Jeg ville gravd drensgrøft så anonymt som mulig, gravemaskinkjører tio en bekjent sa at dette har vi ikke lov til men så sent på høsten og ingen her så tar vi fart og drenerer kanten av myra mot deg.
Det avhenger veldig av jordsmonn, pigghakke, krafse brukte vi for grunne avløpsledninger, gravde selv 40m i løpet av noen helger. Av disse tok jeg 15m på en lørdag. På deler av traseen brukte vi pukk, på flatere partier la vi pukk under rør men fylte tilbake med løs leca. (Hentet selv og pakket ca 40kg i store søppelsekker).
Forstår jeg dette rett, så har dere kjøpt tomt der "gressplenen" nederst mot elva egentlig ikke er en plen, men myr. Denne vil, og skal, akkumulere varierende mengde vann, den er en slags buffersone mellom elv og tørt land. Noen år kan det sannsynligvis forekomme at denne står under vann ved flom. Andre år gjør bufferkapasiteten til myra at det ikke blir flom. Dersom alle som bor langs elva gjør inngrep for å tørrlegge myra og holde den tørr, mister man bufferkapasiteten, og risikerer å få flom hvert år.
Hvis jeg har rett, la elvesletta være som den er. Eller spør en hydrolog om hen er enig, jeg er bare geolog og har bedre peiling på grus enn vann.
Om man skal gjøre noe her, ville jeg vurdert å ikke grave grøfter, men bare lagt et halvmeters lag godt drenerende grus oppå, og så ny plen på den. Da er det håp om at grusen vil holde seg tørr selv om "svampen" under er intakt.
NB: Ikke overdriv, sjekk grunnforholdene først. Både grøftegraving og for tunge fyllinger kan få bløte masser til å gli ut eller utløse leir- og jordskred. Ja, det er gode grunner til at man bør sjekke med fagfolk og myndigheter, og ikke lure seg til å lage naturkatastrofer i ly av høstmørket.
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
Forstår jeg dette rett, så har dere kjøpt tomt der "gressplenen" nederst mot elva egentlig ikke er en plen, men myr. Denne vil, og skal, akkumulere varierende mengde vann, den er en slags buffersone mellom elv og tørt land. Noen år kan det sannsynligvis forekomme at denne står under vann ved flom. Andre år gjør bufferkapasiteten til myra at det ikke blir flom. Dersom alle som bor langs elva gjør inngrep for å tørrlegge myra og holde den tørr, mister man bufferkapasiteten, og risikerer å få flom hvert år.
Hvis jeg har rett, la elvesletta være som den er. Eller spør en hydrolog om hen er enig, jeg er bare geolog og har bedre peiling på grus enn vann.
Om man skal gjøre noe her, ville jeg vurdert å ikke grave grøfter, men bare lagt et halvmeters lag godt drenerende grus oppå, og så ny plen på den. Da er det håp om at grusen vil holde seg tørr selv om "svampen" under er intakt.
NB: Ikke overdriv, sjekk grunnforholdene først. Både grøftegraving og for tunge fyllinger kan få bløte masser til å gli ut eller utløse leir- og jordskred. Ja, det er gode grunner til at man bør sjekke med fagfolk og myndigheter, og ikke lure seg til å lage naturkatastrofer i ly av høstmørket.
Nå vet ikke jeg hva du mener med at det egentlig er en myr. Der plena ender er det en skog, så det antar jeg det har vært der plena er også. Plena ser ut som ei plen, det er først når en tråkker på den at en merker at det er vått der.
Elva er i praksis en arm av en innsjø, som henger (direkte) sammen med en annen innsjø. Disse to er på over 30 km2 til sammen, så jeg tviler på at hva jeg gjør med plena blir utslagsgivende for om det blir oversvømmelse eller ikke.
Helningen på plena og på grunnen av elva er relativt liten, så at det skulle kunne utløses noe leireskred anser jeg som usannsynlig. Et skred vil uansett bare gå ut til dypeste punkt av elva (som sikkert er 3-5 meter dypt), og huset står på en bergknaus så det står trygt.
Krav om kantvegetasjon er nok det jeg ser for meg kan sette en stopper for dette prosjektet. Men som dere ser er området det er snakk om allerede en plen (også hos naboer i motsatt retning av skogen), så jeg kan i alle fall ikke beskyldes for å ha ødelagt kantvegetasjonen. Men det kan vel hende at vi ikke vil få lov til å drenere plena fordi det egentlig skulle ha vært naturlig kantvegetasjon der.
En halv meter grus + ny jord på toppen tror jeg vil bli såpass dyrt at vi ikke får råd til det på lang lang tid. Spørsmålet blir om det er mulig å få dette til å bli litt bedre slik at plena kanskje kan brukes til litt fotballsparking eller volleyballspilling på sikt.
Sannsynligvis er jordsmonnet der slik at det trekker opp "grunnvann" gjennom kapillærkrefter.
Er nok vanskelig å få det helt bra, men tror beste løsning er; Lag pukkgrøft på langs med vannet (ikke for langt ut). Lag så drensgrøfter på oversiden som går ned til denne pukkgrøfta. I siste rekke kan det være effekt på å legge drensrør fra grøfta og ut, men dette er nok det som er mest kritisk ift. lovverk (kjenner dog ikke detaljer i lovverket).
Dette er vel omtrent det jeg også har tenkt kunne være en løsning. I mitt hode vil man da senke grunnvannsnivået til på høyde med underkant av grøftene. Men hvor langt jordsmonnet vil klare å trekke opp vannet har jeg ingen ide om. Hvis noen har innspill på dette vil jeg gjerne høre det!
Det avhenger veldig av jordsmonn, pigghakke, krafse brukte vi for grunne avløpsledninger, gravde selv 40m i løpet av noen helger. Av disse tok jeg 15m på en lørdag. På deler av traseen brukte vi pukk, på flatere partier la vi pukk under rør men fylte tilbake med løs leca. (Hentet selv og pakket ca 40kg i store søppelsekker).
Hvis jeg har rett, la elvesletta være som den er. Eller spør en hydrolog om hen er enig, jeg er bare geolog og har bedre peiling på grus enn vann.
Om man skal gjøre noe her, ville jeg vurdert å ikke grave grøfter, men bare lagt et halvmeters lag godt drenerende grus oppå, og så ny plen på den. Da er det håp om at grusen vil holde seg tørr selv om "svampen" under er intakt.
NB: Ikke overdriv, sjekk grunnforholdene først. Både grøftegraving og for tunge fyllinger kan få bløte masser til å gli ut eller utløse leir- og jordskred. Ja, det er gode grunner til at man bør sjekke med fagfolk og myndigheter, og ikke lure seg til å lage naturkatastrofer i ly av høstmørket.
Det må ia allefall masseskilleduk under og over pukk, eller løs leca, hvis en skal ha noen oppfylling/bytte ut masser
Nå vet ikke jeg hva du mener med at det egentlig er en myr. Der plena ender er det en skog, så det antar jeg det har vært der plena er også. Plena ser ut som ei plen, det er først når en tråkker på den at en merker at det er vått der.
Elva er i praksis en arm av en innsjø, som henger (direkte) sammen med en annen innsjø. Disse to er på over 30 km2 til sammen, så jeg tviler på at hva jeg gjør med plena blir utslagsgivende for om det blir oversvømmelse eller ikke.
Helningen på plena og på grunnen av elva er relativt liten, så at det skulle kunne utløses noe leireskred anser jeg som usannsynlig. Et skred vil uansett bare gå ut til dypeste punkt av elva (som sikkert er 3-5 meter dypt), og huset står på en bergknaus så det står trygt.
Krav om kantvegetasjon er nok det jeg ser for meg kan sette en stopper for dette prosjektet. Men som dere ser er området det er snakk om allerede en plen (også hos naboer i motsatt retning av skogen), så jeg kan i alle fall ikke beskyldes for å ha ødelagt kantvegetasjonen. Men det kan vel hende at vi ikke vil få lov til å drenere plena fordi det egentlig skulle ha vært naturlig kantvegetasjon der.
En halv meter grus + ny jord på toppen tror jeg vil bli såpass dyrt at vi ikke får råd til det på lang lang tid. Spørsmålet blir om det er mulig å få dette til å bli litt bedre slik at plena kanskje kan brukes til litt fotballsparking eller volleyballspilling på sikt.
Dette er vel omtrent det jeg også har tenkt kunne være en løsning. I mitt hode vil man da senke grunnvannsnivået til på høyde med underkant av grøftene. Men hvor langt jordsmonnet vil klare å trekke opp vannet har jeg ingen ide om. Hvis noen har innspill på dette vil jeg gjerne høre det!