Hei Tovas, frodes og Rolfy, det er jo nettopp derfor vi må begynne å tenke i andre baner. All statistikk viser at vi bruker mer energi til tross for at vi ønsker å redusere energiforbruket. I tillegg øker antallet mennesker i Norge. Det betyr større energiforbruk og enda større topplast dersom vi ikke tenker i nye baner. Ved bruk av alternative energiløsninger som solvarme, pellets, ved, bio, VP, så vill den totale energimengden distribuert gjennom nettet gå ned. Ved å kombinere disse alternative energikildene så vil også spisslastene gå ned. Gjør vi ingen ting, så vil vi fortsette med energimangel, kapasitetsmangel og utbygging av kostbar infrastruktur på bekostning av miljøet. I tillegg er mange av de alternative energiløsningene billigere for forbrukeren enn strøm levert over nettet.
Hei Tovas, frodes og Rolfy, det er jo nettopp derfor vi må begynne å tenke i andre baner. All statistikk viser at vi bruker mer energi til tross for at vi ønsker å redusere energiforbruket. I tillegg øker antallet mennesker i Norge. Det betyr større energiforbruk og enda større topplast dersom vi ikke tenker i nye baner. Ved bruk av alternative energiløsninger som solvarme, pellets, ved, bio, VP, så vill den totale energimengden distribuert gjennom nettet gå ned. Ved å kombinere disse alternative energikildene så vil også spisslastene gå ned. Gjør vi ingen ting, så vil vi fortsette med energimangel, kapasitetsmangel og utbygging av kostbar infrastruktur på bekostning av miljøet. I tillegg er mange av de alternative energiløsningene billigere for forbrukeren enn strøm levert over nettet.
Det er greit nok, men gjennomstrømsvarmere er ikke spesielt lurt i den sammenheng uansett hvor mye han på dette forumet som selger slike prøver å innbille folk det. Varmetapet i en moderne VVB er ikke allverden. Min taper 2.8kWh/døgn. Det er ikke der slaget står for å si det forsiktig. Rundt halve året går dette uansett til varme i boligen. Dette gir meg 287 liter varmtvann tilgjengelig. Hadde jeg hatt en mindre bereder (200l) ville tapet vært 1.9 kWh / døgn.
Dvs at på et år ville jeg spare rundt 500 kWh på å momentanvarme vann om jeg kun ser på halve året da jeg ikke trenger varme. Det er ganske langt nede på min prioriteringsliste for å redusere mitt strømforbruk. Det ville f.eks være mye lurere å forvarme tappevannet vha en varmepumpe, solvarme eller noe annet for å redusere det totale energiforbruket.
Ser du det fra et solenergi perspektiv så vil du med et middels stort anlegg og tappevann på 40 C, være selvforsynt med solvarme fom. mars til oktober. Dersom temperaturen skal heves til 75 C, så kan et middels solvarme-anlegg dekke hele behovet fom. april til september. Det er mao. 2 hele måneder i forskjell i forhold til at et middels stort solvarme-anlegg kan dekke hele tappevanns-behovet. Dette tilsvarer hhv. 3.400 kWt og 2.430 kWt for en familie på 4 i tillegg til de 500 kWt som du nevnte som varmetap fra berederen. På landsbasis vil dette kunne utgjøre 8,5 Terrawatt-timer bare på tappevann. Som nevnt tidligere i tråden så vil resten av energibehovet lett kunne dekkes med annen alternativ energi og solenergi vil kunne dekke rundt halvparten av energibehovet til tappevann også i perioden oktober tom. februar. I tillegg til disse fordelene, vil du ha mer solenergi tilgjengelig for oppvarming av boligen.
Jeg har en litt todelt mening om elektriske gjennomstrømmingsvarmere.
Å legge opp til å måtte tappe svært høy effekt er mot all praktisk fornuft, slik det har blitt nevnt over.
Jeg har derimot anbefalt enkelte iblant å installere varianter av dette akkurat der de ønsker å ha ekstra varmt vann, typisk i oppvaskkummen eller vasken på vaskerommet.
Poenget er at disse da kun er tenkt som en tilleggsvarming av allerede nokså varmt vann hentet fra akkumulator og produsert mest mulig effektivt fra sol, vp etc. Da kan El-kolben i akkumulatoren settes ned til temperaturer som akkurat kun er høye nok til å sikre nok varmtvann i dusjen, badekaret og alt forbruk ellers av lunkent vann. Tilleggsvarme fra el-kolbe til denne delen av forbruket blir dermed tilnærmet ingenting siden både sol og VP fint kan klare å produsere 40-50 graders vanntemperaturer store deler av året.
Effekten på slike ettervarmere behøver ikke være høy heller, ønskes koketemp må bare vannmengden som tappes reduseres tilsvarende.
Momentanoppvarming av dusjvann kan også være en mer brukbar løsning om det samtidig er installert en effektiv varmegjenvinning fra dusjvannet. Kan effektbehovet reduseres 50-70% slik tilfellet er med gode gjenvinnere, og det i tillegg brukes sparedusj, så er effektbehovet nede i nivåer med mange el-kolber som ellers står installert fra før i de tusen hjem.
PS! Jeg har IKKE startet med salg for Coax ;D Sier heller "Værsågod" til den ivrige represanten om bruksområder hvor dette faktisk kan være et smart valg, fremfor å prøve å innbille verden at dette er noe fantastisk som "alle" burde løpe å kjøpe "just in time!"
Jeg har derimot anbefalt enkelte iblant å installere varianter av dette akkurat der de ønsker å ha ekstra varmt vann, typisk i oppvaskkummen eller vasken på vaskerommet.
Effekten på slike ettervarmere behøver ikke være høy heller, ønskes koketemp må bare vannmengden som tappes reduseres tilsvarende.
Imo. er en vesentlig mangel ved disse at de ikke har en temperaturregulering. Da kan det bli litt vrient slik mange gjør oppvasken: lar skyllevannet tisserenne ned i oppvaskkummen.
Dersom alle kraftmagasiner i Norge var smekkfulle, så ville det for øvrig dekket rundt 80% av Norges årlige elektrisitetsforbruk i et normalår.
Det er ikke riktig. I et normalår produseres det ca 105% av elforbruket i Norge. Vi er netto eksportør av kraft. I et tørrår vil vi ved å utnytte de flerårsmagasiner som finnes også kunne være selvforsynte. Dette er basert på statistikken for elkraftproduksjon for årene 2001-2010.
Bakgrunnen for nettoeksporten er sammensatt av flere faktorer. Husholdningene har hatt en dramatisk reduksjon av sitt elkraftforbruk. Noe kraftkrevende industri er blitt nedlagt. Næringsbygg har begynt å ta enøk på alvor. Nedbørsmengden har økt i perioden. Vi har fått vindmølleparker og mikrovannkraftanlegg. Vi har modernisert turbiner og fallgater. Til sammen er vi nettoeksportører og blir større eksportører for hvert år.
Statistikken for ovennevnte finnes både hos SSB og hos Nord Pool.
Selv om vi er selvforsynte, er overføringskapasiteten både i stamnettet og i lokalnettet fortsatt en flaskehals. Man kan regne på samtidighetsfaktorer så mye man vil, men er det iskaldt og alle skal bruke mye samtidig, blir det et problem hvis en hovedlinje faller ut.
Ikke vet jeg om utstrakt bruk av gjennomstrømsvarmere vil lage problemer, men jeg vet at i Sverige betaler man veldig mye ekstra i fastavgift om man øker kapasiten på inntakssikringene til boligen. I Sveriege leveres en stor del av effekten i nettet fra kjernekraft. I Norge komer det alt vesentlige fra vannkraft. Vannkraft har det gode egenskapen at effekten kan reguleres momentant opp til maks overføringskapasiet. Det er enormt fleksibelt. Mens toppbelastning i Europa for øvrig koster det mangedobbelte pr kWh, er det i Norge ingen stor forskjell. Norge er annerledeslandet også her.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Imo. er en vesentlig mangel ved disse at de ikke har en temperaturregulering.
Enig. De små som man trenger ved vasken har ingen temperaturregulering. Det har kun de større og dyrere modellene.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Dersom alle kraftmagasiner i Norge var smekkfulle, så ville det for øvrig dekket rundt 80% av Norges årlige elektrisitetsforbruk i et normalår.
Det er ikke riktig. I et normalår produseres det ca 105% av elforbruket i Norge. Vi er netto eksportør av kraft. I et tørrår vil vi ved å utnytte de flerårsmagasiner som finnes også kunne være selvforsynte. Dette er basert på statistikken for elkraftproduksjon for årene 2001-2010.
Bakgrunnen for dette er sammensatt av flere faktorer. Husholdningene har hatt en dramatisk reduksjon av sitt elkraftforbruk. Noe kraftkrevende industri er blitt nedlagt. Næringsbygg har begynt å ta enøk på alvor. Nedbørsmengden har økt i perioden. Til sammen er vi nettoeksportører og blir større eksportører for hvert år.
Statistikken for ovennevnte finnes både hos SSB og hos Nord Pool. .......................... Det er enormt fleksibelt. Mens toppbelastning i Europa for øvrig koster det mangedobbelte pr kWh, er det i Norge ingen stor forskjell. Norge er annerledeslandet også her.
Denne fleksibiliteten er årsaken til at vi bygger kraftoverføring til kontinentet. Norsk/Svensk vannkraft brukes som pådrag og også som akkumulator for oveskuddskraft fra kontinentet. I tenkt situasjon (Og det blir gjort er jeg blitt fortalt) reverseres vannkaft med bruk av atomkraft og vindkraft på tider det er overproduksjon av det, og vann pumpes opp i vannmagasiner. Når "tysker" står opp på morgenen så tappes vannet igjen, og "vindkraften" blir brukt . For å utvikle dette kreves større overføringskapasitet, så kraftlinjer kommer det til å bli bygget flere av.
All statistikk viser at vi bruker mer energi til tross for at vi ønsker å redusere energiforbruket. I tillegg øker antallet mennesker i Norge. Det betyr større energiforbruk og enda større topplast dersom vi ikke tenker i nye baner.
Ved bruk av alternative energiløsninger som solvarme, pellets, ved, bio, VP, så vill den totale energimengden distribuert gjennom nettet gå ned. Ved å kombinere disse alternative energikildene så vil også spisslastene gå ned. Gjør vi ingen ting, så vil vi fortsette med energimangel, kapasitetsmangel og utbygging av kostbar infrastruktur på bekostning av miljøet. I tillegg er mange av de alternative energiløsningene billigere for forbrukeren enn strøm levert over nettet.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Det er greit nok, men gjennomstrømsvarmere er ikke spesielt lurt i den sammenheng uansett hvor mye han på dette forumet som selger slike prøver å innbille folk det. Varmetapet i en moderne VVB er ikke allverden. Min taper 2.8kWh/døgn. Det er ikke der slaget står for å si det forsiktig. Rundt halve året går dette uansett til varme i boligen. Dette gir meg 287 liter varmtvann tilgjengelig. Hadde jeg hatt en mindre bereder (200l) ville tapet vært 1.9 kWh / døgn.
Dvs at på et år ville jeg spare rundt 500 kWh på å momentanvarme vann om jeg kun ser på halve året da jeg ikke trenger varme. Det er ganske langt nede på min prioriteringsliste for å redusere mitt strømforbruk. Det ville f.eks være mye lurere å forvarme tappevannet vha en varmepumpe, solvarme eller noe annet for å redusere det totale energiforbruket.
Ser du det fra et solenergi perspektiv så vil du med et middels stort anlegg og tappevann på 40 C, være selvforsynt med solvarme fom. mars til oktober. Dersom temperaturen skal heves til 75 C, så kan et middels solvarme-anlegg dekke hele behovet fom. april til september. Det er mao. 2 hele måneder i forskjell i forhold til at et middels stort solvarme-anlegg kan dekke hele tappevanns-behovet. Dette tilsvarer hhv. 3.400 kWt og 2.430 kWt for en familie på 4 i tillegg til de 500 kWt som du nevnte som varmetap fra berederen. På landsbasis vil dette kunne utgjøre 8,5 Terrawatt-timer bare på tappevann.
Som nevnt tidligere i tråden så vil resten av energibehovet lett kunne dekkes med annen alternativ energi og solenergi vil kunne dekke rundt halvparten av energibehovet til tappevann også i perioden oktober tom. februar.
I tillegg til disse fordelene, vil du ha mer solenergi tilgjengelig for oppvarming av boligen.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Å legge opp til å måtte tappe svært høy effekt er mot all praktisk fornuft, slik det har blitt nevnt over.
Jeg har derimot anbefalt enkelte iblant å installere varianter av dette akkurat der de ønsker å ha ekstra varmt vann, typisk i oppvaskkummen eller vasken på vaskerommet.
Poenget er at disse da kun er tenkt som en tilleggsvarming av allerede nokså varmt vann hentet fra akkumulator og produsert mest mulig effektivt fra sol, vp etc. Da kan El-kolben i akkumulatoren settes ned til temperaturer som akkurat kun er høye nok til å sikre nok varmtvann i dusjen, badekaret og alt forbruk ellers av lunkent vann. Tilleggsvarme fra el-kolbe til denne delen av forbruket blir dermed tilnærmet ingenting siden både sol og VP fint kan klare å produsere 40-50 graders vanntemperaturer store deler av året.
Effekten på slike ettervarmere behøver ikke være høy heller, ønskes koketemp må bare vannmengden som tappes reduseres tilsvarende.
Momentanoppvarming av dusjvann kan også være en mer brukbar løsning om det samtidig er installert en effektiv varmegjenvinning fra dusjvannet. Kan effektbehovet reduseres 50-70% slik tilfellet er med gode gjenvinnere, og det i tillegg brukes sparedusj, så er effektbehovet nede i nivåer med mange el-kolber som ellers står installert fra før i de tusen hjem.
PS! Jeg har IKKE startet med salg for Coax ;D
Sier heller "Værsågod" til den ivrige represanten om bruksområder hvor dette faktisk kan være et smart valg, fremfor å prøve å innbille verden at dette er noe fantastisk som "alle" burde løpe å kjøpe "just in time!"
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Imo. er en vesentlig mangel ved disse at de ikke har en temperaturregulering. Da kan det bli litt vrient slik mange gjør oppvasken: lar skyllevannet tisserenne ned i oppvaskkummen.
Det er ikke riktig. I et normalår produseres det ca 105% av elforbruket i Norge. Vi er netto eksportør av kraft. I et tørrår vil vi ved å utnytte de flerårsmagasiner som finnes også kunne være selvforsynte. Dette er basert på statistikken for elkraftproduksjon for årene 2001-2010.
Bakgrunnen for nettoeksporten er sammensatt av flere faktorer. Husholdningene har hatt en dramatisk reduksjon av sitt elkraftforbruk. Noe kraftkrevende industri er blitt nedlagt. Næringsbygg har begynt å ta enøk på alvor. Nedbørsmengden har økt i perioden. Vi har fått vindmølleparker og mikrovannkraftanlegg. Vi har modernisert turbiner og fallgater. Til sammen er vi nettoeksportører og blir større eksportører for hvert år.
Statistikken for ovennevnte finnes både hos SSB og hos Nord Pool.
Selv om vi er selvforsynte, er overføringskapasiteten både i stamnettet og i lokalnettet fortsatt en flaskehals. Man kan regne på samtidighetsfaktorer så mye man vil, men er det iskaldt og alle skal bruke mye samtidig, blir det et problem hvis en hovedlinje faller ut.
Ikke vet jeg om utstrakt bruk av gjennomstrømsvarmere vil lage problemer, men jeg vet at i Sverige betaler man veldig mye ekstra i fastavgift om man øker kapasiten på inntakssikringene til boligen. I Sveriege leveres en stor del av effekten i nettet fra kjernekraft. I Norge komer det alt vesentlige fra vannkraft. Vannkraft har det gode egenskapen at effekten kan reguleres momentant opp til maks overføringskapasiet. Det er enormt fleksibelt. Mens toppbelastning i Europa for øvrig koster det mangedobbelte pr kWh, er det i Norge ingen stor forskjell. Norge er annerledeslandet også her.
Enig. De små som man trenger ved vasken har ingen temperaturregulering. Det har kun de større og dyrere modellene.
Denne fleksibiliteten er årsaken til at vi bygger kraftoverføring til kontinentet. Norsk/Svensk vannkraft brukes som pådrag og også som akkumulator for oveskuddskraft fra kontinentet. I tenkt situasjon (Og det blir gjort er jeg blitt fortalt) reverseres vannkaft med bruk av atomkraft og vindkraft på tider det er overproduksjon av det, og vann pumpes opp i vannmagasiner. Når "tysker" står opp på morgenen så tappes vannet igjen, og "vindkraften" blir brukt .
For å utvikle dette kreves større overføringskapasitet, så kraftlinjer kommer det til å bli bygget flere av.
Vi har mao en høy kW/h ! ;D