Men her skriver de en masse tull om kommende standarder. Om fem år spiller det ikke noen rolle hvilken kabel du har kjøpt, da er alt utstyres skiftet allikevell.
Selv om analysatoren viser at en kabel ikke duger etter standarden kan den fortsatt virke, men det er ikke garantert. I fremtiden kan det også hende at man får utstyr som kan tolke de digitale signalene bedre ved hjelp av analog tilnærming.
Etter å ha jobbet noen år i proff-delen av AV bransjen (satelitt uplink stasjon, kontroll av bakkenett, begge analoge og digitale, og for øyeblikket utvikling av hardware for kabeloperatører som Get, Canal Digital osv) så har jeg noen erfaringer her som kanskje kan være litt opplysende.
I praksis så vil digitalt og analogt signal har signalforverring ved lengre og dårligere kabler, eller en kombinasjon. Man ser det som en jevn overgang på analogt, og som en jevn overgang på digitalt. Forskjellen ligger i hvor denne overgangen går. Digitalt holder full kvalitet veldig lenge, for så å falle fort til å bli bare søppel. Analogt begynner å falle i kvalitet umiddelbart, og faller sakte men sikkert. Ved svært dårlig signal vil man på digitalt få ikke noenting, men på analogt noe som man faktisk kan tyde i mange tilfeller.
Videoen som var i en post ovenfor er helt reell. Jeg husker å ha sett nøyaktig en slik feil, og det ble i orden da vi byttet kabel. Det viste seg å være brudd i kabelen vi byttet bort. Antagelig har de svært høye frekvensene gjort at signalet har smittet over bruddet. Det skjer jo uhyre skjelden at det blir brudd i en kabel, men det kan skje.
Et større problem for digitalt signal er kapasitans i kabelen. Når man overfører et signal på en kabel vil de to lederene i praksis fungere som en liten kondensator. Det er jo det en kondensator er, to ledende materialer tett ved hverandre. Kapasitansen øker med lengden på kabelen og vil i praksis danne et lavpassfilter, noe som er ugunstig når man har høye frekvenser som skal igjennom. Dette kompanseres for på mottakersiden, men er signalet borte er det lite å kompansere på. I tillegg vil dårlige og gjerne uskjermede eller enda verre, feil-skjermede kabler kunne plukke opp 2.4GHz fra microbølgeovn, wlan, blåtann, trådløs telefon, samt 900, 1800 og 2100 MHz fra mobiltelefoner, og 2.1GHz (er det vel?) fra DECT telefoner i nærheten, støy fra strømforsyninga på TV, datamaskin, router, mobiltelefon og annet som benytter strømnettet i huset som antenne.
Det er fult mulig for et digitalt signal å bli herpet, og det er fult mulig for et digitalt signal å bli spist opp av elektroniske effekter. Disse er faktisk noe langt mer enn kuriositeter slik mange tror.
Det var mange som lo da de hørte at de tidlige CD spillerne med optisk kabel ga dårligere lyd enn analog utgang, og faktisk også enn digital Coax, men pga implementasjonen på den tiden, og faktisk til dels fortsatt, så har dette noe i seg. Skal inrømme at jeg på tidspunktet lo selv, men etter å ha lest meg litt opp på problematikken og hvordan mennesker hører og tolker lyd så innser jeg at det er jaggu langt mer i dette enn i alle fall jeg trodde. http://en.wikipedia.org/wiki/Analog_recording_vs._digital_recording#Jitter Det finnes langt mer informasjon om dette på nett enn wikipedia siden nevner, og dette er bare ett eksempel på problematikker ved digitale signaler. Jitter i et videosignal vil kunne slå ut som at pixler flytter seg sideveis ett hakk på enkelte bilder/linjer/sett med linjer f.eks. Vanskelig å oppdage, men bildet vil opptre som noe mindre skarpt enn med andre kabler. Dette er svært avhengig av utstyert i begge ender av kabelen, men generelt sett så virker det som at dyrt utstyr er mer kilent på dårlige kabler da det å kompansere for dårlig signal og kabelfeil gjerne fører med seg andre uønskede effekter som signalforsinkelse pga buffer og annet man kanskje helst vil unngå.
For de aller aller fleste dog, så vil en DealExtreme kabel holde i lange baner. Jeg bruker slike selv, men så har jeg faktisk tilgang til utstyr som kan verifisere om kabelen er god nok for mitt bruk eller ei. Spørsmålet er kanskje om 200kr spart er verd risikoen for at prosjektoren til 20k, spilleren til 10k og stereoanlegget til 40k ikke jobber optimalt. Min anbefaling er å styre langt unna det dyreste alternativet da det alltid er bare tull, og å kanskje styre unna det aller billigste om man ikke er helt sikker på at det takler brasene. Går man opp til Supra kabler eller andre i den prisklassen så er man i øvre kant av hva jeg ville anbefalt, men da er man rimelig sikker på at kabelen ikke skaper krøll også.
Mye hakking med sånne forhold ja, derfor kjøper man "hatt" til parabolen ;)
Jeg er helt enig at man må sjekke hvilken jungel man er i. Jeg er feks ikke i den jungelen der gullpletterte bananplugger og cd spiller til 5k er et must på et anlegg der man skal spille death metal. Noen ting kan man måle, men hva er poenget nårt man ikke kan høre forskjell.
Om du mener man ikke hører forskjell så har du ikke hørt lyden av et skikkelig anlegg
Nei, det er noen som mener det. Min forhandler gjorde en blindtest for ca ti år siden. Han hadde koblet opp kremhøyttalerene med to forskjellige kabler, de dyreste i sjappa og standard ringekabel. Han spurte kunder om hva de synes var best, svarene var at det var lite forskjell, men ringekabelen vant.
Jeg handler i denne butikken fordi jeg vet at selgeren forteller meg sannheten. Hva skal man med en cd spiller til 5K hvis man spiller metal og ikke klassisk musikk?
Det var mange som lo da de hørte at de tidlige CD spillerne med optisk kabel ga dårligere lyd enn analog utgang, og faktisk også enn digital Coax, men pga implementasjonen på den tiden, og faktisk til dels fortsatt,.
Usikker på hva du mener her: CD spiller med optisk [digital] utgang vs CD spiller med analog utgang, vs CD spiller med digital coaxutgang?
Hvis vi tar de to første: CD med digital optisk utgang. Dette tilsvarer RAW i foto. Det er det digitale signalet på CDen som sendes ut. Det blir opp til en etterfølgende A/D-omformer å gjenvinne takt og å omforme digitalsignalet til lyd. Med en CD-spilelr som gir ut analog lyd, så er A/D-omformeren innebygget i spilleren. Da er det ikke optisk kabel kontra "analog kabel" vi sammenligner, men en ytre og en indre A/D-omformer!
Avsnittet om jitter er også uklart. Jitter er normalt ganske beskjedent. Det må holdes innenfor grenser som mottaker klarer å følge. Dersom jitter er så stort at mottaker ikke følger, så blir det ikke pixelfeil på mottakersiden - signalet kollapser! Mottaker "forstår" ikke senderen lenger. Tenkt deg at avstanden mellom prikk og strek i Morsekoden blir liten - da vil alt flyte sammen til en uendelig, uforståeldig rekke av prikker og streker.
Avsnittet i Wikipedia om jitter er også uklart. Det ser ut til at de forutsetter at jitter ikke skal forekomme ved at CD-plata går veeeldig jevnt = dyr CD-spiller. Men, hvorfor foreta en stabilisering av drivverket i spillerne, noe som koster mye, kontra å bruke en billig bufferkrets mellom CD-digitalstrømmen og A/D omformeren? I Walk-man tiden hadde vi Walk-men(?) som vi kunne jogge med! Det innebar at når plata ble startet, så fikk vi en kort bufferforsinkelse. Deretter var det ut-takting fra bufferet som var inngang til A/D-omformeren. Selve CD-drevet kunne like gjerne vært "sveivet for hånd". En norsk fabrikant av 5k CD-spiller med triple fustasjeforhengsforkoplinger uttalte at "i fremtiden vil alt musikk komme fra harddisk". Ja - og hvor er jitterstabiliseringen her annet enn i de klokkestyrte elektriske kretsene? HD er "overklokket" mange ganger så det er ikke direkte fra HD lyden kommer! Hva med en minnebrikke, den har selv ingen klokke og produserer derfor ikke noe jitter?
Hva med jitter i overføring fra CD-spiller i studio til sender i NRK, til transmisjon i Norkrings nett, til sender i bakkenettet, til digital mottaking i set-topboks til A/D-konvertering i SetTop-boks. Det er masse jitter, masse taktgjenvinning i dette systemet. Konklusjonen må bli at slik lyd kan en ikke lytte til!
Selv om analysatoren viser at en kabel ikke duger etter standarden kan den fortsatt virke, men det er ikke garantert. I fremtiden kan det også hende at man får utstyr som kan tolke de digitale signalene bedre ved hjelp av analog tilnærming.
I praksis så vil digitalt og analogt signal har signalforverring ved lengre og dårligere kabler, eller en kombinasjon. Man ser det som en jevn overgang på analogt, og som en jevn overgang på digitalt. Forskjellen ligger i hvor denne overgangen går. Digitalt holder full kvalitet veldig lenge, for så å falle fort til å bli bare søppel. Analogt begynner å falle i kvalitet umiddelbart, og faller sakte men sikkert. Ved svært dårlig signal vil man på digitalt få ikke noenting, men på analogt noe som man faktisk kan tyde i mange tilfeller.
Videoen som var i en post ovenfor er helt reell. Jeg husker å ha sett nøyaktig en slik feil, og det ble i orden da vi byttet kabel. Det viste seg å være brudd i kabelen vi byttet bort. Antagelig har de svært høye frekvensene gjort at signalet har smittet over bruddet. Det skjer jo uhyre skjelden at det blir brudd i en kabel, men det kan skje.
Et større problem for digitalt signal er kapasitans i kabelen. Når man overfører et signal på en kabel vil de to lederene i praksis fungere som en liten kondensator. Det er jo det en kondensator er, to ledende materialer tett ved hverandre. Kapasitansen øker med lengden på kabelen og vil i praksis danne et lavpassfilter, noe som er ugunstig når man har høye frekvenser som skal igjennom. Dette kompanseres for på mottakersiden, men er signalet borte er det lite å kompansere på. I tillegg vil dårlige og gjerne uskjermede eller enda verre, feil-skjermede kabler kunne plukke opp 2.4GHz fra microbølgeovn, wlan, blåtann, trådløs telefon, samt 900, 1800 og 2100 MHz fra mobiltelefoner, og 2.1GHz (er det vel?) fra DECT telefoner i nærheten, støy fra strømforsyninga på TV, datamaskin, router, mobiltelefon og annet som benytter strømnettet i huset som antenne.
Det er fult mulig for et digitalt signal å bli herpet, og det er fult mulig for et digitalt signal å bli spist opp av elektroniske effekter. Disse er faktisk noe langt mer enn kuriositeter slik mange tror.
Det var mange som lo da de hørte at de tidlige CD spillerne med optisk kabel ga dårligere lyd enn analog utgang, og faktisk også enn digital Coax, men pga implementasjonen på den tiden, og faktisk til dels fortsatt, så har dette noe i seg. Skal inrømme at jeg på tidspunktet lo selv, men etter å ha lest meg litt opp på problematikken og hvordan mennesker hører og tolker lyd så innser jeg at det er jaggu langt mer i dette enn i alle fall jeg trodde.
http://en.wikipedia.org/wiki/Analog_recording_vs._digital_recording#Jitter
Det finnes langt mer informasjon om dette på nett enn wikipedia siden nevner, og dette er bare ett eksempel på problematikker ved digitale signaler. Jitter i et videosignal vil kunne slå ut som at pixler flytter seg sideveis ett hakk på enkelte bilder/linjer/sett med linjer f.eks. Vanskelig å oppdage, men bildet vil opptre som noe mindre skarpt enn med andre kabler. Dette er svært avhengig av utstyert i begge ender av kabelen, men generelt sett så virker det som at dyrt utstyr er mer kilent på dårlige kabler da det å kompansere for dårlig signal og kabelfeil gjerne fører med seg andre uønskede effekter som signalforsinkelse pga buffer og annet man kanskje helst vil unngå.
For de aller aller fleste dog, så vil en DealExtreme kabel holde i lange baner. Jeg bruker slike selv, men så har jeg faktisk tilgang til utstyr som kan verifisere om kabelen er god nok for mitt bruk eller ei. Spørsmålet er kanskje om 200kr spart er verd risikoen for at prosjektoren til 20k, spilleren til 10k og stereoanlegget til 40k ikke jobber optimalt. Min anbefaling er å styre langt unna det dyreste alternativet da det alltid er bare tull, og å kanskje styre unna det aller billigste om man ikke er helt sikker på at det takler brasene. Går man opp til Supra kabler eller andre i den prisklassen så er man i øvre kant av hva jeg ville anbefalt, men da er man rimelig sikker på at kabelen ikke skaper krøll også.
Om du mener man ikke hører forskjell så har du ikke hørt lyden av et skikkelig anlegg
Jeg handler i denne butikken fordi jeg vet at selgeren forteller meg sannheten. Hva skal man med en cd spiller til 5K hvis man spiller metal og ikke klassisk musikk?
Usikker på hva du mener her: CD spiller med optisk [digital] utgang vs CD spiller med analog utgang, vs CD spiller med digital coaxutgang?
Hvis vi tar de to første: CD med digital optisk utgang. Dette tilsvarer RAW i foto. Det er det digitale signalet på CDen som sendes ut. Det blir opp til en etterfølgende A/D-omformer å gjenvinne takt og å omforme digitalsignalet til lyd. Med en CD-spilelr som gir ut analog lyd, så er A/D-omformeren innebygget i spilleren. Da er det ikke optisk kabel kontra "analog kabel" vi sammenligner, men en ytre og en indre A/D-omformer!
Avsnittet om jitter er også uklart. Jitter er normalt ganske beskjedent. Det må holdes innenfor grenser som mottaker klarer å følge. Dersom jitter er så stort at mottaker ikke følger, så blir det ikke pixelfeil på mottakersiden - signalet kollapser! Mottaker "forstår" ikke senderen lenger. Tenkt deg at avstanden mellom prikk og strek i Morsekoden blir liten - da vil alt flyte sammen til en uendelig, uforståeldig rekke av prikker og streker.
Hva med jitter i overføring fra CD-spiller i studio til sender i NRK, til transmisjon i Norkrings nett, til sender i bakkenettet, til digital mottaking i set-topboks til A/D-konvertering i SetTop-boks. Det er masse jitter, masse taktgjenvinning i dette systemet. Konklusjonen må bli at slik lyd kan en ikke lytte til!