Hevd er ikke aktuelt her, ettersom det finnes en avtale. Dersom det finnes en avtale, kan ikke naboen hevde han har vært i god tro om at dette var hans busker. Han visste klart at buskene ikke var hans, og kan da ikke hevde. Bruken er heller ikke «nødvendig , og da er vel hevdetiden 50 år?
Her er det vel ev lån av land som hevdes, buskene kan jo naboen ha plantet selv.
Hevd her er også vanskelig ved at området og buskene av kjøper kunne oppfattes som del av kjøpt eiendom.
En vinkling for å løse dette kan være å lese avtalen med lupe, kanskje kan TS begynne å kreve grunnleie, en grunnleie som overstiger verdien av bærhøsten?
Hevd her er også vanskelig ved at området og buskene av kjøper kunne oppfattes som del av kjøpt eiendom.
Området er jo uten tvil kjøpt av kjøper, men det påvirker ikkje nødvendigvis bruksretten til naboen. Men dette ville vel blitt reknet som ikkje-fast tilstelling så hevdtida er da 50 år, så kjøper er sikkert innanfor den sjølv om huset var 60 år. Lurer på korleis det gjekk med saka?
Hevd her er også vanskelig ved at området og buskene av kjøper kunne oppfattes som del av kjøpt eiendom.
En vinkling for å løse dette kan være å lese avtalen med lupe, kanskje kan TS begynne å kreve grunnleie, en grunnleie som overstiger verdien av bærhøsten?
Området er jo uten tvil kjøpt av kjøper, men det påvirker ikkje nødvendigvis bruksretten til naboen.
Men dette ville vel blitt reknet som ikkje-fast tilstelling så hevdtida er da 50 år, så kjøper er sikkert innanfor den sjølv om huset var 60 år.
Lurer på korleis det gjekk med saka?