Ok at det blir lettere......men ikke helt som jeg tenkte
Tenkte at nå får jeg 5000 kr for å fjerne oljekamin og glassfibertanken i kjelleren........ Dessverre må det være kvittering /faktura fra firma som har utført arbeidet, så da blir ingenting fjernet med det første........

Samme sak irriterer jeg meg over - gjør man noe selv, eller oppgraderer med produkter som er nyvinninger (og dermed ikke i salg hos norske selskaper), får man ikke støtte.

Jeg kan i stor grad forstå deres frustrasjon, kjenner på det selv fordi jeg er i planleggingsfasen i forbindelse med oppussing og liker helst å gjøre tingene selv. Nordmenn er jo unike i verdenssammenheng når det gjelder andelen som eier bolig som jeg tror gjennspeiler seg i at det er gode tradisjoner for å pusse opp boligen selv(fins sikkert en haug med andre argumenter også ). På den andre siden så kan jeg skjønne at det er utfordringer knyttet til forvaltning av en slik løsning hvis ikke arbeidet skjer gjennom et registrert foretak. Jeg tror vel vi er enige hvis man sier at det hadde bydd på problemer hvis privatpersoner skulle føre timer på oppussing(gitt at støttesatsen er slik den er i dag med maks støttebeløp og maks dekningsprosent). Hadde nok blitt lite akkordjobbing da Jeg tror nok også man håper på å utnytte bieffekten ved at det potensielt kan redusere svart arbeid. Når det gjelder krav til utførelse så har det jo ført til mange hete debatter blant annet her på forumet, men jeg tror vel man kan si at i snitt så greier nok en håndverker(som praktiserer sitt håndverk) å utføre en jobb bedre enn en privatperson eller ufaglært. Dette gjelder jo ikke alle tiltakene som er listet men for eksempel montering av varmepumpe eller solfangere.

I ditt case Finnmark4ever så gir det ikke bare en potensiell miljøgevinst, men det reduserer også en miljørisiko. Således kunne jeg ønsket meg at dette tiltaket hadde en panteordning på lik linje med biler(som kanskje ikke er så langt unna det du så for deg).

Når det gjelder nyvinninger Petterg så er jeg i utgangspunktet enig med deg. Det er synd at slikt ikke premieres, men andelen med "first movers" er relativt lav og etter min mening så burde det ha vært en form forkvalitetssikring hvis man skulle innlemmet denne typen løsninger. Spørsmålet blir da om OED er villig til å betale for byråkratiet rundt dette eller som man skal legge pengene i å nå ut der det er et større volum.(les: potensielt større reduksjon av klimagassutslipp)

Mvh

Folke

Solfanger bør hvem som helst, som gidder å bruke litt tid på å sette seg inn i ting få til like bra som en håndtverker. Problemet i mange tilfeller, er at amatøren kan bruke så lang tid han vil på å få til noe, mens håndtverkeren skal helst ikke fakturere alt for mange timer, da blir det for dyrt.

Målsetningen med Enova skal være å bidra til løsninger som på sikt krever mindre energi, men man kan lure på om ikke det heller er en støtteordning for firma som leverer slike tjenester.

Eksempel:
-Importerer man en solfanger og monterer selv : 0 støtte
-Betaler man et firma som driver med solfangere for å montere akkurat samme biter : Godkjent for støtte.

Resultatet energimessig er akkurat det samme, men ordningen oppfordrer bare i enda større grad til at folk ikke skal gjøre ting selv.

Endringen som er kommet er for all del velkommen, men jeg syns det er en del igjen.

Som tilbyder av fjerning av oljetanker er jeg selvsagt positiv til støtten, men syns fortsatt at man som et minimum burde få støtten til dokumenterte utgifter for oppgraving, transport, deponering og tilbakefylling.

Når det gjelder krav til utføring, proff vs dedikert selvbygger, ny teknologi osv. Det er vel ganske mange eksempler på at det er privatpersonen som har lest i flere uker, kanskje til og med år på det han ønsker å utføre som ender opp med å betale for å utdanne den faglærte. Kvittering på utstyret overgår ofte sum for å få maks uttelling på tilskuddsordningen. Er ikke det nok?

frodes Wednesday, January 7, 2015

Solfanger bør hvem som helst, som gidder å bruke litt tid på å sette seg inn i ting få til like bra som en håndtverker. Problemet i mange tilfeller, er at amatøren kan bruke så lang tid han vil på å få til noe, mens håndtverkeren skal helst ikke fakturere alt for mange timer, da blir det for dyrt.

Ok, kanskje ikke det beste eksempelet og jeg bestrider ikke at det er utfordringer knyttet til utførelse

frodes Wednesday, January 7, 2015

Målsetningen med Enova skal være å bidra til løsninger som på sikt krever mindre energi, men man kan lure på om ikke det heller er en støtteordning for firma som leverer slike tjenester.

Eksempel:
-Importerer man en solfanger og monterer selv : 0 støtte
-Betaler man et firma som driver med solfangere for å montere akkurat samme biter : Godkjent for støtte.

Problemet med Enova sin målsetning er etter mitt syns måten det blir målt på. Enova må svare for sin overordnede(OED), her er det energi-/utslippsreduksjon per investerte krone(støttekrone) som gjelder. Med andre ord "Bang for the buck". Dette er grunnen til at den største andelen av de pengene som vi(forbrukerne) betaler inn via nettleien går til tiltaksstøtte på næringsbygg og ikke boligbygg. Det gir kanskje størst reduksjon men oppleves for meg som boligeier som urettferdig.

Når det gjelder støtte for arbeid utført av håndverker versus ikke støtte for selvgjort utførelse så kan man se det på flere måter. Vi er et samfunn med inntekter og utgifter og således er ikke støtten noen gratis gavepakke fra staten, pengene må hentes fra et sted. Uansett hvordan pengene forvaltes så finnes det ikke èn måte å løse dette hvor alle blir fornøyd. Det overordnede målet(selv om det ofte kan føles veldig fjernt) og roten til dette er jo å sikre vår fremtid og eksistens her på jorden og således har vi alle et miljøansvar å ta(nei, jeg jobber ikke for Bellona eller Naturvernforbundet ) Fra et forbruker ståsted så ønsker man jo selvsagt å oppnå størst mulig støtte, men er samfunnet villig til å betale ut støtte når ikke noe av pengene faller tilbake til samfunnet(ref: import)? Hvor er balansen mellom investerte penger og miljøansvar? Jo mer jeg tenker på så er dette egentlig staten sin "wrapping" for å lokke frem handling ved at man "får" penger. I realiteten så er dette et lån med lang tilbakebetalingstid og høy rente(ref: forvaltning av ordningen). Kanskje bare alle skulle ta seg selv i nakken og ta ansvar for miljøet så kunne vi løst dette på en mer kostnadseffektiv måte

frodes Wednesday, January 7, 2015

Som tilbyder av fjerning av oljetanker er jeg selvsagt positiv til støtten, men syns fortsatt at man som et minimum burde få støtten til dokumenterte utgifter for oppgraving, transport, deponering og tilbakefylling.

Enig, dette burde støttes på bakgrunn av redusert miljørisiko.

Mvh
Folke

Energiportalen Wednesday, January 7, 2015

Når det gjelder nyvinninger Petterg så er jeg i utgangspunktet enig med deg. Det er synd at slikt ikke premieres, men andelen med "first movers" er relativt lav og etter min mening så burde det ha vært en form forkvalitetssikring hvis man skulle innlemmet denne typen løsninger.

Enig i at en kvalitetsikring vil være nødvendig og at det vil gi vanskeligere administrasjon. Men det burde være mulighet for å dokumentere virkningen etter at nyvinningen har vært i drift et par år og få støtte basert på det. (Evt om nyvinningen i.l.a den perioden har blitt tilgjengelig på det nasjonale markedet.) Egentlig burde all slik støtte kreve dokumentasjon for effekten den viser seg å ha. Det finnes så mange slurvete håndverkere at ingen støtteordning skulle kunne basere seg på produkt uten å ha en kontroll med monteringen. Det mangler ikke historier om folk som har investert i varmepumpe - og få økt strømforbruk. Om noen år kommer antagelig mange til å oppdage at deres 3-lagsvinduer fra 2015 er montert uten omkringliggende tetting.

Den aller enkleste måten å administrere støtteordning for fungerende tiltak vil være å basere den på energiregningene. Legg på en syk avgift på fyringsolje, og gi støtte basert på hvor mye strømforbruket er redusert sammenlignet med tidligere år.

frodes Wednesday, January 7, 2015

Solfanger bør hvem som helst, som gidder å bruke litt tid på å sette seg inn i ting få til like bra som en håndtverker. Problemet i mange tilfeller, er at amatøren kan bruke så lang tid han vil på å få til noe, mens håndtverkeren skal helst ikke fakturere alt for mange timer, da blir det for dyrt.

Skal man dømme etter hva man ser her på forumet er det et fåtall av proffene som gjør en bedre installasjon av solfangere enn amatørene som gjør samme jobben.

Enova har utbetalt støtte til rundt 400 solfangeranlegg mellom 2008-13. Det er rett og slett ikke veldig mange proffe, som har hatt mulighet til å få erfaring med dette. Erfaring tilsier at de, som installerer solfangere er over gjennomsnittet interessert, har teknisk kompetanse og er rett og slett nødt til å ta anvar under montering og drift. Måten produksjon, salg og montering er organisert (produsent sier farvel med en gang anlegget er ute av salgslokalet, rørleggeren er skeptisk og overlater til boligeier å hente inn info og å koordinere) så må du ha litt Mc Gyver i deg.
Har selv gått til anskaffelse av 470 liter varmelager koblet til masseovn. Planen er å koble til solfanger for tappevannsoppvarming. Det var ikke noen smooth ride med nøkkelferdig anlegg. Som privatperson er du ganske avhengig av å kunne ta del i prosessen. Forhåpentligvis vil mere aktivitet gi mere kompetanse, bedre utarbeidede produkter og flere herr og fru Hvermanser med solfangere på taket.

petterg Thursday, January 8, 2015

Energiportalen Wednesday, January 7, 2015

Når det gjelder nyvinninger Petterg så er jeg i utgangspunktet enig med deg. Det er synd at slikt ikke premieres, men andelen med "first movers" er relativt lav og etter min mening så burde det ha vært en form forkvalitetssikring hvis man skulle innlemmet denne typen løsninger.

Enig i at en kvalitetsikring vil være nødvendig og at det vil gi vanskeligere administrasjon. Men det burde være mulighet for å dokumentere virkningen etter at nyvinningen har vært i drift et par år og få støtte basert på det. (Evt om nyvinningen i.l.a den perioden har blitt tilgjengelig på det nasjonale markedet.) Egentlig burde all slik støtte kreve dokumentasjon for effekten den viser seg å ha. Det finnes så mange slurvete håndverkere at ingen støtteordning skulle kunne basere seg på produkt uten å ha en kontroll med monteringen. Det mangler ikke historier om folk som har investert i varmepumpe - og få økt strømforbruk. Om noen år kommer antagelig mange til å oppdage at deres 3-lagsvinduer fra 2015 er montert uten omkringliggende tetting.

Den aller enkleste måten å administrere støtteordning for fungerende tiltak vil være å basere den på energiregningene. Legg på en syk avgift på fyringsolje, og gi støtte basert på hvor mye strømforbruket er redusert sammenlignet med tidligere år.

Jeg tror kvalitetssikring av utførelse er nøkkelen til suksess her, men det bør nok gjøres en kost/nytte vurdering hvor man finner et nivå som ikke gir for mye byråkrati, med andre ord generalisere litt.

Når det gjelder å basere støtte på dokumentert virkning så byr dette på store utfordringer fordi det er så mange faktorer som påvirker. Du har helt rett i at det er mange som har investert i varmepumpe og fått økt energibruk i etterkant, men det er ikke gitt at dette skyldes feilmontering. En undersøkelsen utført av SSB viser at ca 50 %(tror det var på det nivået) av de som har installert varmepumpe opplever liten eller ingen reduksjon av energibruken. Undersøkelsen peker på at at dette i hovedsak skyldes endret adferd, med andre ord har de tatt ut besparelsen i økt komfort/innetemperatur. En tommelfingerregel er at hvis du øker innetemperaturen med en grad så øker du energibehovet til oppvarming med 5 %. Uansett om det er varmepumpe eller andre tiltak så er det vanskelig å måle en reell besparelse med mindre man rigger boligen med store mengder måleutstyr for å fange opp adferdsmønster. Hvis man i tillegg utfører flere tiltak i kombinasjon så kan det være vanskelig å skille på hvilket tiltak som faktisk bidrar til besparelse. Utover dette så vil det også være variasjoner i klima fra år til år. Dette kan til en viss grad fanges opp ved bruk av graddagstall(faktor som benyttes til å justere for variasjon i klima fra år til år). Denne faktoren finnes ned på kommunenivå, men det vil kunne være relativt store variasjoner i klima selv innfor en kommune.

I en drømmeverden(min hvertfall ) så skulle alt energikrevende utstyr som benyttes i en bolig ha en innbygd device som kunne "snakket" med en sentral enhet som logger aktivitet. Hvis dette hadde vært koblet opp mot en lokal værstasjon(montert utenfor boligen) så kunne man fått et ganske nyansert bilde av energibruken. Dette er teknologi som finnes i dag(men skulle vært ferdig integrert i utstyret) som foreløpig er for kostbart til at det benyttes i særlig grad i boliger. Kommer hvis oss opp på dette nivået så kan man kanskje begynne å snakke om at tiltak kan være støtteberettiget basert på målbar effekt Med den utviklingen vi har innenfor elektronikkbransjen så trenger det ikke å ta så alt for mange år før dette er på et aksetabelt kostnadsnivå. Kanskje man kunne begynt med EPC(Energy Performance Contracting) for boligeiere også

Mvh

Folke