Ville tro det.

Støp trenger en eller annen form for armering. Er massen fiberarmert trengs det ikke armering og mange dropper da ekstra armering.

En "tykkere" støp vil nødvendigvis kreve mer armering. Feks vil at avrettingslag 1-3 cm være ok med fiberarmert masse, mens en påstøp på 5cm eller mer gjerne trenger armeringsnett.

Trodde armeringsnett alltid var sikrere enn fiberarmert masse, eller finnes det konstruksjoner der fiberarmert masse er sikrere??  ???

Armeringsnett er foreløpig langt sikrere enn fiber, særlig i plater og bjelker, der armeringen er i strekk. Derimot, kan fiber ganske snart  erstatte bøylearmering i plater og bjelker. Dette reduserer arbeidsmengden, men materialkostnadene øker.

Mangel på jernbindere i Norge, gjør at denne utviklingen går relativt hurtig. Testing pågår i disse dager, men det kan ta mange år før man får en regnestandard å forholde seg til for dimensjonering. Inntil da, må det bevises ved testing i laboratorium, dersom man ønsker å benytte fiberarmering til dette formålet.

Fant denne tråden nå og velger å vekke den opp fra de døde. ;)

Når det gjelder fiber så er det viktig å skille mellom snørr og bart, her er det mange misforståelser ute og går, noe denne tråden er et stjerneeksempel på.

FIberarmert betong armeres med grove fiber, ofte stålfiber, i enkelte tilfeller benyttes også pp-fiber, men det er stålfiberarmering som er på frammarsj, mye grunnet forenkling av arbeidsprosess. Disse fibrene erstatter da armeringsnett, ikke armeringsjern i armerte konstruksjoner. Armeringsnett i en støp er en svinnarmering, det er også fibrene.

Sparkelmasser tilsettes fiber for å hindre oppsprekking under tørke / herdefase. Dette er som regel kunstfiber laget av polypropylen, fibrene er ca 3-5mm lange og omentrent en tiendedel av et hårstrå i tykkelse. Dette er kun en svinnarmering. Bøy-strekkfasthet og trykkstyrke øker ikke ved tilsetting av fiber, fibrene er som sagt kun for å ta opp svinnet i massen. Når massen er ferdig utherdet vil ikke fibrene lengre ha noen funksjon. FIberarmert masse har blitt et begrep, og mange tror at fiberarmerte masser er saliggjørende, slik er det ikke. De fleste massene som er beregnet til varmegulv er imidlertid fiberarmerte.

Når det gjelder kapron, depron, masterboard og lignende så er dette alle underlag som er mindre heldige i forbindelse med sparkelmasser. Å legge et lavtbyggende gulv på et slikt underlag er det rene hasardspill. Sjansen er meget stor for at sparkelmassen løsner og / eller sprekker opp. Skal en sparkle på et slikt underlag må en opp i minimum 30mm tykkelse på sparkelmassen evt 20mm med armeringsnett.
Armeringsnettet festes da til underlaget og fungerer som en mekanisk forankring mellom sparkel og underlag. I tillegg vil et armeringsnett som ligger i bunnen av en sparkelmasse ta opp strekkspenninger ifm nedbøy. Hvis det er snakk om sponplategulv så bruker man ikke plater i det hele tatt, disse forstyrrer bare konstruksjonen, fest stålnettene direkte på sponplaten og fest varmekabel til nettet.

Så svaret til sOPp er: Nei, det skiller ikke på hviken masse en bruker, men om en ønsker et gulv som ikke sprekker opp og løsner eller ikke .

Takk for godt svar!

Men når det gjelder Depron/Kapron plater, dette kan da ikke være en hinsides dårlig løsning når den (nesten uten unntak) er det jeg ser hver gang jeg legger varmekabel?

Det bør nevnes at det alltid benyttes armeringsnett over Depronplatene.

Det er ikke en dårlig løsning så lenge man gjør som du her sier, men uten armeringsnett, fortrinnsvis festet til underlag, så er løsningen svært usikker. Sier ikke at det går galt i 100% av tilfellene, men alt for ofte til at jeg vil anbefale det. Det er lokale forskjeller på hva som er vanlig, men jeg vet at det er en løsning som brukes mye. Problemet er nok at det er kåte selgere av disse plateløsningene som ikke har noe kompentanse på sparkel. De ønsker bare å selge mest mulig av platen og bryr seg ikke stort om sparkelen sprekker. Det er jo ikke dems problem...

Ok. Jeg vil ha det fordi varmen reflekteres meget godt. Varme ned i bjelkelaget er bortkastet.