6,221
5
0
Merketre Ref. grannelova
145
Haugesund
0
Merketre (tuntre(?)) Ref.: LOV 1961-06-16 nr 15: Lov om rettshøve mellom grannar (grannelova). ("Naboloven")
Søkte på forumet og også nettet men finner ikke informasjon vedrørende merketrær når det kommer til Granneloven.
Den sier følgende:
Tuntre er ett begrep jeg har hørt før men har ikke sett det skrevet i noen lover, antar at dette kun er ett folkekjært navn på merketre?
Har en del spørsmål rundt merketrær som det hadde vært greit å fått svar på, så hvis noen har kjennskap til dette så hadde det vært interesant å få innput her.
Finnes det noe (offentlig) register over merketrær?
Eller må/kan jeg kontakte kommunen(?) og forhøre meg om noen av naboene min har noen merketrær?
Hvordan er prosessen rundt å få ett tre definert som merketre?
Kan en eiendom ha flere merketrær, hvor mange i så fall?
Hvilke krav stilles til merketrær?
Hvilken "fredning" har merketrær?
Søkte på forumet og også nettet men finner ikke informasjon vedrørende merketrær når det kommer til Granneloven.
Den sier følgende:
§ 12. Tre, greiner, og røter som stikk inn på granneeigedom og er nemnande til skade eller ulempe, har grannen rett til å kutta eller skjera av etter grenselina og eigna til seg. For tre og greiner gjeld dette berre når varsel er gjeve og dei så ikkje er borttekne innan rimeleg tid.
Denne føresegna gjeld ikkje for merketre og heller ikkje der det er skog på begge sider av grenselina.
Tuntre er ett begrep jeg har hørt før men har ikke sett det skrevet i noen lover, antar at dette kun er ett folkekjært navn på merketre?
Har en del spørsmål rundt merketrær som det hadde vært greit å fått svar på, så hvis noen har kjennskap til dette så hadde det vært interesant å få innput her.
Finnes det noe (offentlig) register over merketrær?
Eller må/kan jeg kontakte kommunen(?) og forhøre meg om noen av naboene min har noen merketrær?
Hvordan er prosessen rundt å få ett tre definert som merketre?
Kan en eiendom ha flere merketrær, hvor mange i så fall?
Hvilke krav stilles til merketrær?
Hvilken "fredning" har merketrær?
Signatur
Trur ikkje at du i 2012 kam basere deg på å få bruke tre til grensemerking. Dei har en tendens til å dø, rotne eller blåse over ende og dagens oppmålingsystem baserer seg på andre metodar.
Kommunen bør ha oversikt om det fins gamle merker på tomta di eller grannane dine sine tomter. Du kan sjekke med kart og oppmåling i kommuna.
Tuntre: http://snl.no/tuntre
"Tuntre, også kalt vettetre, tussebjørk eller vettebjørk, opprinnelig hellig tre som vokste der haugebonden eller rudkallen var begravd, ofte på gamle gravhauger. Så lenge treet ikke ble skadet med skarp redskap, vernet det gården mot ulykker, og det ble gjerne ofret til det, bl.a. til jul. Senere er ordet tuntre oftest brukt om et tre som er plantet i gårdstunet."
Hei Frodor, takk for svar.
Så du mener at man ikke får definert trær som Merketre nå til dags?
Slik som du skriver så leser jeg det slik at Merketreets eneste(?) verdi/funksjon er for grensemarkering?
Har du noen kildehenvisning til dine innspill rundt Merketrær?
_________________________________________________
Ikke fagmann på noe nyttig men kunnskapssøkende
Eg har lest ein del oppmålingar frå 1800-talet - det kom eit par viktige jordskiftelover som utløyste mykje utskifting med tilhøyrande oppmåling og definering av grenser. Då kunne det vere at eit godt rotfesta tre passa som grensemerke. Det ville vere minst like godt som nedsette grensesteinar. Dersom treet kom bort etter 2-3-400 år, måtte ein finne ut kvar det stod, anten etter fysiske restar eller ved vitne, og så lage eit nytt grensemerke på same stad.
Slike merketre har altså fått unnatak i grannelova. Det fortel ikkje at det er vanleg, eller at nyare tids oppmåling har brukt slike tre. Men det fortel at det finst, og då kan dei ikkje berre kappast ned.
Det offentlige ønsker at alt skal måles opp med moderne metoder. Derfor kan man ikke opprette nye merketrær osv. Det man gjør, er å rekvirere oppmåling fra kommunen. De finner da fram alle gamle papirer på eiendommen og innkaller også naboer til selve oppmålingen.
Selv om trærne for lengst er borte, kan landmåleren finne gode indikasjoner på hvor grensene skal gå. Dette er f.eks. teigdeler som er målt opp tidligere, merkesteiner, avstandsangivelser, areal og ikke minst kjente punkter (bekk, vei osv).
Jeg hadde akkurat oppmåling på hytta mi, og det var imponerende å se hvordan landmåleren var i stand til å finne grensene.
Med en veldig avansert gps plottes grensene inn på kommunens eiendomskart. Deretter har gamle merkesteiner, trær, skylddelingsforretninger utspilt sin rolle.
Ved dyktighet, avertissement i lokalavisa og en gammel pensjonist som tilfeldigvis leste dagens avis, så ordnet det seg.
Lesson learned: De av dere som har usiker grenser av typen merketre, kryss meg her og der, ... se til at dere enten får det målt opp og inn i kartverket, eller i det minste, lager skikkerlige dokumenter, foto, målninger som kan forstås av andre om 100 år.