Allemannsretten gjelder i utgangspunktet for utmark. Folk kan ikke tråkke ned åkeren din. Men fra 15. oktober til 29. april kan publikum gå over dyrkamark dersom den er frossen eller dekket av snø (Miljødirektoratet: Allemannsretten).

Fra samme kilde: 'Du kan ferdes til fots eller med ski på stier og veier i dyrket mark. Det samme gjelder for ferdsel med sykkel og hest, men om du ferdes på sti, kreves det at denne er opparbeidet.'

Og: 'Det er en forutsetning at ferdselen ikke utgjør en betydelig ulempe for grunneier og at den kan skje uten å passere gjennom gårdsplass eller over hustomt.'

At veien går en meter fra låven din, når boligen er tjue meter unna, kan nok ikke regnes som 'gjennom gårdsplass'.

Og: 'Fiske i ferskvann, jakt og bruk av elsykkel er heller ikke omfattet av allemannsretten.'

Du kan nekte kjøring på veien, men ikke gåing og sykling (hvis ikke veien går rett over gårdsplassen din). Du kan nekte fiske i dammen: (Allemannsretten: Ofte stilte spørsmål) -

'Utgangspunktet er at bading er en allemannsrett både i sjøen og i ferskvann. Fiske er en grunneierrett og de badende må ta hensyn til at fiske pågår i elva. Bading må ikke foregå slik at det forstyrrer fiskere under deres praktiske fiske. Med dette menes at badende må holde seg utenfor rekkevidde av fiskerens redskap og ikke bade slik at det medfører redusert mulighet for fangst.'

I utgangspunktet må du akseptere bading i tjernet - ihvertfall hvis folk kan komme til det gjennom utmark eller på sti/vei i innmark.

Skogen er utmark (men det er spesielle regler for nydyrkingsfelter), så der kan du ikke nekte noen å gå.


Hvis du er vant med å lese lovtekster: Lovdata: Friluftsloven. Friluftsloven hører med til de absolutt forståelige lovtekstene!

Det har vært noen konflikter der (typisk) hytteeiere har satt opp ganske vide gjerder rundt hytta der terrenget er typisk 'utmarks-terreng', for å holde fotturister på god avstand. Naturligvis har ingen rett til å gå opp til hytta og kikke inn vinduene, men (uten å ha tatt vare på noen referanse) mener jeg det har vært saker som har konkludert med at allmennheten kan gå forbi ei hytte i utmark, uten noen særskilt krav til avstand.

Antageligvis kan hytteeieren reagere om noen setter seg på trappa for en fem minutters hvil - selvsagt, dersom det er besøk på hytta; hvis det ikke er folk der er det ihvertfall i fjellheimen ingen som bekymrer seg for om du sitter på trappa til ei stengt og avlåst hytte en liten stund. Det er mulig at hytteeieren kan forby det, men jeg tror de fleste ville oppfatte en slik hytteeier som ganske krangle.

Det har også vært en del konflikter, særlig i strandlinja, der hytteeiere har forsøkt å f.eks. sette opp store blomsterpotter ned mot stranda, og hevdet at det gjør det til 'innmark' og at derfor publikum ikke kan påberobe seg adgang. I mange av disse tilfellene har hytteeieren fått dom mot seg, og vært nødt til akseptere gangtrafikk. Å forsøke å tøye innmark-begrepet maksimal i den hensikt å holde allmennheten borte fører som regel ikke fram.

«Jeg eier veien . At hytteeiere og fastboende har veirett, behøver ikke bety at du plikter å holde dem med vei.

Se f.eks. Veilag og vedlikehold og, om du vil lese lovtekster:Vegloven § 54: "Når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen, å halde vegen i forsvarlig og brukande stand."

Grunneier plikter ikke å vederlagsfritt holdes i stand, men de som har veiretten kan kreve å få gjort vedlikehold med en forholdsmessig andel av kostnadene til "å halde vegen i forsvarlig og brukande stand".

Så om ikke grunneier vil holde veiene i stand, veirett-haverne kreve å få gjøre det selv. Antagelig er grunneieren også en av de som gjør bruk av vegen, og dermed en del av veglaget etter §55.

Det kan vel ofte bli krangel om fordeling av kostnadene hvis den ene brukeren - antagelig er det grunneieren - gjør bruk av veien hver eneste av årets 365 dager, men ikke hele veistrekket, mens de øvrige bruker veien 10-12 helger i året, dvs. tolkingen av "etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen". Da kan saken ende opp i jordskifteretten (§54, tredje ledd).

Så det virker ganske klart at hvis noen har en veirett, kan ikke grunneieren sabotere det. De med veiretten har krav på å holdt veien i stand for egen regning - men hvis grunneier også bruker veien, må han være med på å dele kostnadene. Jeg ser ingen mulighet for grunneieren til å forhindre dette, ut fra lovteksten.

Saken i den første linken presenteres som om det faktisk er beskrivelse av en reel konflikt i retten, men uten konkrete referanser. Det kan være beskrivelse av en hypotetisk sak - ingen av navnene finnes i telefonkatalogen, men det kan jo være for anonymiserings-formål. Selv om det ikke er en faktisk sak, virker den likevel som den er godt i samsvar med lovteksten.

keal Sunday, June 13, 2021

Allemannsretten gjelder i utgangspunktet for utmark. Folk kan ikke tråkke ned åkeren din. Men fra 15. oktober til 29. april kan publikum gå over dyrkamark dersom den er frossen eller dekket av snø (Miljødirektoratet: Allemannsretten).

Fra samme kilde: 'Du kan ferdes til fots eller med ski på stier og veier i dyrket mark. Det samme gjelder for ferdsel med sykkel og hest, men om du ferdes på sti, kreves det at denne er opparbeidet.'

Og: 'Det er en forutsetning at ferdselen ikke utgjør en betydelig ulempe for grunneier og at den kan skje uten å passere gjennom gårdsplass eller over hustomt.'

At veien går en meter fra låven din, når boligen er tjue meter unna, kan nok ikke regnes som 'gjennom gårdsplass'.

Og: 'Fiske i ferskvann, jakt og bruk av elsykkel er heller ikke omfattet av allemannsretten.'

Du kan nekte kjøring på veien, men ikke gåing og sykling (hvis ikke veien går rett over gårdsplassen din). Du kan nekte fiske i dammen: (Allemannsretten: Ofte stilte spørsmål) -

'Utgangspunktet er at bading er en allemannsrett både i sjøen og i ferskvann. Fiske er en grunneierrett og de badende må ta hensyn til at fiske pågår i elva. Bading må ikke foregå slik at det forstyrrer fiskere under deres praktiske fiske. Med dette menes at badende må holde seg utenfor rekkevidde av fiskerens redskap og ikke bade slik at det medfører redusert mulighet for fangst.'

I utgangspunktet må du akseptere bading i tjernet - ihvertfall hvis folk kan komme til det gjennom utmark eller på sti/vei i innmark.

Skogen er utmark (men det er spesielle regler for nydyrkingsfelter), så der kan du ikke nekte noen å gå.


Hvis du er vant med å lese lovtekster: Lovdata: Friluftsloven. Friluftsloven hører med til de absolutt forståelige lovtekstene!

Det har vært noen konflikter der (typisk) hytteeiere har satt opp ganske vide gjerder rundt hytta der terrenget er typisk 'utmarks-terreng', for å holde fotturister på god avstand. Naturligvis har ingen rett til å gå opp til hytta og kikke inn vinduene, men (uten å ha tatt vare på noen referanse) mener jeg det har vært saker som har konkludert med at allmennheten kan gå forbi ei hytte i utmark, uten noen særskilt krav til avstand.

Antageligvis kan hytteeieren reagere om noen setter seg på trappa for en fem minutters hvil - selvsagt, dersom det er besøk på hytta; hvis det ikke er folk der er det ihvertfall i fjellheimen ingen som bekymrer seg for om du sitter på trappa til ei stengt og avlåst hytte en liten stund. Det er mulig at hytteeieren kan forby det, men jeg tror de fleste ville oppfatte en slik hytteeier som ganske krangle.

Det har også vært en del konflikter, særlig i strandlinja, der hytteeiere har forsøkt å f.eks. sette opp store blomsterpotter ned mot stranda, og hevdet at det gjør det til 'innmark' og at derfor publikum ikke kan påberobe seg adgang. I mange av disse tilfellene har hytteeieren fått dom mot seg, og vært nødt til akseptere gangtrafikk. Å forsøke å tøye innmark-begrepet maksimal i den hensikt å holde allmennheten borte fører som regel ikke fram.

Takk for utdypende svar.
Jeg mener det er til sjenanse for grunneier(meg) at de går på veien. Da terrasse peker ut mot vei. Og alle får innsyn til oss da vi enten sitter ute, eller inne pga store vinduer som er rett inn til stue.
Samt en del tur mennesker bruker avfallsbeholderne våres for å kaste søppel. Siden de da står ved vei.

Om man får omregulert tomten fra lnf området til boligformål feks. Så vil vell allemannsretten stille seg annerledes da det blir privat eiendom og det står sterkere imot allemannsretten.

Du kan trolig flytte veien, men siden den er opparbeidet (av veilaget), så må du bekoste omleggingen selv.

Moderate mengder søppel fra fremmede i vår dunk har vi aldri reagert på, men det har heller aldri vært så mye at det har satt begrensninger på vårt søppel. Blir det for plagsomt, så er kanskje enkleste metode å flytte dunken? Ev sette den ut kvelden før henting.

Tror ikke du kommer langt med å hevde at det er til sjenanse at noen går forbi på en vei tjue meter fra terassen din, men du kan jo prøve ...

Jeg har sett folk sette hengelås på søppebøttene sine for å hindre andre i å bruke dem. Det har de naturligvis rett til. Men du løper en risiko for at de ikke kaster avfallet sitt på forsvarlig sted, og i stedet lar det ligge igjen i veikanten eller ute i naturen. Snakker du her om prinsipper, eller fyller faktisk fotgjengerne opp med så mye søppel at det ikke er plass til ditt eget? Jeg ser ofte at hundeeiere har lagt skit-posen i min søppelkasse, og setter aktivt pris på det, sammenlignet med at de ikke plukker opp skiten!

Omregulering fra lnf til boligformål er en ikke-triviell affære. Og hvis det bare gjøres som en formalitet, og beholder sitt preg som utmark, kan du neppe sette allemannsretten til side fordi det kanskje en gang i framtida vil bli bygget hus og anlagt villahager der.

Første Google-treff: Hvilke byggeregler gjelder i LNF-områder? Det virker ikke her som at det er særlige sjanser for å få dispensasjon eller omregulering med begrunnelse 'For å hindre andre i å benytte seg av allemannsretten'.

Angående kostander til vedlikehold av vei kom jeg over en annen link: Fordeling av utgifter ... Et stykke ned i teksten:

Saken gjaldt en 1800 meter lang gårdsveg som 17 hytteeiere med festetomter hadde bruksrett til. Vegen var eid av grunneier/ bortfester. De siste 300 meterne av vegen ble kun benyttet av gården. Spørsmålene i saken var hvor stor andel av vedlikeholdskostnadene hytteeierne skulle betale, samt hva som var innholdet i vedlikeholdsplikten, og hvilke utbedringer som skulle gjøres på vegen.

Etter en konkret vurdering kom jordskifteretten til at de 17 hytteeierne til sammen skulle betale 40 % av vegvedlikeholdet og grunneieren skulle betale resten. Jordskifteretten la til grunn at alle hytteeierne skulle betale en like stor andel. Hyttene lå i en klynge og de brukte dermed en lik andel av vegen. Enkelte av hytteeierne anførte at de skulle betale mindre som følge av at de kun benyttet vegen et par ganger i året, men dette ble de ikke hørt med.

Fordelingen ble beregnet ut fra modellen «tonn pr km som er en vanlig måte å fordele vegvedlikehold på. Denne modellen tar hensyn både til lengde som brukes av vegen, og belastning på vegen ved at bruk av tyngre kjøretøy gir en høyere andel av kostnadene. Det ble i den forbindelse lagt vekt på at skogsdrift ville komme til å utgjøre en større del av vegslitasjen. Bruvedlikeholdet måtte også belastes gården med en større andel enn hytteeierne ut fra nyttebetraktninger.

På meg virker det som at du er innstilt på å bruke masse energi på å hindre folk i å bruke allemannsretten sin. Det kan føre til både betydelige frustrasjoner og kostnader, hvis en tvist ender opp i retten. Hvis retten kommer til at du burde ha forstått at du ikke har noen sak, må du trolig betale både dine egne advokatutgifter og motpartens: Saksomkostninger. Hvis du tenker på å gå til retten, bør du spandere noen få tusenlapper på å få en advokat med erfaring innen feltet til å gi det en vurdering av hvor sterkt du står. Mener advokaten at du stiller svakt, bør du akseptere allemannsretten slik den er. Den står faktisk ganske sterkt i Norge, det er ikke bare for en grunneier å prøve å definere den bort.

KjellG Sunday, June 13, 2021

Du kan trolig flytte veien, men siden den er opparbeidet (av veilaget), så må du bekoste omleggingen selv.

Og du kan neppe frata hytteeierene veiretten med begrunnelse at 'Det er en annen vei som de ikke har noen veirett til'.

Hvis noe slikt ender opp i retten er jeg rimelig sikker på at du må betale advokatutgiftene for hytteeierne.

keal Sunday, June 13, 2021

KjellG Sunday, June 13, 2021

Du kan trolig flytte veien, men siden den er opparbeidet (av veilaget), så må du bekoste omleggingen selv.

Og du kan neppe frata hytteeierene veiretten med begrunnelse at 'Det er en annen vei som de ikke har noen veirett til'.

Hvis noe slikt ender opp i retten er jeg rimelig sikker på at du må betale advokatutgiftene for hytteeierne.

Hvis jeg bygger om veien, selvkost selvfølgelig.
Å stenger veien. Dyrker plen feks. Så må de bruke den ene veien som fører frem til hyttene.

Står jo ingen ting om hvilken vei det skal være. Bare veirett. Å det betyr vell at så lenge den går over eiendommen min, så bestemmer grunneier hvor den skal gå.

Men ja. Man kan ikke legge den utenom eiendommen de har veirett på.

keal Sunday, June 13, 2021

Tror ikke du kommer langt med å hevde at det er til sjenanse at noen går forbi på en vei tjue meter fra terassen din, men du kan jo prøve ...

Jeg har sett folk sette hengelås på søppebøttene sine for å hindre andre i å bruke dem. Det har de naturligvis rett til. Men du løper en risiko for at de ikke kaster avfallet sitt på forsvarlig sted, og i stedet lar det ligge igjen i veikanten eller ute i naturen. Snakker du her om prinsipper, eller fyller faktisk fotgjengerne opp med så mye søppel at det ikke er plass til ditt eget? Jeg ser ofte at hundeeiere har lagt skit-posen i min søppelkasse, og setter aktivt pris på det, sammenlignet med at de ikke plukker opp skiten!

Omregulering fra lnf til boligformål er en ikke-triviell affære. Og hvis det bare gjøres som en formalitet, og beholder sitt preg som utmark, kan du neppe sette allemannsretten til side fordi det kanskje en gang i framtida vil bli bygget hus og anlagt villahager der.

Første Google-treff: Hvilke byggeregler gjelder i LNF-områder? Det virker ikke her som at det er særlige sjanser for å få dispensasjon eller omregulering med begrunnelse 'For å hindre andre i å benytte seg av allemannsretten'.

Angående kostander til vedlikehold av vei kom jeg over en annen link: Fordeling av utgifter ... Et stykke ned i teksten:

Saken gjaldt en 1800 meter lang gårdsveg som 17 hytteeiere med festetomter hadde bruksrett til. Vegen var eid av grunneier/ bortfester. De siste 300 meterne av vegen ble kun benyttet av gården. Spørsmålene i saken var hvor stor andel av vedlikeholdskostnadene hytteeierne skulle betale, samt hva som var innholdet i vedlikeholdsplikten, og hvilke utbedringer som skulle gjøres på vegen.

Etter en konkret vurdering kom jordskifteretten til at de 17 hytteeierne til sammen skulle betale 40 % av vegvedlikeholdet og grunneieren skulle betale resten. Jordskifteretten la til grunn at alle hytteeierne skulle betale en like stor andel. Hyttene lå i en klynge og de brukte dermed en lik andel av vegen. Enkelte av hytteeierne anførte at de skulle betale mindre som følge av at de kun benyttet vegen et par ganger i året, men dette ble de ikke hørt med.

Fordelingen ble beregnet ut fra modellen «tonn pr km som er en vanlig måte å fordele vegvedlikehold på. Denne modellen tar hensyn både til lengde som brukes av vegen, og belastning på vegen ved at bruk av tyngre kjøretøy gir en høyere andel av kostnadene. Det ble i den forbindelse lagt vekt på at skogsdrift ville komme til å utgjøre en større del av vegslitasjen. Bruvedlikeholdet måtte også belastes gården med en større andel enn hytteeierne ut fra nyttebetraktninger.

På meg virker det som at du er innstilt på å bruke masse energi på å hindre folk i å bruke allemannsretten sin. Det kan føre til både betydelige frustrasjoner og kostnader, hvis en tvist ender opp i retten. Hvis retten kommer til at du burde ha forstått at du ikke har noen sak, må du trolig betale både dine egne advokatutgifter og motpartens: Saksomkostninger. Hvis du tenker på å gå til retten, bør du spandere noen få tusenlapper på å få en advokat med erfaring innen feltet til å gi det en vurdering av hvor sterkt du står. Mener advokaten at du stiller svakt, bør du akseptere allemannsretten slik den er. Den står faktisk ganske sterkt i Norge, det er ikke bare for en grunneier å prøve å definere den bort.

Ikke hindre. Men holde de lengst mulig unna privat sone.

Tror nok at en domstol vil si at tjue meter er tilstrekkelig langt unna, når det bare gjelde å gå forbi på en vei.