Husk at du skal kunne bære store ting som sofa og senger mellom etasjene.

jeg har vindel trapp som hovedtrapp, funker greit, er forøvrig 140cm brei (dvs ca 60cm  trinn)

har fått opp alt mulig rart (dobbelt seng, 3seter sofa, elipse maskin multigym), men bør være demonterbart da :P

gjorde det mest pga fikk da plass til inngangsdør ved siden av bånn av trappa, så opprinnelig gang kan bli soverom

ved evnt akutt sykdom så er det nok ikke akkurat en fordel, men finnes da alltids alternative løsninger, har fått opp stive madrasser på 75x 2m så skal vell la seg gjøre å få ned en båre.

Det er krav om at hovedtrapp skal ha rette løp. Dvs at vindeltrapp ikke er godkjent som hovedtrapp.

Det kan synes som om trinnbredde i en spiraltrapp skal være fra 90 cm og til 1,15 m. Dvs at 60 cm trinn er for lite.

Ville aldri hatt vindeltrapp.

incognito Sunday, September 2, 2012

Det er krav om at hovedtrapp skal ha rette løp. Dvs at vindeltrapp ikke er godkjent som hovedtrapp.

Du har sikkert rett, men da er det pussig at når hovedtrappa er stengt av ild, så er den snurreståltrappa på baksiden tilstrekkelig?

Tja, det er jo ikke jeg som lager reglene så det kan jeg ikke uttale meg om. Men det finnes sikkert mange konstellasjoner hvor alle hovedtrapper brenner og kun vindeltrapp kan brukes ja, om den finnes da.

Og så kan det jo hende at det brenner slik at vindeltrappen er den eneste som ikke kan brukes, og da er det jo OK.

Litt seriøst, poenget med at vi har trappeformel og krav om at hovedtrapp skal være rett, ha en viss bredde og høyde på opptrinn har med at det er behagelig å gå i, det er sikkert, det er lettere å transportere ting i en slik trapp og den er lettere ved f.eks evakuering.

Jeg forstår at mange synes byggereglene er teite. Ønsker man en forandring er det bare å ta kontakt med Sintef og myndighetene og leghge frem beviser og annen dokumentasjon  på at ens egne ideer er bedre og sikrere.

Incognito; hvilked regelverk sier at en skal ha rettløpstrapp? Du pleier jo ikke komme med udokumenterte påstander, så det stemmer sikkert. Men jeg finner ikke det i regelverket. Nå sitter jeg på en noen år gammel Byggforskserie, der er det ikke krav, men det burde vel vært hjemlet i TEK hvis det setemmer at det er krav?

Jeg synes det er interessant at jeg som normalt sett skriver om regleverk og dokumenterer er den som må dokumentere alt det jeg skriver.

Hvilken interesse skulle jeg ha av å skrive feil i en slik setting? Jeg har da personlig ingen interesse av hva slags trapp andre har i huset sitt, eller interesse av å lage vanskeligheter.

Jeg innbiller meg at en del har en interesse av å vite om et regelverk, selv om det ikke virkeler slik, og derfor tillater jeg meg å skrive om det.

Dersom man ikke liker lover og regler er det jo bare å se bort i fra det.

Og siden du føler at jeg må dokumentere så er dette et utklipp fra EN OPPDATERT byggforskserie.

1 Definisjoner

11 Hovedtyper

– Trappeløp: en ubrutt serie med trinn

– Trapp: ett eller flere trappeløp, inklusive trappeavsatser (reposer), som forbinder to eller flere etasjer

– Rettløpstrapp: et trappeløp som består av bare rette trinn, se pkt. 12

– Svingt trapp: et trappeløp hvor ett eller flere trinn ikke er rette. Svingte trapper kan svinge i én eller begge ender, de kan svinge midt på eller hele løpet kan svinge.



12 Trappedeler

Gangtrinn, stusstrinn, inntrinn, trinndybde, opptrinn, trinn-nese og stigningsvinkel er definert i fig. 12.

– Rett trinn: gangtrinn hvor forkanten på trinnet er parallell med forkanten på trinnet over

– Vange: bærende element som vanligvis avgrenser sidene på gangtrinnene. I trapper hvor trinnene krager ut, kan linja som avgrenser siden av gangtrinnene likevel kalles vangelinja.

– Yttervange: vangen i yttersvingen av en svingt trapp. Kalles også veggvange

– Frivange: vangen i innersvingen av en svingt trapp. Kalles også innervange eller framvange

– Trappeøye: den vertikale "luftsøylen" innenfor frivangen i en svingt trapp. Brukes også om sentret for trappas sving, som normalt ligger midt i trappeøyet

– Repos: plan mellom to trappeløp

– Etasjerepos: repos på samme nivå som etasjegolvet. Kalles også landingsplan

– Mellomrepos: repos mellom to etasjer. Kalles også hvileplan



13 Trappekategorier

– Hovedtrapp: hovedtrappeatkomsten til en bruksenhet (bolig, butikk, kontor o.l.)

– Bitrapp: andre trappeatkomster til en bruksenhet enn en hovedtrapp

– Interntrapp: trapp innenfor en bruksenhet

– Kjeller-/loftstrapp: interntrapp til et plan i boligen hvor det ikke er innredet rom for varig opphold.

Hovedtrappeatkomsten mellom etasjer i store bruksenheter må oppfylle kravene til hovedtrapp, dersom det ikke er inngang direkte fra terreng til hver etasje. I brannsammenheng anses slike trapper likevel som interntrapper.



2 Overordnede krav og anbefalinger

21 Forskriftskrav til utforming

De overordnede kravene i TEK er at trapper skal kunne nyttes til sitt forutsatte formål uten at de medfører fare for personer, samt at de skal være lette å gå i.

Funksjonskravene i TEK er:

– Hovedtrapp skal ha rette løp, samt tilstrekkelige hvileplan til at trappa er egnet for bevegelseshemmede.

– Trapper som er høyere enn én normal etasje, og i alle fall trapper som er høyere enn 3,5 m, skal deles med reposer som er store nok til å stanse fall. Dette gjelder også for spiral- og spindeltrapper. For reposlengde, se pkt. 52 og 53 for rettløpstrapper og pkt. 65 for trapper med svingt løp. Repos må ha bredde som er minst like stor som trappas bredde.

– Trapper og repos skal ha tilstrekkelig fri høyde til å være sikre å bruke, se pkt. 45.

– Trappebredden skal være tilpasset trappas utforming og forventet transport i trappa, inkludert rømning av personer. Hovedtrapp og interntrapp som er eneste atkomst til en etasje, skal være tilrettelagt for transport av flyttelass og transport ved sykdom. Se pkt. 44 og pkt. 52, 54 og 63. Dette betyr at alle etasjer som ikke har enkel adgang fra terreng eller ikke kan nås med tilstrekkelig stor heis, skal ha adgang via minst én trapp som er tilrettelagt for nevnte transport.

– Trapper skal ha sikker avgrensning. Legg særlig vekt på at barn ikke kan falle gjennom åpninger. Se pkt. 7.

– Trapper skal ha solid og god håndlist på begge sider. Hovedtrapper skal ha håndlist i to høyder på begge sider. Se pkt. 72.

– Trapper skal ha jevn og forsvarlig stigning. Se pkt. 41.

– Opptrinnene skal være mest mulig like i hele trappa.

– Inntrinnene skal være mest mulig like i hele trappa. I alle trapper bør inntrinnet være minst 250 mm i ganglinja, jf. veiledningen til TEK. Se pkt. 42. I svingte trapper skal inntrinnene i indre ganglinje, se pkt. 623, være tilstrekkelig store til at trappa er god å gå i (jf. veiledningen til TEK: minst 150 mm).

– Trapper skal være mest mulig skli- og snublesikre. Se pkt. 46.

For krav til trapper som inngår i en rømningsvei, se Planløsning 321.036.

Ah-ha. ser det er en begrepsforrvirring her.
Det TS spør om er vel egentlig en interntrapp, altså mellom etasjene innen en bruksenhet. Dersom denne antagelsen er korrekt, så skulle vel vindeltrapp være OK.