526
11
0
Ugress vs. varmt vann
18
Asker
0
Selv om jeg ikke har vært den ivrigste på å publisere har jeg lenge vært en ivrig leser. Dette er et fantastisk forum med mengder av kunnskap og inspirasjon.
Etter hundrevis, om ikke tusenvis, av timer med oppussing og renovering unner jeg meg et og annet artig sideprosjekt. Bakteppet for dette prosjektet er imidlertid langt fra artig, men desto større grunn til å tenke litt alternativt!
Til saken:
Vi har en stor gårdsplass belagt med granittstein. Disse er nokså like, men likevel akkurat så ulike at jeg ikke har funnet noe som fungerer bra og som holder ugress unna i fugene over tid. Det meste av produkter er prøvd. Som feks:
- "Herdende" fugesand
- Vanlig fugesand
- Ørkenfugesand som, i følge forpakningen, gjør det vanskelig for ugress å etablere seg
- Steinmel
Jeg kan ikke si at jeg har merket nevneverdig forskjell på noen av disse, bortsett fra at den herdende typen herder og gjør det ekstra vanskelig å luke. Slik ser det ut på et område der jeg byttet all fugesand for tre år siden:
Her er et par andre områder der det "bare" har vært sporadisk luking, høytrykkspyling og påfyll av ny fugesand ved behov.
Inspirert av proffene som bruker varmtvann til ugressbekjempelse ønsker jeg å prøve noe slikt. Det hevdes at temperaturen må opp nær kokepunktet for å ha god effekt. Dette ville jeg teste ut og lære mer om.
Jeg fulgte med på Finn og kom over denne 20 år gamle rakkeren:
Det er en fem liters bereder med 3 kW element. Planen er å fore denne med varmtvann fra utekranen, slik at den fungerer som ettervarmer og bringer vanntemperaturen opp til et skadelig nok nivå. Om jeg tar ut halvannen liter vann i minuttet i snitt, bør 3 kW kunne øke temperaturen omtrent 30 grader. Da begynner man å snakke når vannet i hageslangen er 55 - 60 grader.
Etter diverse prosjekter har man jo en og annen rørdel liggende, så et prosjekt som dette er jo vinn-vinn!
Topplokket ble skrudd av og termostat byttet til en som går til 90 grader. I samme slengen byttet jeg også kablingen til varmeelementet, som har sett bedre dager (se bildet nedenfor).
Jeg koblet også en bryter foran berederen, med belysning som indikerer når varmelementet er koblet inn. Dette for å få en følelse av hvordan berederen henger med på vannuttaket.
Alt sammen ble montert på en kryssfinerplate (selvfølgelig også til overs fra et annet prosjekt), slik at det blir lettere å flytte med seg, som nedenfor, godt plassert i hagetrallen for enda enklere forflytning.
Jeg la også til en "gjennomspylingsventil" (med rød hendel før den gjennomsiktige slangen). Denne brukes for å spyle gjennom hageslangen helt til vannet er så varmt som det kan bli etter den første oppvarmingen av tanken, siden disse minuttene vil kjøle ned temperaturen i hageslangen. Derfra er planen at det kan tas ut en liten mengde vann kontinuerlig, akkurat så mye at termostaten akkurat ikke slår ut.
Spent fylte jeg vann, trykktestet og satte i støpselet. Oppvarming gikk raskt og problemfritt. Jeg hadde kjøpt en rimelig vanningslanse for anledningen, riktignok modifisert med messingnipler og varmebestandig slange, og spenningen steg betraktelig da jeg skrudde på vannet. Lansen kom med en "patentert regulering som lar deg kontrollere vannmengden med en hånd", noe jeg hadde store forhåpninger til.
Énhåndsmekanismen smeltet sporenstreks slik at det sprutet ukontrollert ut av hullene der hendelen hadde vært. Skuffelsen vokste, men trangen til å få lansen til å oppføre seg var heldigvis sterkere. Litt hurtigherdende epoxy gjennom hele greia, boret opp i midten så vannet kunne passere, og ordentlig kuleventil i messing på enden, så var det klart for test nummer to.
Dette fungerte mye bedre! Til tross for den lille vannmenden fikk jeg tatt et stort område på en times tid som jeg med normal luking ville brukt flere kvelder på. Jeg har inntrykk av at termostaten ikke gjorde en veldig god jobb i å holde jevn temperatur, men har forhåpninger til at i hvert fall en del har tatt kvelden. Uansett fornøyd med første ordentlig test!
Jeg oppdaterer når det begynner å vise seg hvordan behandlingen virket
Etter hundrevis, om ikke tusenvis, av timer med oppussing og renovering unner jeg meg et og annet artig sideprosjekt. Bakteppet for dette prosjektet er imidlertid langt fra artig, men desto større grunn til å tenke litt alternativt!
Til saken:
Vi har en stor gårdsplass belagt med granittstein. Disse er nokså like, men likevel akkurat så ulike at jeg ikke har funnet noe som fungerer bra og som holder ugress unna i fugene over tid. Det meste av produkter er prøvd. Som feks:
- "Herdende" fugesand
- Vanlig fugesand
- Ørkenfugesand som, i følge forpakningen, gjør det vanskelig for ugress å etablere seg
- Steinmel
Jeg kan ikke si at jeg har merket nevneverdig forskjell på noen av disse, bortsett fra at den herdende typen herder og gjør det ekstra vanskelig å luke. Slik ser det ut på et område der jeg byttet all fugesand for tre år siden:
Her er et par andre områder der det "bare" har vært sporadisk luking, høytrykkspyling og påfyll av ny fugesand ved behov.
Inspirert av proffene som bruker varmtvann til ugressbekjempelse ønsker jeg å prøve noe slikt. Det hevdes at temperaturen må opp nær kokepunktet for å ha god effekt. Dette ville jeg teste ut og lære mer om.
Jeg fulgte med på Finn og kom over denne 20 år gamle rakkeren:
Det er en fem liters bereder med 3 kW element. Planen er å fore denne med varmtvann fra utekranen, slik at den fungerer som ettervarmer og bringer vanntemperaturen opp til et skadelig nok nivå. Om jeg tar ut halvannen liter vann i minuttet i snitt, bør 3 kW kunne øke temperaturen omtrent 30 grader. Da begynner man å snakke når vannet i hageslangen er 55 - 60 grader.
Etter diverse prosjekter har man jo en og annen rørdel liggende, så et prosjekt som dette er jo vinn-vinn!
Topplokket ble skrudd av og termostat byttet til en som går til 90 grader. I samme slengen byttet jeg også kablingen til varmeelementet, som har sett bedre dager (se bildet nedenfor).
Jeg koblet også en bryter foran berederen, med belysning som indikerer når varmelementet er koblet inn. Dette for å få en følelse av hvordan berederen henger med på vannuttaket.
Alt sammen ble montert på en kryssfinerplate (selvfølgelig også til overs fra et annet prosjekt), slik at det blir lettere å flytte med seg, som nedenfor, godt plassert i hagetrallen for enda enklere forflytning.
Jeg la også til en "gjennomspylingsventil" (med rød hendel før den gjennomsiktige slangen). Denne brukes for å spyle gjennom hageslangen helt til vannet er så varmt som det kan bli etter den første oppvarmingen av tanken, siden disse minuttene vil kjøle ned temperaturen i hageslangen. Derfra er planen at det kan tas ut en liten mengde vann kontinuerlig, akkurat så mye at termostaten akkurat ikke slår ut.
Spent fylte jeg vann, trykktestet og satte i støpselet. Oppvarming gikk raskt og problemfritt. Jeg hadde kjøpt en rimelig vanningslanse for anledningen, riktignok modifisert med messingnipler og varmebestandig slange, og spenningen steg betraktelig da jeg skrudde på vannet. Lansen kom med en "patentert regulering som lar deg kontrollere vannmengden med en hånd", noe jeg hadde store forhåpninger til.
Énhåndsmekanismen smeltet sporenstreks slik at det sprutet ukontrollert ut av hullene der hendelen hadde vært. Skuffelsen vokste, men trangen til å få lansen til å oppføre seg var heldigvis sterkere. Litt hurtigherdende epoxy gjennom hele greia, boret opp i midten så vannet kunne passere, og ordentlig kuleventil i messing på enden, så var det klart for test nummer to.
Dette fungerte mye bedre! Til tross for den lille vannmenden fikk jeg tatt et stort område på en times tid som jeg med normal luking ville brukt flere kvelder på. Jeg har inntrykk av at termostaten ikke gjorde en veldig god jobb i å holde jevn temperatur, men har forhåpninger til at i hvert fall en del har tatt kvelden. Uansett fornøyd med første ordentlig test!
Jeg oppdaterer når det begynner å vise seg hvordan behandlingen virket
De hevder at temperaturen må være innenfor et meget snevert område, husker ikke, si 96-99 grader.
Videre så sprøytes vannet ut sammen med mais(?)skum.
Formålet med skummet er å funksjonere som isolasjon. Dette for å holde varmen i vannet og økevirketiden.
Jeg kan ingenting om dette, bare referer. Spent på erfaringsrapport.
PS, fant denne: https://www.ncc.no/media/pressrelease-container/1e0b79f0663bf93b/
Jeg har latt meg inspirere av disse: https://heatweed.com/no/metode-no/
De bruker kun vann, men holder seg høyt i temperatur, rett under 100 grader. Uten at jeg skal påberope meg altfor mye kunnskap innenfor botanikk tipper jeg at man også kan oppnå en del med noe "kaldere" vann, men det krever nok mer vann og tid for å gjøre tilsvarende skade dypere ned mot røttene.
Uansett ser jeg ikke bort fra at løsningen modifiseres etter hvert
Når det gjelder damp vurderte jeg egentlig ikke det siden det er vanskelig å oppnå nok effekt (i kW), uten at det blir kronglete i praksis (som å etterfylle en liten beholder med varmt vann hver gang den går tom). Løsningen jeg har nå trenger i underkant av 9 kW for å varme halvannen liter vann per minutt fra 5 til 90 grader. De første seks kW dekkes av varmepumpe og hovedbereder i kjeller, mens de tre siste kommer fra "ettervarmeren" ute.
Heatweed har også gjengitt en slags studie fra Danmark der damp ikke gjør det noe voldsomt bra (men siden de selger varmt vann løsning selv bør man vel ha litt naturlig skepsis).
I forhold til å skru opp temperatur i bereder mot 100 grader er det ikke helt tilfeldig hvilken bereder jeg har valgt. Det er en sveiset, rustfri bereder isolert med noe glava-lignende, i motsetning til dagens versjon av samme som er EPS-isolert. Rent mekanisk ser jeg derfor ingen store problemer, bortsett fra at lakken kanskje kan bli litt misfarget om det er mindre isolasjon enkelte steder. Sikkerhetsventilen vil beskytte mot skader som følge av overtrykk.
Siden vannet er trykksatt vil heller ikke koking skje før rundt 120 grader (ved ca 3 bar).
Og viktigst: den skal ikke gjemmes bort inni kjøkkeninnredning eller noe slikt langt ute av syne, men være under oppsyn den relativt korte tiden den vil være i bruk.
Ellers er eddiksyre/ Eddik + noen dråper zalo og grovsalt en løsning som er ganske så miljøvennlig.
På tampen har jeg ikke funnet roundup GEL lengre, et søk sier den er avsluttet i produksjonen, da de fant ting i den ikke så heldige allikevel? Ikke vet jeg, men jeg hørte GEL'en skal ta røtter på trær å her ville jeg ønsket å teste denne, da er jo giften såpass lokal, men kanskje fugler osv har fått den i seg ikke vet jeg.
Quality Assurance Engineer.
20 års erfaring innen Teknisk Gummi og Polymer.
35% eddik blander jeg med 2 deler vann og bruker sprøyte. Et par ganger hver sommer, så holder det.
Quality Assurance Engineer.
20 års erfaring innen Teknisk Gummi og Polymer.
Mye av det behandlede ugresset ser ut til å visne ganske tydelig. Hvor dypt ned det går gjenstår å se, men det ser lovende ut så langt. Skal få tatt noen bilder i morgen når det er bedre lys.
Jeg kan også røpe at jeg ikke var helt fornøyd med reguleringen til berederens termostat (sikkert 25 - 30 grader avvik), så det kan tenkes det blir en versjon to
som ikke kan stenges av
Litt ujevnt noen steder, men om det er fordi jeg var for rask akkurat der, eller at det var vannet som ikke var varmt nok er ikke godt å si.