Åja, "sikling" er en fornorskning av tysk "Ziehklinge", dra-sverdblad?
Og de som lurer på hvorfor "dørslag" ikke er en slags dør men noen man bruker for å skille mat fra kokevannet, opprinnelsen er sannsyngligvis tysk "Durchschlag".
Signatur
Bor i horisontaldelt tomannsbolig fra 1948 i Tromsø. Utdannet geolog, jobber i med gravesøknader i kommunen.
Ut fra bildene her så er i alle fall skuffefrontene finért. Virker som det midterste er "pyramidefinér", som er en type mahogny som gir en spesiell dybdeeffekt. Kantene kan være mahogny eller noe annet. Bordplaten er det verre å si noe om, men omrammingen virker mer som finér mens det midterste ser ut som malt på etter eller annet underlag. Mest sannsynlig finér det også, ellers hadde det neppe fungert som skriveunderlag pga nivåforskjell.
Sikling er forøvrig et utmerket redskap for å finne ut hva dette er, men absolutt ikke noe enkelt å jobbe med. For det første så er de man får kjøpt på fargehandelen som oftest for bløte og vanskelig å holde skarp. Stålet skal være ganske stivt og det er viktig å slipe det ofte. Det gjøres best på en fin smergelskive og avsluttes på et bryne. Ytterkantene skal slipes svakt ned slik at man ikke risikerer at de lager striper i underlaget. All sikling skal foregå i treets/finérens retning. Siklinger med bue brukes kun på tilsvarende underlag, altså utskjæringer og profiler.
Overflatebehandling her er mest trolig beis og celluloselakk, men kan også være shellakk. Det siste anbefales ikke for amatører og celluloselakk er heller ikke det enkleste å jobbe med. Skal dette pusses opp som et bruksmøbel så kan det gå både med vannbasert og polyurethanlakk. Men det er viktig å få vekk all lakk i underlaget, kontroller ev med en litt fuktig klut etter pussing - da vil gammel lakk stå fram som gule partier.
Jeg vil vurdere dette som et krevende møbel å pusse opp. Hvis det kun er skuffene som har finért overflate så kan du ev ta dem med til et verksted og få et prisoverslag på kun reparasjon/finéring og ta pussing og ev lakkering selv. Men den finéren er ikke helt enkel å få tak i, sist jeg var borti den var den i form av noe overlagret fra pianoproduksjon på -60-70-tallet.
Korrigering: Etter å ha zoomet litt i disse bildene så må jeg medgi at teorien til KjellTS og Stefflus har noe for seg. Men underlaget er likevel mest sannsynlig finer, siden der ikke fremkommer noen sprekker i underlaget. Da faller den antikvare verdien en del og jeg ville vurdert det som at man sto friere ved restaureringen.
Signatur
Selvstendig flisespikker og eplenerd. Rehabilitert trefunkis i Bergen.
Enig at underlag er trolig finer, men det er veldig lett å bli lurt av denne spesielle malingsteknikken, har noen få slike flater etter besteforeldre og jeg trodde alltid at dette var årringer i tre inntil jeg ble fortalt noe annet.
Men underlaget er likevel mest sannsynlig finer, siden der ikke fremkommer noen sprekker i underlaget.
Stilarten har noe ubestemmelig Historismeaktig mishmash over seg, så jeg gjetter at vi er i perioden 1880-1920 litt avhengig om vi er i by eller land. Godt utvalgt stavlimt blindtre kan like godt være forklaring på manglende sprekker. Jeg ser ikke at de skulle gidde å finere før de malte. En slik finer bidrar lite strukturelt sett, alle kvaliteter bor i underlaget. Bildene antyder en hel del som kunne blitt sagt mye om, men jeg tror vi er flere som ønsker oss fasit i form av klare nærbilder.
Er uening i at sikling er så vanskelig å bruke. Jeg har lært å bruke og behandle den av en eldre kar, som sikkert har brukt verktøyet i 50 år. Jeg holder siklingen med begge hender og presser med tomlene mot metallet slik at det står ørlite i spenn. Noen drar siklingen, noen foretrekker å skyve. Jeg er enig i at den blir fort sløv, men det tar ikke lange stunda å fikse det. Jeg sliper den ikke, men spenner den fast i skrustikka og drar ei flatfil langsetter eggen til jeg kjenner at det "hugger". Så har jeg lært at gradene ikke skal brynes bort, og har jo erfart i praksis at dette fungerer best.
Så har jeg lært at gradene ikke skal brynes bort, og har jo erfart i praksis at dette fungerer best.
Riktig. Gradene virker som en mikro-kniv. Du skal gjerne gå over flaten med et herdet stål. Jeg vet ikke hva det kalles på norsk, men på engelsk kalles det burnishing. Det hjelper til å lage en nesten usynlig grad i hele lengden. Det fjerner ikke stål, men "skviser" det.
Signatur
Det er ikke noe som er umulig. Det er bare en mulighet til å lære noe nytt.
Jeg lærte i sin tid å trekke et herdet stål litt på skrå mot siklingens kant for å fremtvinge en svak grad. Denne graden er siklingens egg som skraper av emnet. Når graden er slitt ned, må siklingen settes opp på nytt. Vi brukte flatfil.
Høres ut som det trengs en siklingstråd. Forøvrig er lakksikling uten ro. Og sikling uten ro eller et glasskår regnes som 'ekte sikling', mens sikling med ro/grad har mer til felles med en høvel. De henholdsvis skraper og skjærer. Den aller mest vriene veden kan bare skrapes.
Er uening i at sikling er så vanskelig å bruke. Jeg har lært å bruke og behandle den av en eldre kar, som sikkert har brukt verktøyet i 50 år. Jeg holder siklingen med begge hender og presser med tomlene mot metallet slik at det står ørlite i spenn. Noen drar siklingen, noen foretrekker å skyve. Jeg er enig i at den blir fort sløv, men det tar ikke lange stunda å fikse det. Jeg sliper den ikke, men spenner den fast i skrustikka og drar ei flatfil langsetter eggen til jeg kjenner at det "hugger". Så har jeg lært at gradene ikke skal brynes bort, og har jo erfart i praksis at dette fungerer best.
Det var nettopp det som var poenget - sikling bør læres. Og det er ikke særlig verre enn at en som har peiling viser og forklarer. Men det er det ikke nødvendigvis hvermannsen som kan.
Sikling kan selvfølgelig settes opp med forskjellig redskap, men jeg har for det meste brukt en fin smergelskive. Da må også skiven være bra og helst ikke brukes til særlig annet. Fil er sikkert greit nok - det viktigste er at man ikke får sår i kanten som igjen kan lage striper i underlaget.
Til slutt kan det være verdt å nevne at en ny sikling vanligvis er rektangulær og at det er kortsidene man bruker for å fjerne lakken. Man kan også bruke siklingen til å fjerne nupper etter noen strøk med lakk, men da brukes langsidene og man bør være svært forsiktig med å legge noe særlig press på siklingen. Sånn har i hvert fall jeg gjort det - helt uten svennebrev i samme...
Signatur
Selvstendig flisespikker og eplenerd. Rehabilitert trefunkis i Bergen.
https://www.amazon.com/Crown-Tools-Scraper-Burnisher-Clifton/dp/B00EW6N9VA
Eller søk på "cabinet scraper" eller "Ziehklinge"
Og de som lurer på hvorfor "dørslag" ikke er en slags dør men noen man bruker for å skille mat fra kokevannet, opprinnelsen er sannsyngligvis tysk "Durchschlag".
Sikling er forøvrig et utmerket redskap for å finne ut hva dette er, men absolutt ikke noe enkelt å jobbe med. For det første så er de man får kjøpt på fargehandelen som oftest for bløte og vanskelig å holde skarp. Stålet skal være ganske stivt og det er viktig å slipe det ofte. Det gjøres best på en fin smergelskive og avsluttes på et bryne. Ytterkantene skal slipes svakt ned slik at man ikke risikerer at de lager striper i underlaget. All sikling skal foregå i treets/finérens retning. Siklinger med bue brukes kun på tilsvarende underlag, altså utskjæringer og profiler.
Overflatebehandling her er mest trolig beis og celluloselakk, men kan også være shellakk. Det siste anbefales ikke for amatører og celluloselakk er heller ikke det enkleste å jobbe med. Skal dette pusses opp som et bruksmøbel så kan det gå både med vannbasert og polyurethanlakk. Men det er viktig å få vekk all lakk i underlaget, kontroller ev med en litt fuktig klut etter pussing - da vil gammel lakk stå fram som gule partier.
Jeg vil vurdere dette som et krevende møbel å pusse opp. Hvis det kun er skuffene som har finért overflate så kan du ev ta dem med til et verksted og få et prisoverslag på kun reparasjon/finéring og ta pussing og ev lakkering selv. Men den finéren er ikke helt enkel å få tak i, sist jeg var borti den var den i form av noe overlagret fra pianoproduksjon på -60-70-tallet.
Korrigering: Etter å ha zoomet litt i disse bildene så må jeg medgi at teorien til KjellTS og Stefflus har noe for seg. Men underlaget er likevel mest sannsynlig finer, siden der ikke fremkommer noen sprekker i underlaget. Da faller den antikvare verdien en del og jeg ville vurdert det som at man sto friere ved restaureringen.
Stilarten har noe ubestemmelig Historismeaktig mishmash over seg, så jeg gjetter at vi er i perioden 1880-1920 litt avhengig om vi er i by eller land.
Godt utvalgt stavlimt blindtre kan like godt være forklaring på manglende sprekker.
Jeg ser ikke at de skulle gidde å finere før de malte. En slik finer bidrar lite strukturelt sett, alle kvaliteter bor i underlaget.
Bildene antyder en hel del som kunne blitt sagt mye om, men jeg tror vi er flere som ønsker oss fasit i form av klare nærbilder.
Riktig. Gradene virker som en mikro-kniv.
Du skal gjerne gå over flaten med et herdet stål. Jeg vet ikke hva det kalles på norsk, men på engelsk kalles det burnishing. Det hjelper til å lage en nesten usynlig grad i hele lengden. Det fjerner ikke stål, men "skviser" det.
Har ts glemt oss?😇
Det var nettopp det som var poenget - sikling bør læres. Og det er ikke særlig verre enn at en som har peiling viser og forklarer. Men det er det ikke nødvendigvis hvermannsen som kan.
Sikling kan selvfølgelig settes opp med forskjellig redskap, men jeg har for det meste brukt en fin smergelskive. Da må også skiven være bra og helst ikke brukes til særlig annet. Fil er sikkert greit nok - det viktigste er at man ikke får sår i kanten som igjen kan lage striper i underlaget.
Til slutt kan det være verdt å nevne at en ny sikling vanligvis er rektangulær og at det er kortsidene man bruker for å fjerne lakken. Man kan også bruke siklingen til å fjerne nupper etter noen strøk med lakk, men da brukes langsidene og man bør være svært forsiktig med å legge noe særlig press på siklingen. Sånn har i hvert fall jeg gjort det - helt uten svennebrev i samme...