797
3
2
Noen litt rare spørsmål om betong
19
0
Har noen generelle spørsmål som kanskje noen her inne kan svare på.
Hva er det egentlig som skiller eksempelvis B20 fra B30? Vet at tallet indikerer trykkfasthet og at B30 vil være litt mer holdbar enn B20, men lurer egentlig mer på hva som utgjør denne forskjellen? Ser at tilslagsmiddel og bindemiddel er likt for begge produkter, så det må vel være noen andre tilsetningsstoffer som skaper den økte holdbarheten?
Har det noen betydning om betongen / avrettingsmassen man legger på f.eks. en gang er i direkte kontakt med undergulvet? Eksempel scenario: gammelt tregulv i gangen som har noen gliper/perforeringer som gjør at avrettingsmasse oppå der vil sive ned til kjeller under. Kan man her legge isolerplater fra steni eller depron over hele gulvet før man avretter, eller vil det også her kunne renne avrettingsmasse under platene og gjennom gulvet? Og hva gjør man eventuelt med skjøtene mellom platene for å tette?
Eventuelt kan man legge fuktsperre over hele gulvet for så å helle avrettingsmasse over hele? Massen vil jo da ikke være i direkte kontakt med undergulvet.
Hvorfor skiller man mellom så mange navn på tilsynelatende like produkter? F.eks avrettingsmasse er vel også betong? Det består jo av sement, tilslag og blandes med vann? Samme med fiberpuss/murpuss, dette er vel også igrunn bare betong. Er det bare at blandingsforholdene mellom vann, sement og tilslag varierer som fører til ulike kvaliteter slik at man klassifiserer etter hvilken bruk produktet er egnet? Ville det vært et problem å bruke murpuss til å avrette eller støpe et gulv?
Hva er det egentlig som skiller eksempelvis B20 fra B30? Vet at tallet indikerer trykkfasthet og at B30 vil være litt mer holdbar enn B20, men lurer egentlig mer på hva som utgjør denne forskjellen? Ser at tilslagsmiddel og bindemiddel er likt for begge produkter, så det må vel være noen andre tilsetningsstoffer som skaper den økte holdbarheten?
Har det noen betydning om betongen / avrettingsmassen man legger på f.eks. en gang er i direkte kontakt med undergulvet? Eksempel scenario: gammelt tregulv i gangen som har noen gliper/perforeringer som gjør at avrettingsmasse oppå der vil sive ned til kjeller under. Kan man her legge isolerplater fra steni eller depron over hele gulvet før man avretter, eller vil det også her kunne renne avrettingsmasse under platene og gjennom gulvet? Og hva gjør man eventuelt med skjøtene mellom platene for å tette?
Eventuelt kan man legge fuktsperre over hele gulvet for så å helle avrettingsmasse over hele? Massen vil jo da ikke være i direkte kontakt med undergulvet.
Hvorfor skiller man mellom så mange navn på tilsynelatende like produkter? F.eks avrettingsmasse er vel også betong? Det består jo av sement, tilslag og blandes med vann? Samme med fiberpuss/murpuss, dette er vel også igrunn bare betong. Er det bare at blandingsforholdene mellom vann, sement og tilslag varierer som fører til ulike kvaliteter slik at man klassifiserer etter hvilken bruk produktet er egnet? Ville det vært et problem å bruke murpuss til å avrette eller støpe et gulv?
Nå er ikke betong akkurat min spesialitet så her er jeg også nybegynner.
På hytta blandet jeg selv, sement, sand og nøttesingel, jeg brukte Norcem FA sement, FA=flyveaske. Jeg synes denne blandingen ble mye bedre enn alt jeg har brukt av ferdigblandet sekker B20. På sekken sto det her nøyaktig oppskrift på mengder, med standard sement har jeg måttet finne dette på Norcem sine sider vha Google.
Betong produseres etter gitte standarder. Disse setter krav til sammensetningen og egenskapene til produktet. Det er mange spesifikasjoner som kan gis en betong, men det er tre spesifikasjoner som er vesentlige: fasthet, eksponering og bestandighet.
B20 og B30 referer til fasthet. Dette er altså hvor mye betongen tåler av trykk før den gir etter. Litt forenklet kan man si at en terning på 10x10x10 cm (som er standard måleterning i den norske standarden) tåler ca 25 tonn (mer presist 25 N/mm2) i en B20-kvalitet. Forskjellen på 20 til 25 kommer av at tallet i standarden referer seg til en sylinder og ikke en terning.
En annen viktig beskrivelse er eksponeringsklasse der betongen skal brukes. Her finnes det noen hovedklasser som igjen er delt inn i underklasser. Dette dekker alt fra konstruksjoner som ikke eksponeres for nedbrytende omgivelser, som inne i tørre bygg, til betong som utsettes for sterke kjemiske krefter, frost/tining, etc.
Den tredje beskrivelsen er bestandighet. Disse er igjen avhengige av eksponeringsklassene.
Bestandighet og fasthet påvirker hverandre, så du vil ofte trenge en betong med større fasthet for å oppnå bedre bestandighet. En B20 gir ikke god nok bestandighet i eksponerte omgivelser.
Er avretningsmasse betong? Ja og nei. I en snever definisjon vil man si at betong er laget med sement, sand og stein. Når du bare har sement og sand så har du en mørtel. Men i en litt bredere definisjon kan vi si at alt "hardt" laget med sement blandet med tilslag (som f.eks. sand) er en betong.
Det finnes en stor underskog av spesialprodukter, ikke minst på avretningsmasse. Dette fordi det er spesielt viktig med hurtig tørkning, lite krymp, tynne påstøper osv. De inneholder gjerne fiber for å hindre oppsprekking, plastiserende stoffer for å flyte ut m.m.
Bruker du murpuss til å avrette et gulv vil det raskt sprekke opp, det har verken fasthet eller elastisitet til den oppgaven.