i de bakre hjørnene og sikre at garasjehimlingen danner en stiv plate/triangel. Her høres det ut til at porten utgjør en mindre del av portveggen og platekledning vil stive av denne for å hindre skjev portåpning.
Om en ser bort fra platekledningen (flensen) og ser på lasking av stendere. Det blir som å forsterke steget, ikke flensene i en H-bjelke. Steget i bjelken er tynn fordi den bidrar mindre til bjelkens stivhet.
Jeg er amatør, kanskje tar jeg feil, men tror dette er en tilstrekkelig stiv konstruksjon, noe enklere enn å laske hver stender.
Logikken min sier toppen , da det er mindre vekt. Men for å gjøre det må de gamle stenderne fjernes... Erstatte med en ny er vel enklere enn å ta den av, skjøte på og feste den igjen??
Logikken min sier toppen , da det er mindre vekt. Men for å gjøre det må de gamle stenderne fjernes... Erstatte med en ny er vel enklere enn å ta den av, skjøte på og feste den igjen??
.Thag
gamle stenderne må fjernes? garasjen jeg skal plukke ned, blir delt i hjørnene på veggen. settes så opp igjen på ny grunnmur.
Bilder av hva da tenkte du?
da slipper man og tenke noe på og laske sammen ramma med nye 80cm?
eller blir det rart i TS sitt tilfelle ?
Skal settes inntil en låve, så det blir litt rart ja.
Men har vert inne på tanken selv
Kontinuerlig platekledning stiver av langsetter veggen, men ikke på tvers. Altså trykk mot inn/utside av ytterveggene, i den retning stendere (uten skjøt) normalt er sterkest mot knekking.
Riktignok vil platekledning på bakvegg tildels stive av sideveggene i den retningen, men ikke i forenden med portåpningen, som allerede er utsatt for å bli vindskeiv og paralellogram-formet. Korte spikerplater gir heller ikke den styrken mot "knekking" i skjøten som en bord-lask fra gulv til tak vil gi.
Ett alternativ er å skjøte annenhver stender, og bytte ut noen innimellom med hele lengder.
De som kan dette kan jo regne på det. Imidlertid, hva er det ved en H-bjelke som gir stivhet mot bøying, steget eller flensen? I en fagverksbjelke, er det overgurt/undergurt som gir primærstivheten og skråstreberne «holder gurtene i posisjon ? Om en tar en I-bjelke, en kan skjære ut forholdsvis store hull i steget.
Det bygges takelementer hvor overflaten, «platekledningen er en integrert del av bæringen. Fjern overflaten og bjelkene har ikke styrke til å bære. Dette tilsvater delvis en kappet stender som funksjonerer som avstandsstykke mellom bærende flater.
Her forstår jeg det slik at det ikke er noe annet trykk mot veggene enn vindtrykk. En skulle tro at dette er begrenset med mindre en bygger på Stadt eller Fanaråken. Det som kan bekymre er problemet med at portsiden er uten avstivning i mange dobbeltgarasjer. Da må en stive av veggene i de bakre hjørnene og sikre at garasjehimlingen danner en stiv plate/triangel. Her høres det ut til at porten utgjør en mindre del av portveggen og platekledning vil stive av denne for å hindre skjev portåpning.
Om en ser bort fra platekledningen (flensen) og ser på lasking av stendere. Det blir som å forsterke steget, ikke flensene i en H-bjelke. Steget i bjelken er tynn fordi den bidrar mindre til bjelkens stivhet.
Jeg er amatør, kanskje tar jeg feil, men tror dette er en tilstrekkelig stiv konstruksjon, noe enklere enn å laske hver stender.
.Thag
gamle stenderne må fjernes? garasjen jeg skal plukke ned, blir delt i hjørnene på veggen. settes så opp igjen på ny grunnmur.
.Thag