Synes det er litt uklart formulert her, hva om man har innskuddsbasert pensjon igjennom arbeidsgiveren? Det er ikke endel av den offentlige pensjonen, men det er jo heller ikke en "aktiv sparing" som sådan.

Jeg sparer i eiendom. Hvis jeg får noen annen pensjon blir det en overraskelse, politikere, banker og finansfolkene klarer nok å rote bort pengene eller stappe det i sine egne lommer. Jeg leste en rapport fra LO for noen år siden. Den var ikke hyggelig lesning.

Har hittil satset på pensjon gjennom arbeidsgiver. Men må si jeg er skeptisk på innskuddspensjon og også staten sitt pensjonsfond. All pensjon blir bygget opp rundt aksjer, ikke bra. Det er vel på tide å tenke alternativt. Eiendom kan være ett alternativ, men jeg ville følt meg tryggere med god gammeldags banksparing. Jeg vurderer å starte med noe på si og la overskuddet bli i bedriften inntil pensjonsalder Evt ta det ut og sette pengene i banken. Skremmende å basere alt i aksjer.

ATWindsor Sunday, March 4, 2012

Synes det er litt uklart formulert her, hva om man har innskuddsbasert pensjon igjennom arbeidsgiveren? Det er ikke endel av den offentlige pensjonen, men det er jo heller ikke en "aktiv sparing" som sådan.

Endret! Stemmene ble nullstilt. Jeg vurderer pensjonssparing i banken, men usikker på om  høyrentekonto er tingen, eller obligasjoner - der kan man også velge mellom høy og lav risiko.

Skal man spare i banken, så må man få høyere avkastning enn det man får på boliglånet sitt (gitt at man har lån). Hvis ikke vil det lønne seg å betale ned gjeld. Selv sparer jeg i aksjefond med 80% aksjer og 20% renter (kombinasjonsfond). Dette er penger som står fritt til uttak akkurat når jeg måtte ønske, men planen er at disse skal stå og godgjøre seg i mange år fremover. Setter av fast beløp hver måned, så "glemmer" jeg dem. Har man langt tidsperspektiv vil det trolig alltid lønne seg med fondssparing i følge "ekspertene". Så må man heller være litt bevisst når man nærmer seg pensjon, og sikre gevinsten når verdien er god slik at man ikke må realisere når man er inne i en nedgangsperiode. Planen er da å overføre midlene til noe som svinger langt mindre, feks 10% aksjer og 90% renter, evt noe enda sikrere. Er nå 32 år, og innser at skal jeg få noe pensjon jeg kan ha det greit med, må jeg ta noen grep selv!

Jeg nærmer meg 30 og har brukt en del tid i det siste på å se på pensjonssparing. Jeg er helt enig med "Sør" at man må ta grep selv for å sikre seg. De fleste antyder vel at dagens pensjonssytem ikke er bærekraftig i fremtiden, så jeg går utifra at standard-pensjonsmodellen vil endre seg i vår disfavør før pensjonsalder.

Har hatt noen samtaler med finansrådgivere(selgere), som anbefaler at jeg sparer i fond og aksjer istedet for å betale gjeld. Jeg har valgt motsatt strategi, gått over til rammelån og dytter alt jeg ikke bruker inn i lånet istedet for på hørentekonto eller aksjer og fond. De månedlige avdragene blir stadig mindre, så jeg ser allerede effekten. En stor fordel slik jeg ser det med en gjeldsfri eiendom er at selv om eiendomsmarkedet eller finansverdenen kollapser, så kan du faktisk bo der likevel.. Når lånet (om ikke så lenge) er borte, vil kjøpekraften min øke kraftig og da skal jeg begynne å se på andre investeringer. Jeg er litt nyskjerrig på om pensjonsparing i utlandet er et alternativ, de har jo superannuation o.l. overalt, men det er vanskelig å få sammenlignbare tall for å forstå om det lønner seg.

Historisk har aksjer hatt god avkastning på lang sikt (med mindre man er Japaner, den japanske NIKKEI-indeksen var ca 4 ganger så høy i 1990 som den er nå....). Men det avhenger også litt hvilken periode man ser på for hva avkastningen faktisk blir. De brede amerikanske indeksene (S&P 500 f.eks) er nå på 1998-nivå (og lavere enn den var på forrige topp i 2007). På en annen side er den nesten 4 ganger så høy som den var på begynnelsen av 90-tallet. I Norge ser det betydelig bedre ut.

De fleste som eier bolig vil være i den situasjon at de har stor formue når de nærmer seg pensjonsalderen. Gjelden er borte og selv om boligprisutviklingen "kun" har vært i tråd med inflasjonen sitter man på store verdier. Denne kan realiseres når man ikke trenger så mye plass - det går selvsagt utover arvingene, men det kan også diskuteres hvor mye arv barna trenger om de er i 40-50-årene når foreldrene går i penalet.

Jeg sparer i fond og konto, i tillegg til at jeg har statens pensjonskasse og en del fripoliser. Jeg håper det er nok når jeg en gang kommer dit at tiden er inne

ja. fond

Godt poeng det med at renta på boliglånet er høyere enn renta på vanlig sparing.. Så da må man ta litt risiko, for å få noen nytte av langsiktig sparing.

Min plan A er å sette ned nedbetalingstida på huset til 20 år, da kan man fort spare en million, i forhold til 30 år.

Så er neste skritt å sette opp et realistisk budsjett, som også må etterleves. Det skal ikke være for stramt, men sånn så man må tenke seg litt ekstra om før man kjøper smått og stort.

Som en del av budsjettet bør det også være satt av til kortsiktig sparing, til ferieturer og annet.

I tillegg bør man ha en buffer til uforutsette utgifter som bilreparasjoner, hvitevarer som kræsjer m.m.