Kanskje matte eksperter var å ta i 😉 Men uansett, han nevnte på at jeg manglet luftfuktighet i det hele pluss luftmengden.
Men laget hvertfall en formel med det jeg hadde, som er ren temperatur. Så er temperaturvirkningsgrad jeg er ute etter. Er mer interessert om andre har gjort akkurat samme målingene som meg med kun temperatur og med roterende / kryssende varmeveksler med eventuelt samme formel 😉
Etter produsenten den 85% blir ved ideele forhold- ved maks temperaturer, fuktighet, avtrek litt mer enn tilluft, luftmengden nesten på maks, og ikke forurenset varmveksler
Formelen gyldig nok, og kan med rette kalles virkningsgrad. Formelen har egenskapen at hvis inneluft er varm og fuktig nok, og inntakslufta er tørr nok så skal virkningsgraden kunne gå over 100%. Dette er ikke en feil, men det er noe å ha i mente når man tolker hva tallet betyr. Det er også viktig at ettervarmerbatteriet er avskudd, ellers vil virkningsgraden gå langt over 100%. Man kan tolke formelen som "hvor mange grader man klarer varme opp tillufta med i forhold til temperaturforskjell inne og ute".
En alternativ formel (jeg har bare generell matte og fysikk-forståelse, så jeg skal ikke uttale meg om begrepsnavnene) er formelen jeg bruker selv, og som jeg fant i en gammel Sintef-rapport:
Denne kan ikke gå over 1, fordi den bare måler i hvilken grad varmeveksleren klarer kjøle ned fralufta til uteluftstemperatur. Temperatur på tilluft til huset er ikke med i uttrykket, og det gjør ikke noe om ettervarmerbatteriet er på.
Formelen til trådstarter har jeg ikke funnet andre steder, men den er faktisk gjennomsnittet av eta1 og eta2. Det er litt rart i mitt hode, fordi det blir vanskelig å tolke hva tallet man får ut betyr.
Uansett, det er tilstrekkelig forvirring ute og går til at det ikke er mulig å forholde seg til tallene som produsentene angir, hvis de ikke samtidig oppgir hvilken formel de tar utgangspunkt i.
Jeg har beregnet verdier for begge formler på mitt datasett, se plottet under der eta1 er blå, og eta2 ("min") er rød. Utifra dataene vil jeg gjette på at produsentene forholder seg til eta2 siden de da kan angi et høyere tall. Hver prikk i plottet representerer gjennomsnitt over en hel time, så jeg har aldri dusjet lenge nok til å prøve å få eta1/blå over 100%..
Det er sikkert mogeleg å diskutere dette ganske lenge. Eit spørsmål er kor nøye det er med meininga av eit ord. Kan ordet "verknadsgrad" (engelsk: "efficiency", tysk: "Wirkungsgrad") brukast om kva som helst, eller er det ei avgrensa gruppe storleikar som kan kallast med dette namnet? (Prøv tilsvarande spørsmål om ord som "temperatur", "prosent", "blå", "varmevekslar", osv.).
Det finst tusenvis av ulike verknadsgrader. Litt forenkla sagt er "verknadsgrad" vanlegvis ei energimengd delt på ei anna energimengd, der den første ikkje er støre enn den siste (dvs at verdien er mellom 0 og 1).
Entalpiendring i lufta som vert varma opp, delt på entalpiendring i lufta som vert kjølt ned i varmevekslaren, vil vere ein storleik som er verknadsgrad etter denne forklaringa/definisjonen.
Dei tre storleikane, eta1, eta2 og uttrykket til TS er derimot ikkje verknadsgrader. I "ordentlege" lærebøker og standardar (t.d. den eg viste til) vert dei ikkje kalla verknadsgrad (eller på engelsk "efficiency"), men noko anna (som "effectiveness" eller "temperature adjustment factor"). Tekniske rapportar (Sintef eller andre) er ikkje nødvendigvis etterettelege på dette punktet; ikkje norske omsetjingar av internasjonale standardar heller.
Eit heilt anna spørsmål er kva som er nyttige storleikar å rekne ut eller kjenne til. Det er uavhengig av namnet. Eg trur eg ser bakgrunnen for at nokon har laga uttrykket som TS har funne for kryss-varmevekslarar.
Men laget hvertfall en formel med det jeg hadde, som er ren temperatur. Så er temperaturvirkningsgrad jeg er ute etter. Er mer interessert om andre har gjort akkurat samme målingene som meg med kun temperatur og med roterende / kryssende varmeveksler med eventuelt samme formel 😉
eta1 = (t_tilluft - t_inntak)/(t_fraluft - t_inntak)
Formelen gyldig nok, og kan med rette kalles virkningsgrad. Formelen har egenskapen at hvis inneluft er varm og fuktig nok, og inntakslufta er tørr nok så skal virkningsgraden kunne gå over 100%. Dette er ikke en feil, men det er noe å ha i mente når man tolker hva tallet betyr. Det er også viktig at ettervarmerbatteriet er avskudd, ellers vil virkningsgraden gå langt over 100%. Man kan tolke formelen som "hvor mange grader man klarer varme opp tillufta med i forhold til temperaturforskjell inne og ute".
En alternativ formel (jeg har bare generell matte og fysikk-forståelse, så jeg skal ikke uttale meg om begrepsnavnene) er formelen jeg bruker selv, og som jeg fant i en gammel Sintef-rapport:
eta2 = (t_fraluft - t_avkast)/(t_fraluft - t_inntak)
Denne kan ikke gå over 1, fordi den bare måler i hvilken grad varmeveksleren klarer kjøle ned fralufta til uteluftstemperatur. Temperatur på tilluft til huset er ikke med i uttrykket, og det gjør ikke noe om ettervarmerbatteriet er på.
Formelen til trådstarter har jeg ikke funnet andre steder, men den er faktisk gjennomsnittet av eta1 og eta2. Det er litt rart i mitt hode, fordi det blir vanskelig å tolke hva tallet man får ut betyr.
Uansett, det er tilstrekkelig forvirring ute og går til at det ikke er mulig å forholde seg til tallene som produsentene angir, hvis de ikke samtidig oppgir hvilken formel de tar utgangspunkt i.
Jeg har beregnet verdier for begge formler på mitt datasett, se plottet under der eta1 er blå, og eta2 ("min") er rød. Utifra dataene vil jeg gjette på at produsentene forholder seg til eta2 siden de da kan angi et høyere tall. Hver prikk i plottet representerer gjennomsnitt over en hel time, så jeg har aldri dusjet lenge nok til å prøve å få eta1/blå over 100%..
Eit spørsmål er kor nøye det er med meininga av eit ord. Kan ordet "verknadsgrad" (engelsk: "efficiency", tysk: "Wirkungsgrad") brukast om kva som helst, eller er det ei avgrensa gruppe storleikar som kan kallast med dette namnet? (Prøv tilsvarande spørsmål om ord som "temperatur", "prosent", "blå", "varmevekslar", osv.).
Det finst tusenvis av ulike verknadsgrader. Litt forenkla sagt er "verknadsgrad" vanlegvis ei energimengd delt på ei anna energimengd, der den første ikkje er støre enn den siste (dvs at verdien er mellom 0 og 1).
Entalpiendring i lufta som vert varma opp, delt på entalpiendring i lufta som vert kjølt ned i varmevekslaren, vil vere ein storleik som er verknadsgrad etter denne forklaringa/definisjonen.
Dei tre storleikane, eta1, eta2 og uttrykket til TS er derimot ikkje verknadsgrader.
I "ordentlege" lærebøker og standardar (t.d. den eg viste til) vert dei ikkje kalla verknadsgrad (eller på engelsk "efficiency"), men noko anna (som "effectiveness" eller "temperature adjustment factor").
Tekniske rapportar (Sintef eller andre) er ikkje nødvendigvis etterettelege på dette punktet; ikkje norske omsetjingar av internasjonale standardar heller.
Eit heilt anna spørsmål er kva som er nyttige storleikar å rekne ut eller kjenne til.
Det er uavhengig av namnet. Eg trur eg ser bakgrunnen for at nokon har laga uttrykket
som TS har funne for kryss-varmevekslarar.