Ofte så leverer de med lav fyllingsgrad i toner levert med skriver slik at en må bytte raskt. Husk og sjekke om det finnes høy kapasitet toner. De er ofte mye rimeligere hvis en skriver litt.
Men samtidig: Det kan være en ikke ubetydelig forskjell i kvalitet på dyrt og billig.
Det er interessant å bla i gamle fotoalbum med fargebilder: Én serie bilder er det lite annet enn brungult igjen av, så følge et dusin bilder der fargene er helt fine, fulgt av nye brungule ... Dette er bilder som alle er (nær) like gamle, i samme album, satt inn kort etter fotograferingen, så de har vært utsatt for samme påkjenning av lys og andre miljøfaktorer. Vi snakker ikke om små gradsforskjeller men dramatisk ulik evne til å holde fargene.
Jeg har sterk mistanke om at en hardtest av ulike blekk-leverandører kunne gitt like dramatiske forskjeller, med "aksellererte" tester under sterkt UV-lys, lagring i luft med høy fuktighet, under høy temperatur etc. etc.
Og forskjellen på hvor sterk svekkingen blir avhengig av papirtype: Fotopapir skal etter sigende være laget slik at blekket trenger inn i overflaten og mer eller mindre "innelukkes", mens det på vanlig "skrivemaskinpapir" der blekket blir mer liggende på utsiden av papirfibrene, utsatt for både luft og ufiltrert lys.
Det er slett ikke gitt at originalblekk (/-toner) alltid er best, men antagelig er det en viss sammenheng mellom pris og fargestabilitet.
Hvis noen kjenner til slike langtidstester av ulike blekk/tonere og papir, ville en link være velkommen!
Problemet med billig-utgavene er at det som regel er "no-brand"-ting. Selv om en (aksellerert) langtidtest skulle vise at enkelte billig-produkter kan være av god kvalitet, har du ofte liten eller ingen mulighet for å vite om et no-brand produkt er av denne eller en helt annen og dårligere type. Dessuten kan det skifte fra uke til uke: "No-brand" produkter ha jo gjerne en innpakning som angir merkenavnet til den som distribuerer det, men distributøren kan kjøpe inn fra én produsent den ene uka, en annnen den andre uka, avhengig av hvem som er billigst i øyeblikket.
En historie fra Riksarkivet:
For en del år siden var det krise i arkivmiljøer fordi det viste seg at en av de store produsentene av magnetbånd (tror det var 3M) hadde en feil produksjonen som gjorde at limstoffet som binder magnetbelegget til plastfilmen etter noen år ville tørke inn og smuldre opp, så magnetbelegget løsnet, og data lagret gikk tapt. Dette rammet en rekke arkivinstitusjoner over hele verden.
Riksarkivet er såpass proffe at de ikke bare har to magnetbånd-kopier; de er forberedt på slike problemer og har de to kopiene på tape fra to ulike leverandører. Problemet var at også båndene fra den andre leverandøren begynte å miste magnetbelegget! Etter en del press fra arkiv-institusjonene kom det fram at denne andre leverandøren en periode ikke hadde klart å dekke etterspørselen ved egen produksjon, og hadde kjøpt et parti fra 3M som var blitt merket om som deres eget. Uheldigvis var dette partiet fra nettopp den produksjonslinjen som hadde trøbbel med limstoffet.
Moralen er: Selv ikke merkevarer er 100% til å stole på.
Jeg har en gammel HP CLJ 1600 som jeg kjøpte for ca 11 år siden, har ennå ikke behøvd å bytte tonerkassetter i den. For et par år siden begynte den å klage over at den var tom, men da fant jeg en "Replace Supplies Override" i innstillingene og da var det bare å printe videre. Nå har den imidlertid startet å lage striper på utskriftene, så jeg planlegger å skifte ut hele skriveren etterhvert.
Jeg har lyst på scanner, så jeg ser for meg at den neste skriveren jeg kjøper blir en fargelaser multifunksjonsmaskin. Har sett meg ut Xerox WorkCentre 6515, selv om den sannsynligvis er overkill til mitt bruk. Jeg vil minimum ha noe som kan scanne og sende pdf rett til epost, for alt annet jeg har prøvd av scannerløsninger blir for tungvindt.
Helt greit å bruke Inc clubb blekkpatroner. Skriver ut bilder i A4 format og ingen klager på bildene, selv ikke fotografen i familien. Det er fra en Epson px700w printer. Det som er ulempen med denne skriveren, er at den har liten stempelpute som blir full av blekk. Det etter bare 200-300 ark.
Epson sier vi må kjøpe ny printer, men det finnes software på nett som nullstiller den. Renser puten da og fortsetter. Er det samme tullet med Cannon og Hp printere? Har forresten Cannon skanner og er imponert over byggekvalitet og software.
Ihvertfall hadde Nasjonalbiblioteket en norm om at materialet skal migreres til nytt medium / ny teknologi hvert femte år. Jeg vet ikke om de fortsatt har det. I dag skriver de på sine nettsider at her "blir alle bevaringsfiler lagra i tre kopiar som er fordelte på to ulike teknologiplattformer og plasserte på ulike fysiske stader" - jeg mistenker at "ulike fysiske stader" betyr at Riksarivet (Oslo) og Nasjonalbiblioteket (Mo i Rana) oppbevarer kopier av hverandres arkiver. En slik ordning var under drøfing da jeg var i kontakt med dem, men ikke enda iverksatt. Antagelig er det også her "to plattformer" kommer inn - NB og RA bruker (helt bevisst) ulik teknologi.
Regelmessig migrering er et godt prinsipp, både som sikring mot aldring i mediet og mot at teknologien blir foreldet. Å steinhardt insistere på å migrere hvert femte år er kanskje litt for framoverlent, etter min vurdering. Arkivmedier er ment å holde en god del lenger; det er ingen krise om det går både sju og åtte år mellom hver migrering!
Likevel mistenker jeg at mange familiebilder på lang sikt vil gå tapt, fordi de ligger på loftet lagret på disketter (kanskje til og med 5,25" disketter), Travan-taper eller CD-ROM. CD-ROM er det fortsatt lett å finne noen som kan hjelpe deg med; 3,5" disketter begynner å bli vanskelig, 5,25" nesten umulig, og Travan-tape må du nok overlate til folk som tar seg godt betalt for det. Antagelig vil mange konkludere med at de bildene er "mistet".
Det er 12-15 år siden jeg fikke høre om magnetbåndene ved Riksarkivet, og da var det etablert som en "velkjent skrekkhistorie"; den var nok fra 1990-tallet. Det er ikke sikkert at det var like veletablerte fornyings-rutiner dengang. Eller kanskje det var nettopp ved en slik fornying at problemet ble oppdaget!
Problemet med at belegget løsner etter lang tid er velkjent: En av mine super-favoritter blant familefilmer, australske "Storm Boy", ble fullstendig restaurert for 3-4 år siden. (Filmen anbefales sterkt, men vent til den restaurerte Blu-ray-utgaven kommer på markedet i mars!) Kuratorene forteller (på NFSA sine nettsider) at de originale lyd-tapene hadde begynt å miste belegget. Men i dag finnes spesial-ovner der du kan rulle tapen forsiktig ut og "bake" den, varme opp så limstoffet smelter, uten at tapen gjør det, og når det kjøles ned klistrer det magnetbelegget fast igjen så det kan spilles av. Jeg vil tro at en slik redningsoperasjon har en prisapp som ikke passer for familiebilder
Jeg blir stadig forbauset over hvor stor variasjon det er i prisene på slikt utstyr fra den ene butikken til den neste. Kjapp googling på "Xerox WorkCentre 6515" gir priser fra ikke mye over 3000 kr og opp til nær 5000 kr. Jeg ville finlest spesifikasjonene svært nøye for å være sikker på at det faktisk er identiske maskiner, med samme sett opsjoner, før jeg bestemte meg for selger!
Jeg holder også på at det kan være lurt å gå litt opp i pris på maskineriet. En periode hadde jeg en blekkskriver til 700 kr; det var det verste plast-rakleverket jeg noen sinne var borti. Fortsatt har jeg stående min gamle HP Laserjet 3 - ren svart-skriver, stor og blytung, og kostet 30.000 i forrige årtusen(!), men av en byggekvalitet som gjør at jeg av den grunn alene ikke klarer å kaste den ut... (Nei, den er ikke i bruk - jeg har ikke lenger PC med LPT-utgang!)
Den blekkskriveren jeg har nå har gått tett i dysene, og jeg mistenker at jeg vil kjøpe meg en ny laserskriver (fordi jeg så sjelden skriver ut noe som helst). Men for å få noe med en byggekvalitet som gjør at jeg ikke får frysninger ved berøring, går jeg antagelig opp i prisklasse 4-5000 kr.
Det er kanskje psykologisk lettere for en som kjøpte en ren svart-skriver for 30.000 nittennittitalls-kroner
Jeg startet med å se på en HP til drøyt 2000,- men den har ikke scanner. Under 3000,- er det ikke wi-fi og scanner. 3200,- da begynner de å inneholde det meste av det jeg tror jeg trenger, men så er det jammen en rakker til 4290,- som har tonerkassett nok til ca 2300 print sort , 1000 mer enn de som koster 1000,- mindre, pluss at den får mye skryt for printkvalitet og enkel bruk/installasjon. Mulig jeg går for en slik, men den er ikke på lager foreløpig, så jeg har fremdeles tid til å høre hva andre mener.
Den har også mulighet for høykapasitet toner, som TSt anbefalte, kan det bli bedre?
Men samtidig: Det kan være en ikke ubetydelig forskjell i kvalitet på dyrt og billig.
Det er interessant å bla i gamle fotoalbum med fargebilder: Én serie bilder er det lite annet enn brungult igjen av, så følge et dusin bilder der fargene er helt fine, fulgt av nye brungule ... Dette er bilder som alle er (nær) like gamle, i samme album, satt inn kort etter fotograferingen, så de har vært utsatt for samme påkjenning av lys og andre miljøfaktorer. Vi snakker ikke om små gradsforskjeller men dramatisk ulik evne til å holde fargene.
Jeg har sterk mistanke om at en hardtest av ulike blekk-leverandører kunne gitt like dramatiske forskjeller, med "aksellererte" tester under sterkt UV-lys, lagring i luft med høy fuktighet, under høy temperatur etc. etc.
Og forskjellen på hvor sterk svekkingen blir avhengig av papirtype: Fotopapir skal etter sigende være laget slik at blekket trenger inn i overflaten og mer eller mindre "innelukkes", mens det på vanlig "skrivemaskinpapir" der blekket blir mer liggende på utsiden av papirfibrene, utsatt for både luft og ufiltrert lys.
Det er slett ikke gitt at originalblekk (/-toner) alltid er best, men antagelig er det en viss sammenheng mellom pris og fargestabilitet.
Hvis noen kjenner til slike langtidstester av ulike blekk/tonere og papir, ville en link være velkommen!
Problemet med billig-utgavene er at det som regel er "no-brand"-ting. Selv om en (aksellerert) langtidtest skulle vise at enkelte billig-produkter kan være av god kvalitet, har du ofte liten eller ingen mulighet for å vite om et no-brand produkt er av denne eller en helt annen og dårligere type. Dessuten kan det skifte fra uke til uke: "No-brand" produkter ha jo gjerne en innpakning som angir merkenavnet til den som distribuerer det, men distributøren kan kjøpe inn fra én produsent den ene uka, en annnen den andre uka, avhengig av hvem som er billigst i øyeblikket.
En historie fra Riksarkivet:
For en del år siden var det krise i arkivmiljøer fordi det viste seg at en av de store produsentene av magnetbånd (tror det var 3M) hadde en feil produksjonen som gjorde at limstoffet som binder magnetbelegget til plastfilmen etter noen år ville tørke inn og smuldre opp, så magnetbelegget løsnet, og data lagret gikk tapt. Dette rammet en rekke arkivinstitusjoner over hele verden.
Riksarkivet er såpass proffe at de ikke bare har to magnetbånd-kopier; de er forberedt på slike problemer og har de to kopiene på tape fra to ulike leverandører. Problemet var at også båndene fra den andre leverandøren begynte å miste magnetbelegget! Etter en del press fra arkiv-institusjonene kom det fram at denne andre leverandøren en periode ikke hadde klart å dekke etterspørselen ved egen produksjon, og hadde kjøpt et parti fra 3M som var blitt merket om som deres eget. Uheldigvis var dette partiet fra nettopp den produksjonslinjen som hadde trøbbel med limstoffet.
Moralen er: Selv ikke merkevarer er 100% til å stole på.
Jeg har lyst på scanner, så jeg ser for meg at den neste skriveren jeg kjøper blir en fargelaser multifunksjonsmaskin. Har sett meg ut Xerox WorkCentre 6515, selv om den sannsynligvis er overkill til mitt bruk. Jeg vil minimum ha noe som kan scanne og sende pdf rett til epost, for alt annet jeg har prøvd av scannerløsninger blir for tungvindt.
Epson sier vi må kjøpe ny printer, men det finnes software på nett som nullstiller den. Renser puten da og fortsetter. Er det samme tullet med Cannon og Hp printere? Har forresten Cannon skanner og er imponert over byggekvalitet og software.
Regelmessig migrering er et godt prinsipp, både som sikring mot aldring i mediet og mot at teknologien blir foreldet. Å steinhardt insistere på å migrere hvert femte år er kanskje litt for framoverlent, etter min vurdering. Arkivmedier er ment å holde en god del lenger; det er ingen krise om det går både sju og åtte år mellom hver migrering!
Likevel mistenker jeg at mange familiebilder på lang sikt vil gå tapt, fordi de ligger på loftet lagret på disketter (kanskje til og med 5,25" disketter), Travan-taper eller CD-ROM. CD-ROM er det fortsatt lett å finne noen som kan hjelpe deg med; 3,5" disketter begynner å bli vanskelig, 5,25" nesten umulig, og Travan-tape må du nok overlate til folk som tar seg godt betalt for det. Antagelig vil mange konkludere med at de bildene er "mistet".
Det er 12-15 år siden jeg fikke høre om magnetbåndene ved Riksarkivet, og da var det etablert som en "velkjent skrekkhistorie"; den var nok fra 1990-tallet. Det er ikke sikkert at det var like veletablerte fornyings-rutiner dengang. Eller kanskje det var nettopp ved en slik fornying at problemet ble oppdaget!
Problemet med at belegget løsner etter lang tid er velkjent: En av mine super-favoritter blant familefilmer, australske "Storm Boy", ble fullstendig restaurert for 3-4 år siden. (Filmen anbefales sterkt, men vent til den restaurerte Blu-ray-utgaven kommer på markedet i mars!) Kuratorene forteller (på NFSA sine nettsider) at de originale lyd-tapene hadde begynt å miste belegget. Men i dag finnes spesial-ovner der du kan rulle tapen forsiktig ut og "bake" den, varme opp så limstoffet smelter, uten at tapen gjør det, og når det kjøles ned klistrer det magnetbelegget fast igjen så det kan spilles av. Jeg vil tro at en slik redningsoperasjon har en prisapp som ikke passer for familiebilder
Jeg blir stadig forbauset over hvor stor variasjon det er i prisene på slikt utstyr fra den ene butikken til den neste. Kjapp googling på "Xerox WorkCentre 6515" gir priser fra ikke mye over 3000 kr og opp til nær 5000 kr. Jeg ville finlest spesifikasjonene svært nøye for å være sikker på at det faktisk er identiske maskiner, med samme sett opsjoner, før jeg bestemte meg for selger!
Jeg holder også på at det kan være lurt å gå litt opp i pris på maskineriet. En periode hadde jeg en blekkskriver til 700 kr; det var det verste plast-rakleverket jeg noen sinne var borti. Fortsatt har jeg stående min gamle HP Laserjet 3 - ren svart-skriver, stor og blytung, og kostet 30.000 i forrige årtusen(!), men av en byggekvalitet som gjør at jeg av den grunn alene ikke klarer å kaste den ut... (Nei, den er ikke i bruk - jeg har ikke lenger PC med LPT-utgang!)
Den blekkskriveren jeg har nå har gått tett i dysene, og jeg mistenker at jeg vil kjøpe meg en ny laserskriver (fordi jeg så sjelden skriver ut noe som helst). Men for å få noe med en byggekvalitet som gjør at jeg ikke får frysninger ved berøring, går jeg antagelig opp i prisklasse 4-5000 kr.
Det er kanskje psykologisk lettere for en som kjøpte en ren svart-skriver for 30.000 nittennittitalls-kroner
Den har også mulighet for høykapasitet toner, som TSt anbefalte, kan det bli bedre?
https://www.komplett.no/product/858178/datautstyr/skrivereskannere/multifunksjonsskriver/hp-color-laserjet-pro-mfp-m477fdw#