Jeg kommer over denne en artikkelen bygg.no. Riktig nok representerer de den delen av industrien som tiltakene omfatter, men de har noen gode poenger. Det kan oppleves som en litt skjev fordeling slik ordningen er i dag.

Kort fortalt:

Tiltak for oppvarmingsløsninger(+ balansert ventilasjon) er rettighetsbasert, man kan med andre ord sende inn kvitteringer i etterkant og få utbetalt støtte.

Tiltak på bygningkropp er søknadsbasert, man må med andre ord hente inn tilbud og få et tilsagn på støtte.

Det som i tillegg ikke kommer veldig godt frem i denne artikkelen er at slik ordningen er utformet i dag så må man gjøre en ambisiøs totalrenovering av bygningskroppen hvis man skal greie å tilfredsstille Enova sine krav, det vil med andre ord si at man i tilnærmet alle tilfeller må etterisolere vegger, tak, gulv, samt bytte vinduer og installere balansert ventilasjon. Det er kanskje ikke direkte sammenlignbart men for oppvarmingsløsningene så er det f.eks mulig å sette inn en varmepumpe og eventuelt senere sette inn et styringssystem. Etter min mening så burde støtteordningen, ikke bare vært rettighetsbasert men den burde også nyanseres slik at man kan få støtte for de enkelte tiltakene på bygningskroppen. Her vil kanskje mange være uenig fordi man mener at det fører til klattrehabilitering, men slik det er nå så kan det se ut som alternativet er at folk bare dropper støtteordningen fordi lista er lagt alt for høyt. Hadde det ikke vært bedre hvis kunne gi folk et lite ekstra dytt til å strekke seg litt lenger selv om de "bare" skal etterisolere alle veggene?

For meg så oppleves det som støtteordningen er utformet slik den er fordi det gir mer "bang for the buck" , med andre ord så kan Enova notere flere kWh spart per krone investert og det er faktisk slik de måler sin suksess. Er det den rette måten å gjøre det på?

Noen som har gjort seg opp noen tanker rundt dette?

Mvh
Folke