Hvis det går an å trekke på nytt, så er selvfølgelig det er mye bedre løsning.
_helt enig_. Men jeg husker jeg sleit med å få den inn. 2 Cat6 på 20mm K-rør er litt knapt. Nå er taket lukket og det er en gambling å trekke ut den gamle kabelen for å forsøke å trekke inn en ny inn i et enda lengre strekk.
Nettopp derfor du bruker den gamle som trekkesnor for ny kabel. Er det veldig trangt, er det bare å dra en klut med zalo over kabelen før den dras inn. Husk å dytte og dra samtidig slik at skjøten ikke ryker.
Nettopp derfor du bruker den gamle som trekkesnor for ny kabel. Er det veldig trangt, er det bare å dra en klut med zalo over kabelen før den dras inn. Husk å dytte og dra samtidig slik at skjøten ikke ryker.
Zalo?? Det er fyfy. Det blir klissete og lim når det har tørket. Skikkelig glidemiddel av typen elektrikeren bruker må til!
Ethvert bytte av metaller gir reflekssignaler og forsinkelser. Når spenningen i den ene enden endres før den foregående spenningsendringen har nådd frem til den andre enden har dette mye å si.
For sammenligning: Stå høyt oppe med en bøtte vann. Skvalp litt på bøtta slik at en skvett vann kommer utenfor og treffer bakken. Så lenge vannet faller fritt vil det være mulig for en som står på bakken å observere når hvor mye vann som har skvalpet ut i hver skvett. Han vil også kunne si hvor lange intervaller det var mellom hvert skvalp. Hvis du plasserer en hønsenetting under bøtta, slik at vannet ikke lenger får falle fritt blir oppgaven for han som står under og skal observere mengde og intervall mye vanskeligere ettersom vannet i hvert skvalp vil komme ned over et lenger tidsrom og mer spredt.
Bytter du ut hønsenettingen med noe som er tettere blir oppgaven for stakkaren etterhvert umulig. Spesielt når nytt skvalp kommer før det foregående har nådd ned til vedkommende.
Det er det samme som skjer i elektrisk forstand når elektronene må bytte medium (kobber-tinn-kobber). Og til høyere frekvens desto større utslag gir slike materialbytter. Til høyere båndbredde til høyere frekvens. Med frekvens menes hvor lenge den elektriske spenningen holdes høy/lav før den bytter til lav/høy. (For sammenligningen med vann: hvor lenge et skvalp varer, og hvor lenge det er mellom to skvalp.)
Håper sammenligningen gir et forståelig bilde. Den var det beste jeg klarte å finne på i farten.
Hvis du ser på kretskortet i en cat5 (eller dårligere, merk uten E) veggboks ser du at signalbanene går korteste vei fra der kabelen festes til RJ45-kontakta. På cat5E (eller bedre) går banene i diverse vinkler og har t.o.m. "blindveier". Alle disse er nøye beregnet for å minimalisere refleksjoner og tap. Dette er en egen vitenskap som krever mye mer beregninger enn feks plassering baner og transistorer inne i IC'er (de små svarte chippene som loddes på kretskort). (Jeg hadde begge disse fagfeltene i mitt masterstudie)
Du trenger ikke en hel flaske. Det holder med litt på en klut og dra kluten over ledningen etterhvert som den dyttes inn. Det har ikke vært nok til å ha limeffekt de to gangene jeg har hatt behov for å dra noen zalo-kabler ut igjen.
Ethvert bytte av metaller gir reflekssignaler og forsinkelser. Når spenningen i den ene enden endres før den foregående spenningsendringen har nådd frem til den andre enden har dette mye å si.
For sammenligning: Stå høyt oppe med en bøtte vann. Skvalp litt på bøtta slik at en skvett vann kommer utenfor og treffer bakken. Så lenge vannet faller fritt vil det være mulig for en som står på bakken å observere når hvor mye vann som har skvalpet ut i hver skvett. Han vil også kunne si hvor lange intervaller det var mellom hvert skvalp. Hvis du plasserer en hønsenetting under bøtta, slik at vannet ikke lenger får falle fritt blir oppgaven for han som står under og skal observere mengde og intervall mye vanskeligere ettersom vannet i hvert skvalp vil komme ned over et lenger tidsrom og mer spredt.
Bytter du ut hønsenettingen med noe som er tettere blir oppgaven for stakkaren etterhvert umulig. Spesielt når nytt skvalp kommer før det foregående har nådd ned til vedkommende.
Det er det samme som skjer i elektrisk forstand når elektronene må bytte medium (kobber-tinn-kobber). Og til høyere frekvens desto større utslag gir slike materialbytter. Til høyere båndbredde til høyere frekvens. Med frekvens menes hvor lenge den elektriske spenningen holdes høy/lav før den bytter til lav/høy. (For sammenligningen med vann: hvor lenge et skvalp varer, og hvor lenge det er mellom to skvalp.)
Håper sammenligningen gir et forståelig bilde. Den var det beste jeg klarte å finne på i farten.
Hvis du ser på kretskortet i en cat5 (eller dårligere, merk uten E) veggboks ser du at signalbanene går korteste vei fra der kabelen festes til RJ45-kontakta. På cat5E (eller bedre) går banene i diverse vinkler og har t.o.m. "blindveier". Alle disse er nøye beregnet for å minimalisere refleksjoner og tap. Dette er en egen vitenskap som krever mye mer beregninger enn feks plassering baner og transistorer inne i IC'er (de små svarte chippene som loddes på kretskort). (Jeg hadde begge disse fagfeltene i mitt masterstudie)
Det ble en smule barnehageforklaring for meg. Det er impedansforskjeller som skaper refleksjoner ikke forskjellige materialer i seg selv. Når man lodder ligger jo kobberlederne tett inntil hverandre. Dvs at avstanden mellom lederne er mye mindre enn bølgelengden på signalet.
I praksis betyr det at det er en mulighet for at forbindelsen vil komme og gå?
Nja. Da skal du ha truffet veldig godt midt i mellom bra og dårlig. Det du da kan oppleve er at forbindelsen detekterer "god nok" til f.eks 100Mb/s, så opplever den endel feil og bytter til 10Mb/s og kjører feilfritt en stund før den finner ut at det går jo så bra at den prøver seg på 100Mb/s, hvor det blir masse feil, osv, osv. Da kan man redde seg ved å sette en lavere hastighet manuelt i steden for standard "auto".
Men mest sannsynlig vil "auto" velge en lavere hastighet og holde seg stabil der. En eventuell ustabilitet vil antagelig skyldes en ekstern kilde som følge av at for mye av tvinningen mellom lederene er rettet ut. Det er også et argument for å tvinne i steden for å lodde - man klarer å tvinne skjøten uten å rette ut så mye av tvinningen mellom lederene.
Ulempen med å ikke lodde er at skjøten tåler veldig lite bevegelse. Man er altså avhengig av å beskytte skjøten slik at hverken bikjer eller vaskekoner begynner å fikle.
Det ble en smule barnehageforklaring for meg. Det er impedansforskjeller som skaper refleksjoner ikke forskjellige materialer i seg selv. Når man lodder ligger jo kobberlederne tett inntil hverandre. Dvs at avstanden mellom lederne er mye mindre enn bølgelengden på signalet.
Beklager at jeg ikke forutså ditt nivå på dette området.
Alt metall som berører lederene vil påvirke impedansen. Nå har ikke jeg hentet frem hvilke tall som gjelder i denne sammenhengen, så det er kun et generelt svar. Hvis du avisolerer en leder og lodder på en klump med loddetinn svekker du signalet. Dette skjer selv om lederen får gå ubrutt. Hvor mye svekkelsen bli må evt regnes på, men prinsippet er at det blir noe svekket - med mindre man treffer med nøyaktig riktig mengde - da kan man faktisk oppleve å forsterke (vaske) signalet.
Nettopp derfor du bruker den gamle som trekkesnor for ny kabel. Er det veldig trangt, er det bare å dra en klut med zalo over kabelen før den dras inn. Husk å dytte og dra samtidig slik at skjøten ikke ryker.
Zalo?? Det er fyfy. Det blir klissete og lim når det har tørket. Skikkelig glidemiddel av typen elektrikeren bruker må til!
Ethvert bytte av metaller gir reflekssignaler og forsinkelser. Når spenningen i den ene enden endres før den foregående spenningsendringen har nådd frem til den andre enden har dette mye å si.
For sammenligning: Stå høyt oppe med en bøtte vann. Skvalp litt på bøtta slik at en skvett vann kommer utenfor og treffer bakken. Så lenge vannet faller fritt vil det være mulig for en som står på bakken å observere når hvor mye vann som har skvalpet ut i hver skvett. Han vil også kunne si hvor lange intervaller det var mellom hvert skvalp.
Hvis du plasserer en hønsenetting under bøtta, slik at vannet ikke lenger får falle fritt blir oppgaven for han som står under og skal observere mengde og intervall mye vanskeligere ettersom vannet i hvert skvalp vil komme ned over et lenger tidsrom og mer spredt.
Bytter du ut hønsenettingen med noe som er tettere blir oppgaven for stakkaren etterhvert umulig. Spesielt når nytt skvalp kommer før det foregående har nådd ned til vedkommende.
Det er det samme som skjer i elektrisk forstand når elektronene må bytte medium (kobber-tinn-kobber). Og til høyere frekvens desto større utslag gir slike materialbytter. Til høyere båndbredde til høyere frekvens. Med frekvens menes hvor lenge den elektriske spenningen holdes høy/lav før den bytter til lav/høy. (For sammenligningen med vann: hvor lenge et skvalp varer, og hvor lenge det er mellom to skvalp.)
Håper sammenligningen gir et forståelig bilde. Den var det beste jeg klarte å finne på i farten.
Hvis du ser på kretskortet i en cat5 (eller dårligere, merk uten E) veggboks ser du at signalbanene går korteste vei fra der kabelen festes til RJ45-kontakta. På cat5E (eller bedre) går banene i diverse vinkler og har t.o.m. "blindveier". Alle disse er nøye beregnet for å minimalisere refleksjoner og tap. Dette er en egen vitenskap som krever mye mer beregninger enn feks plassering baner og transistorer inne i IC'er (de små svarte chippene som loddes på kretskort).
(Jeg hadde begge disse fagfeltene i mitt masterstudie)
Skal du ha den ut igjen da?
Du trenger ikke en hel flaske. Det holder med litt på en klut og dra kluten over ledningen etterhvert som den dyttes inn. Det har ikke vært nok til å ha limeffekt de to gangene jeg har hatt behov for å dra noen zalo-kabler ut igjen.
God sammenlikning forresten, det gjør det lett forståelig. I praksis betyr det at det er en mulighet for at forbindelsen vil komme og gå?
Nja. Da skal du ha truffet veldig godt midt i mellom bra og dårlig. Det du da kan oppleve er at forbindelsen detekterer "god nok" til f.eks 100Mb/s, så opplever den endel feil og bytter til 10Mb/s og kjører feilfritt en stund før den finner ut at det går jo så bra at den prøver seg på 100Mb/s, hvor det blir masse feil, osv, osv. Da kan man redde seg ved å sette en lavere hastighet manuelt i steden for standard "auto".
Men mest sannsynlig vil "auto" velge en lavere hastighet og holde seg stabil der. En eventuell ustabilitet vil antagelig skyldes en ekstern kilde som følge av at for mye av tvinningen mellom lederene er rettet ut. Det er også et argument for å tvinne i steden for å lodde - man klarer å tvinne skjøten uten å rette ut så mye av tvinningen mellom lederene.
Ulempen med å ikke lodde er at skjøten tåler veldig lite bevegelse. Man er altså avhengig av å beskytte skjøten slik at hverken bikjer eller vaskekoner begynner å fikle.
Jada Mr.Wise Guy, men det er ikke alle som har utdannelse innen nettverkskommunikasjon.
Beklager at jeg ikke forutså ditt nivå på dette området.
Alt metall som berører lederene vil påvirke impedansen. Nå har ikke jeg hentet frem hvilke tall som gjelder i denne sammenhengen, så det er kun et generelt svar. Hvis du avisolerer en leder og lodder på en klump med loddetinn svekker du signalet. Dette skjer selv om lederen får gå ubrutt. Hvor mye svekkelsen bli må evt regnes på, men prinsippet er at det blir noe svekket - med mindre man treffer med nøyaktig riktig mengde - da kan man faktisk oppleve å forsterke (vaske) signalet.