599
16
2
Ny panel og bærebjelke på garasje – hvor alvorlige er feilene?
16
0
Jeg har hatt et firma til å sette opp nye yttervegger på en dobbeltgarasje med hems, og har noen spørsmål til utførelsen som nærmest bare avfeies av firmaet, så dermed håper jeg på innspill her på forumet mht til om jobben er gjort faglig korrekt eller ikke. Og ikke minst – en vurdering av hvor alvorlige punktene er, Hva kan jeg leve med, og når bør jeg sette foten ned? Det er snakk om stående panel (148 x 19, grunnet) og reisverk (96 x 48) og det var altså gamle vegger som ble revet i forbindelse med å støpe ny ringmur (mens taket ble holdt opp av et skjelett), og så ble nye vegger satt opp.
Spørsmålene mht de nye veggene er (bjelke se pkt 11):
1. Vertikal avstand mellom spikerslag er 100 cm, det er altså 3 spikerslag i høyden fordelt på en panelhøyde på ca 210 cm. Er 3 spikerslag nok, eller burde det vært 4 eller 5?
2. Panelet er spikret gjennom både overligger og underligger. Dette ser jeg er i mot anbefalingen i guidene på nett, der man anbefaler 1 spiker midt i underligger og 2 i overligger, men uten at de 2 går gjennom underligger.
3. Det er ikke laget dryppnese nederst på panelet, den er kuttet rett av.
4. Det er vindpapp utenpå reisverk, men bare en av tre vegger har lekting mellom vindpapp og panel. På de to andre veggene ligger panelet rett på vindpappen. (Mht isolering skal dette ikke være en oppvarmet garasje, men jeg tenkte allikevel å isolere med Rockwool og gips i tak og vegger av hensyn til brannsikring. Den ene veggen (som har lekt) er nær huset og bør støtte EI30 brannkrav , men for de to andre (uten lekt) kan jo strengt tatt isolering droppes, men gips vil jeg gjerne ha uansett så veggene blir like. Og er manglende lekt da et problem?)
5. På de fleste stedene er paneloverlapp ok, men ett sted er paneloverlappet helt ned i 1 mm. Det kan da ikke være bra om noe rører på seg?
6. Spikerrekkene minner noen steder om berg og dalbanene på Liseberg. Mange spikre treffer spikerslagene, men ca 10% på den ene veggen gjør det ikke. Det kan være opptil 10 cm vertikalt avvik mellom øverste og nederste spiker i en rekke.
7. Noen paneler har vært ganske buet. Dette er forsøkt løst ved å sitte i ekstra skruer på litt tilfeldige steder for å skru panelene sammen. Disse treffer ikke noe spikerslag.
8. Endel paneler har sprekker, enten midt på panelet, nederst, eller ved spikrene (særlig spikre som er helt i kanten av panelet, noe det er mange av.) Flere sprekker har kommet de siste dagene i det varme været (har ikke malt ennå).
9. Det er vannbord under vinduene i garasjen, men ikke over.
10. I overgang panel hems og panel vegg er det montert et terskelbeslag som ikke leder vannet bort, men nærmest samler det opp.
11. Det er satt inn en ny bærebjelke under den ytterste takstolen i forbindelse med overgang fra to små til en stor portåpning. Åpningen er 5,25 m, bjelken er 5,4 m lang og er 2 stk impregnert 48 x 198 som er skrudd sammen. Garasjebredde er 6 m, det er takstoler, taket har takstein, takvinkel ca 30 grader, og det er varierende snømengder (Oslo-området). Er denne godt nok dimensjonert? Burde det heller vært en stålbjelke?
12. Det er ikke montert noen musesikring, og litt vanskelig å få inn musebørste i ettertid pga veldig kort avstand mellom panel og ringmur.
Til snekkerens forsvar skal det sies at de gamle veggene hadde nok noen av de samme feilene, var trolig satt opp av forrige eier. Men jeg hadde forventet av en profesjonell snekker i et firma som tar flere hundre tusen kroner for jobben (inkludert ringmur) ville gjøre dette etter boka når nye vegger settes opp og ikke gjenta gamle feil fra tidligere vegger. Bør jeg ikke kunne forvente det? Siste faktura er ikke betalt ennå.
Hvilke av punktene over bør bekymre meg mest? Bør jeg forlange at hele paneljobben gjøres på nytt? Eller kan dette rettes opp «godt nok» ved å adressere bare noen av punktene over? Eller er dette slik at jeg bør kansellere jobben og få noen andre til å gjøre det på nytt?
På forhånd, takk for innspill.
Spørsmålene mht de nye veggene er (bjelke se pkt 11):
1. Vertikal avstand mellom spikerslag er 100 cm, det er altså 3 spikerslag i høyden fordelt på en panelhøyde på ca 210 cm. Er 3 spikerslag nok, eller burde det vært 4 eller 5?
2. Panelet er spikret gjennom både overligger og underligger. Dette ser jeg er i mot anbefalingen i guidene på nett, der man anbefaler 1 spiker midt i underligger og 2 i overligger, men uten at de 2 går gjennom underligger.
3. Det er ikke laget dryppnese nederst på panelet, den er kuttet rett av.
4. Det er vindpapp utenpå reisverk, men bare en av tre vegger har lekting mellom vindpapp og panel. På de to andre veggene ligger panelet rett på vindpappen. (Mht isolering skal dette ikke være en oppvarmet garasje, men jeg tenkte allikevel å isolere med Rockwool og gips i tak og vegger av hensyn til brannsikring. Den ene veggen (som har lekt) er nær huset og bør støtte EI30 brannkrav , men for de to andre (uten lekt) kan jo strengt tatt isolering droppes, men gips vil jeg gjerne ha uansett så veggene blir like. Og er manglende lekt da et problem?)
5. På de fleste stedene er paneloverlapp ok, men ett sted er paneloverlappet helt ned i 1 mm. Det kan da ikke være bra om noe rører på seg?
6. Spikerrekkene minner noen steder om berg og dalbanene på Liseberg. Mange spikre treffer spikerslagene, men ca 10% på den ene veggen gjør det ikke. Det kan være opptil 10 cm vertikalt avvik mellom øverste og nederste spiker i en rekke.
7. Noen paneler har vært ganske buet. Dette er forsøkt løst ved å sitte i ekstra skruer på litt tilfeldige steder for å skru panelene sammen. Disse treffer ikke noe spikerslag.
8. Endel paneler har sprekker, enten midt på panelet, nederst, eller ved spikrene (særlig spikre som er helt i kanten av panelet, noe det er mange av.) Flere sprekker har kommet de siste dagene i det varme været (har ikke malt ennå).
9. Det er vannbord under vinduene i garasjen, men ikke over.
10. I overgang panel hems og panel vegg er det montert et terskelbeslag som ikke leder vannet bort, men nærmest samler det opp.
11. Det er satt inn en ny bærebjelke under den ytterste takstolen i forbindelse med overgang fra to små til en stor portåpning. Åpningen er 5,25 m, bjelken er 5,4 m lang og er 2 stk impregnert 48 x 198 som er skrudd sammen. Garasjebredde er 6 m, det er takstoler, taket har takstein, takvinkel ca 30 grader, og det er varierende snømengder (Oslo-området). Er denne godt nok dimensjonert? Burde det heller vært en stålbjelke?
12. Det er ikke montert noen musesikring, og litt vanskelig å få inn musebørste i ettertid pga veldig kort avstand mellom panel og ringmur.
Til snekkerens forsvar skal det sies at de gamle veggene hadde nok noen av de samme feilene, var trolig satt opp av forrige eier. Men jeg hadde forventet av en profesjonell snekker i et firma som tar flere hundre tusen kroner for jobben (inkludert ringmur) ville gjøre dette etter boka når nye vegger settes opp og ikke gjenta gamle feil fra tidligere vegger. Bør jeg ikke kunne forvente det? Siste faktura er ikke betalt ennå.
Hvilke av punktene over bør bekymre meg mest? Bør jeg forlange at hele paneljobben gjøres på nytt? Eller kan dette rettes opp «godt nok» ved å adressere bare noen av punktene over? Eller er dette slik at jeg bør kansellere jobben og få noen andre til å gjøre det på nytt?
På forhånd, takk for innspill.
Det skal ikke trengs flere spikerslag mener jeg.
Hvis det er kort opp til litt takutspring kan en forsvare å ikke ha beslag over vinduene.
Høres noe sparsommelig ut med 2 x 48x198 som drager over port med så stor lysåpning. Måtte inn med limtre her på 3 meter spenn på 130x405, men her bærer de riktignok en del takstoler. Vet ikke hvordan konstruksjonen er hos deg.
Skikkelig solid arbeidskraft med mengder av erfaring og kunnskap
Snekker er dessverre ikke en beskyttet tittel...
.Thag
Ja, det er korrekt at porten er på gavlveggen. Her er et bilde av garasjen slik den så ut før, med to porter. Nå er støtten i midten fjernet slik at åpningen er 5.25m bred. Den nye drageren er 5.40m, siden det var de lengste bjelkene firmaet fikk tak i. Garasjebredden er 6 m, dvs at drageren hviler på to vertikale støtter i tre på ca 7.5 cm bredde på hver. (2 stk vanlig 48/96 skrudd sammen) Drageren går altså ikke i hele takstolens lengde. Jeg forstår kommentarene dit at løsningen kanskje er god nok, siden dette er gavlvegg og lasten dermed blir mindre? Finnes det noen god måte å beregne/dokumentere dette på?
Mht kledningen tolker jeg det dit at om de går med på et prisavslag, så er det mulig leve med feilene, men at jeg må nok da planlegge med å bytte kledning igjen tidligere enn hva som ellers ville vært nødvendig. Skulle man valgt å utbedre noe på listen (som lar seg gjøre å utbedre uten å rive alt), er det noe som peker seg ut som en kandidat eller to som kanskje er de som kan hjelpe mest på levetiden? F.eks å sage dryppnese med panelet på veggen, eller å skifte panelbordene med de største sprekkene og/eller den verste bulingen, eller begge? (Samt å følge med på og tette nye sprekker fortløpende.)
Det som er viktig er jo at resten nå blir gjort korrekt. Ikke maling direkte på ende ved uten grunningen f.eks. Dette var jo kanskje ikke inkludert i prosjektet med det kan de jo evt gjøre inkludert hvis en tror at de kan klare dette da uten å slurve.
Men ut i fra bilde så var kanskje gamle kledningen like bra som det nye produktet som er levert ?
Bæirng over porten er Ok hvis det er støtter ned på enden av de 2x8 som er satt inn. Henger disse bare i det som er over så er jo dette også bare tull.
Grunnen til at gammel kledning og reisverk (sidevegger og bakside) ble revet var at veggene bulte pga utglidning av ringmur, så ny ringmur måtte støpes, og da ble det nye vegger også. Men ja, den gamle kledningen var nok ikke dårligere enn den nye.
Mht drager: Fullt så ille som at drageren henger i løse luften er det heldigvis ikke. Legger ved noen bilder. Som vi ser hviler drageren på 1 stk 48x96 som står på garasjegulvet, og en tilsvarende som står på ringmuren, og det samme på motsatt side. Så den henger ikke i løse luften, men har heller ikke mer støtte enn pr nå pga at den ikke er lenger. Men er denne støtten god nok?
Det som kanskje også kan forbedres, er at takstolen bare delvis hviler på drageren, siden drageren er montert lenger inn i garasjen enn takstolen. Om takstolen er 4 cm bred, anslår jeg at 2 cm hviler på drageren og 2 cm ligger på utsiden av drageren. Men dette kunne kanskje ganske enkelt forbedres ved å feste en godt dimensjonert bjelke på innsiden av takstolen som i sin helhet hvilte på drageren? Slik det er nå er jo all vekt fra takstolen lagt på de ytterste 2 cm av en 10 cm bred drager.
Kan en slik ekstra bjelke være en god løsning for å få bedre vektfordeling? Hvordan er det i så fall lurt å feste denne bjelken til takstolen? For å skru først gjennom takstol og så inn i bjelke må ytterpanelen fjernes for å komme til. Men om det var godt nok å skru innenfra (dvs først gjennom bjelke og så inn i takstol, så er det enkelt å komme til. Eller kanskje det er smartere måter, lurt å bruke noe metall/beslag e.l. slik at vekten fra takstolen i større grad hviler på senter av drageren og ikke bare den ytterste delen av den?
Drager hviler på 2 stk 48 x 96 - en på gulv og en på ringmur
Drager hviler altså på noe, men er litt kortere enn takstolen.
Drageren ligger lenger inn enn selve takstolen, så kun ca 2 cm av takstolens bredde og dragerens bredde overlapper.
Den lille listen som er spikret på i dag for å gi mer overlapp har vel kun kosmetisk effekt. Men om denne listen ble erstattet av noe som var bedre dimensjonert og skikkelig festet til takstolen, kunne det kanskje gi en bedre vektfordeling av lasten?