895
16
1
Varmepumpe vs. smartstyring av panelovner + vedfyring
54
0
Hei,
Jeg vurderer å gå til anskaffelse av en varmepumpe av typen Toshiba Signatur 35. Pris med installasjon kommer på drøyt 30.000 kroner. Den vil primært varme opp et areal som i dag varmes opp av to stk. panelovner á 1000W. Så er spørsmålet - er det realistisk å tro at det vil lønne seg?
Panelovnene er i dag innstilt med dag- og nattsenking med smartstyring fra Tibber. Dette har resultert i et gjennomsnittlig forbruk (kun på disse ovnene) på omkring 500kWh per måned gjennom vinteren. Med en snittpris på omkring 2 kroner per kWh etter refusjon fra staten, tilsvarer det en månedlig utgift på ca. 1000 kroner.
Panelovnene har vært satt til 19 grader, mens vi har supplert med vedfyring for å nå en komforttemperatur på omkring 21-22 grader. Anslagsvis har vi brent opp ved tilsvarende omkring 700 kroner per måned.
Med andre ord snakker vi om et maksimalt sparepotensiale på 1700 kroner per måned gjennom vinteren.
Hvor mye er det realistisk å forvente å kunne spare ved å innstallere en varmpepumpe? Er det i det hele tatt sikkert at man sparer så mye når man sammenlikner panelovner med natt-/dagsenking og smartstyring med en varmepumpe (hvor natt-/dagsenking er omdiskutert)?
På forhånd takk for alle innspill
Hilsen Fredrik
Jeg vurderer å gå til anskaffelse av en varmepumpe av typen Toshiba Signatur 35. Pris med installasjon kommer på drøyt 30.000 kroner. Den vil primært varme opp et areal som i dag varmes opp av to stk. panelovner á 1000W. Så er spørsmålet - er det realistisk å tro at det vil lønne seg?
Panelovnene er i dag innstilt med dag- og nattsenking med smartstyring fra Tibber. Dette har resultert i et gjennomsnittlig forbruk (kun på disse ovnene) på omkring 500kWh per måned gjennom vinteren. Med en snittpris på omkring 2 kroner per kWh etter refusjon fra staten, tilsvarer det en månedlig utgift på ca. 1000 kroner.
Panelovnene har vært satt til 19 grader, mens vi har supplert med vedfyring for å nå en komforttemperatur på omkring 21-22 grader. Anslagsvis har vi brent opp ved tilsvarende omkring 700 kroner per måned.
Med andre ord snakker vi om et maksimalt sparepotensiale på 1700 kroner per måned gjennom vinteren.
Hvor mye er det realistisk å forvente å kunne spare ved å innstallere en varmpepumpe? Er det i det hele tatt sikkert at man sparer så mye når man sammenlikner panelovner med natt-/dagsenking og smartstyring med en varmepumpe (hvor natt-/dagsenking er omdiskutert)?
På forhånd takk for alle innspill
Hilsen Fredrik
Takk for svar 😊
Nyttig omregning av strøm! Det har gått med ca 2.6m3 bjørkeved. Går det an å regne om dette til kWh?
Jo, den vil nok i tillegg bidra litt til et rom som i dag har en panelovn på 600W. Denne bruker omkring 50-100kWh i måneden. I tillegg vil den kanskje hjelpe nedstøpte varmekabler i vindfang noe. Resten av huset er i underetasjen, og vil neppe ha noen glede av varmepumpa.
Varmepumpe har vært helt uaktuelt for sjefen i huset tidligere. Signatur er den første modellen som har fått godkjentstempel når det gjelder utseende😛 Det er med andre ord denne pumpa eller ingen pumpe.
Jeg regnet ut at dersom jeg gir 2000,- pr favn (3.3m3 løsmål og 2.6m3 stablet) så tilsvarer det ca 90 øre kwt.
Med andre ord er det først i år det lønner seg å fyre…
Lurer også på dette regnestykket da heg er i samme dilemma selv:)
Takk for tips! Hvis jeg tar utgangspunkt i 60kwh per 40l bjørkeved, så tilsvarer 2.6m3 ved 3900kwh. Det tilsvarer 650 kwh per måned. Altså er det snakk om totalt ca. 1200 kwh per måned i fyringsutgifter for arealet varmepumpa vil varme opp (da har jeg inkludert litt hjelp til andre rom i samme etasje). Det vil si omkring 1700W kontinuerlig. Kan jeg regne med at varmepumpa vil bruke omkring 1/3 av energien i snitt i løpet av vintermånedene?
Termostat gjør det ikke blir varmere enn nødvendig, som kan skje når en fyrer med ved.
Ikke like praktisk å styre varmepumpen som panelovn, og med høye strømpriser på morgenen vil ikke nattsenking lønne seg om en må varme opp igjen til høy strømpris. La varmepumpen gå på en fast temperatur er mulig enklere, jeg har bare justert ned ved lengre fravær.
Takk for svar!
Gjelder dette også med «smart strømstyring av varmepumpe gjennom feks Tibber? Tibber tar jo hensyn til at det ikke lønner seg å varme opp mest når strømmen er dyrest, men vet ikke om de tar hensyn til at pumpa har varierende strømforbruk avhengig av hvor langt temperaturen er unna set-temp?
Med varmepumpe blir det også fristende å bruke på sommeren for å kjøle ned, da går jo enda mer av vinninga opp ift. å ha panelovner (men komforten øker jo, da!)
Jeg har LL VP og med liten effekt så den går omtrent på fult fra nov-mars det er faktisk lønnsomt å heve temp i 1 etg litt så 2.etg får mer påfyll. Det er ikke mange timer en panelovn i 2.etg skal stå på før en taper mye i forhold til VP
Har til gode å se ett regnestykke som favoriserer det ene eller det andre i forskjellige hustyper. F.eks er vårt hus 3etg med åpen trapp og naturlig selvtrekk(ventilasjon) og er således annerledes enn f.eks ett passivhus.
På VP er muligens nattsenking historie men at nattsenking er historie på andre varmekilder enn VP stiller jeg meg forsiktig tvilende til.
VP ville jeg ikke ha nattsenket eller smartstyrt på annen måte da jeg tror den har det best driftsmessig ved å gå på stabil og jevn kontinuerlig drift. Altså har det kun med levealder og slitasje på pumpen og ikke økonomi at jeg vil gjøre det.
Hos oss er dilemmaet plassering av pumpen ift oppvarmingsareal som gjør at jeg ifølge varmpepumpekalkulatoren knapt får det til å gå i pluss. Men så kan man få alle mattestykker til å gå i favør eller disfavør om man vil….
Ja det er jo mulig men ikke lønnsomt. Mange har det sikkert som meg også at VP har ikke nok effekt til å hente seg inn så har en sluppet tenperaturen ned så er det kun panelovner og kan løfte den opp igjen hvis en ikke venter et døgn. Og hos meg vil panelovnene i 2.etg begynne å slå inn hvis jeg slipper temp ned i 1. etg
Jeg registrerte strømforbruk hver dag i starten når vi flyttet inn og så en trend at panelovnene økte forbruket