136
6
3
Hus og hytter på stylter i flomutsatte områder
15
Moss
0
Vi har hatt en ny kar på besøk, Hans. Og vi har vel hatt besøk av ulike flomfenomen både i 1995, 2013, 2014 og 2018. Hva kan man gjøre for å sikre disse uten å flytte til et høyere strøk. Kan de settes på søyler, stylter? Hva er utfordringen.
Så håper jeg at man for framtiden legger restriksjoner for bygging på flomutsatte arealer.
Så håper jeg at man for framtiden legger restriksjoner for bygging på flomutsatte arealer.
"Hva kan man gjøre for å sikre disse uten å flytte til et høyere strøk."
Hva med å flytte til et høyere strøk?
Å bygge hus på stylter er nybygg. Det gjør man ikke i flomutsatte strøk. Som du sier.
Flom var et mindre problem den gang vi ikke hadde flomsikring. Dengang vannet fikk lov til å renne utover og ligge rimelig i ro til det ble dets tur. Nå samler vi vannet i elveløpet, med voller og murer og gvh, slik at det raser nedover med enorm fart og kraft. Ethvert lokalt vern mot flomvannet forsterker flommen derfra og hele elveløpet ned til havet.
Skal vi totalt unngå flom, må vi bygge enorme dammer i elevdalen der vi kan akseptere midlertidige neddemminger. Jo høyere voll tvers over dalen, jo mindre areal er nødvendig. Å være forberedt på en 200-års-flom ville uansett kreve enorme voller, enorme arealer. 199 av 200 år ville vollen være høyere enn nødvendig. De fleste årene ville den ikke være nødvendig i det hele tatt, og landet kunne vært dyrket opp uten problemer. Vil du dyrke opp landet, og bare avlingen bli slukt av vannet en gang per 200 år? Det vil si: Det arealet som ligger ned mot bredden blir kanskje druknet hvert 50. år.
Ønsker du gigantvoller på tvers av norske daler, bakenfor vollene er det ingen bebyggelse, ingen riksvei, ingenting annet enn jorbruksland som en gang i mellom blir druknet. Det vil ikke se vakkert ut, men det er den eneste effektive måten å kontrollere 200-års-flommene.
En fordel ville naturligvis være at etter en 200-års-flom ville kraftverkene nedover elva ha et enormt magasin å ta av. Høydeforskjellen i et elvekaftverk er en liten brøkdel av en magasindam på 1000 m.o.h, men hvis vollen er høy nok kunne vannmengden bli betydelig.
Historisk notis: Aswan-dammen i Nilen gjorde slutt på de årlige flommene som la store deler av Nil-deltaet under vann. Kraftverket ga enorme mengder strøm. Flommene hadde ført med seg store mengder slam som ga næringsstoffer til de arealene som ble oversvømmet. Når dette forsvant, minket næringsinnholdet i jorda så mye at det ble nødvendig å bruke en vesentlig del av elkraften fra Aswan-dammen til å produsere kunstgjødsel for å erstatte det man hadde tatt fra jorda.
Det er ikke alltid vi klarer å beherske naturen slik vi tror vi skal få til. Naturen tar igjen. Det er nok en viss risiko for at hvis vi bygger gigant-demninger tvers over de fleste norske daler, vil ikke naturen bare sitte rolig og se på. Vi kan forvente oss at den kommer med mottiltak.
Jeg mener slett ikke å agitere for å bygge demninger tvers over norske daler. "Forslaget" er mer ment for å vise hvor absurd det er å prøve å bygge seg ut av 200-års-flommene for å "få lov til" å bygge byer langs elvebredden. Og ikke glem at 200-års-flommer er som terningkast: Selv om du har slått tre seksere på rad er det fortsatt 1/6 sjanse for å få en sekser i neste kast.
I Lillestrøm er det diverse politikere som vil bygge boliger på Kjeller flyplass når den snart legges ned. Under flommen i 1995 ble F16 evakuert til høyere land. «Her kan en trygt bygge - har ikke vært flom her på 30 år!"
Ved Ringebu har en av styltene til jernbanebrua blitt vasket vekk. Er litt usikkerhet med pillarfundamentering også.
Må lage nytt fundament til neste år, det er ikke aktuelt å slippe de ned igjen men jeg må ha noe litt mer stabilt enn slik de står og vagler nå. Satser på å lage en konstruksjon som kan forlenges ved behov. Men en 200-års flom er ikke mulig å forebygge her, så hvis det kommer en slik en så blir det å sette opp nye bygg. Så lenge det er snakk om 100+ gjentagelsesintervaller så tjener jeg inn igjen den kostnaden, men jeg ville ikke hatt boligen min på et slikt sted.
Ja, man burde kanskje ha jekkbare hus, i alle fall uthus. Jeg ser for meg et marked for dette, med fjernkontroll eller sensorer som hever huset automatisk når vannet truer. Teknologi er bra, men sårbar. Det var teknisk opplegg for å åpne damluker på Braskereidfoss også, men det fungerte tilfeldigvis ikke da det var nødvendig og dammen brøt sammen.
Som antydet av keal, vi slår ikke naturen, selv om mennesket prøver på alle bauger og kanter, med vaksiner, medisiner, og vern av ulik karakter. Vi har kanskje kommet til et punkt der vi innser dette og begynner å spille på lag med den. Å ikke bygge i flomutsatte områder er et tiltak, uten at jeg vil ha hytter oppover i lia av den grunn.
En del steder er det satt opp minnesteiner med markering av hvor høyt vannet gikk under tidligere flommer, for eksempel under Storofsen i 1789 - se for eksempel bildet i Wikipedia-artikkelen om Storofsen av flomsteinen ved Mjøsa. Det gir en antydning av hvor høye stylter du må sette huset på. (Ikke spesielt rullestolvennlig adkomst!)
En mulig løsning kan være å benytte fleksible tilkoblinger til vann, kloakk, elektrisitet og internett-fiber, og bygge huset med ekstremt mye isopor-isolasjon under kjellergolvet