Tja, først må man vel bli enig i sameiet om man vil dette. Lagringsplass er gull verdt for mange, og hadde jeg bodd i tredje etasje og hadde nytte av loftsboden min ville jeg motsatt meg at naboen over skulle overta den, uansett hva han kan lage av den. Det kan fort bli en nabokonflikt.

Om jeg stemmes ned, ville jeg krevd en god økonomisk kompensasjon. Og da blir det et regnestykke: Hva bringer inn mest penger, å selge hele loftet til noen som lager ny(e) boenhet(er), eller å selge det stykkevis til de som bor i fjerde?

Før man setter i gang prosessen, er det også en god ide å sjekke om kommune i det hele tatt er positiv til å godkjenne bruksendring fra boder til oppholdsrom.

tonyG Wednesday, June 12, 2013

Hva er vanlig fremgangsmåte når et sameie vurderer å skille ut et slikt areal som idag er brukt til loftsboder? Er det vanlig at det settes en takst og så får beboere kjøpe eller vil det være smartere med en alternativ løsning der arealet selges på det åpne marked?

Det er jo gode argumenter for og mot det meste. Å selge på det "åpne markedet" innehar andre risikomomenter enn å selge til en eksisterende beboer. Da vet man jo om ikke annet mye mer om hvem "den nye" naboen din blir.

Hva som er vanlig vet jeg ikke, i borettslaget jeg bor (merk ikke sameie) har vi gjordt noe lignende hvor beboer som bor vegg i vegg med tørkeloft (bor med andre ord allerede "på loftet") har fått kjøpe litt mer av tørkeloftet som var fellesareal. Der fikk vi inn en takstmann til å sette en kvmpris som var (etter min mening) alt for høy i forhold til nytteverdien (for de andre beboerne - det skal sies at vi har ganske rikelig med tørkeloft samt boder på loft og i kjeller).

Her er jo situasjonen ganske annerledes enn i din situasjon, for nytteverdien av arealet var begrenset for oss andre (dvs det å redusere tørkeloftet med et par kvm er ikke så ille) opp i mot den kvalitetshevingen jeg ser det gir for leiligheten som vokser tilsvarende kvm. Samtidig gir det også endret eierbrøk, så netto reduserer det hypotetisk felleskostnadene for oss andre (enden på visa var vel at vi økte inntektene totalt i stedet for å redusere på hver enkelt).

Enden på visen var vel at vi ble enige om en noe lavere pris uten alt for mye surhet, og det var vel det vesentlige her - det er ikke verdt en nabokrangel.

Som poster over meg sier, det kan jo være interessant å finne ut om det i det hele tatt er et alternativ å bygge en ekstra seksjon/leilighet i arealet - hvis det ikke er en mulighet så endrer det jo mulighetsrommet noe - da er vel alternativet å selge til en beboer eller å ikke selge. Det har jo også litt å si for fellesutgifter m.m.

Fra langt bak i bakhodet mener jeg å ha lest noe om at loftsutbygging skal være blitt vanskeligere?

Takker for svar. Jeg har hatt en travel uke, så ikke hatt muligheten til å følge dette opp noe nærmere.

Den ene utbyggeren har selv hatt ansvaret for å hente inn takstmann osv og hadde fått beskjed om at det var problematisk å opprette en helt ny enhet pga manglende rømningsveier. Vi er derfor litt låst til å selge til de som allerede bor i fjerde, så hele problemstillingen har blitt snudd på hodet.

Kan du utdype det med rømningsveier? Hvordan kan 4. etasje rømme loftet, men loftet kan ikke rømme loftet?

Var det 4. etasjes takstmann som mente dette? Uhildet?

Det var noe med at loftsleiligheter hadde andre krav enn de andre og måtte ha to godkjente rømningsveier. Hvis derimot de i fjerde utvidet oppover kunne det gis disp for at deres andre rømingsvei var gjennom leiligheten og ut sin gamle dør i fjerde.

Du får ikke disp på rømningsveier lenger. Ihvertfall ikke i oslo. Dersom dere har råloft må det selges til etajen unde og de må rømme fra loftet og ned trappa. En skal mao ha utgang til trappnfra begge etasjer.
Men for å svare på spm ditt. Dersom dere har råloft er det best å kontakte ariktekt å få kartlagt om det er muligm å få til med tanke på ventilasjonkanaler som skal legges om, tilfredstille krav til bodplass brann og rømningskrav etc