Offentlig parkering er regulert i vegtrafikkloven med forskrifter. Ovennevnte regelverk begrenser imidlertid ikke grunneiers rett til utleie av grunn til parkering på privatrettslig grunnlag. Privat avgiftsparkering er dermed ikke underlagt særskilt offentlig regulering, men utøves etter alminnelige avtalerettslige prinsipper, samt retningslinjer fastlagt gjennom blant annet rettspraksis. Det er jo mange borettslag og andre private som har dette, eg har sjølv hatt fleire parkeringskort på slike plasser der alle uten parkeringskort får kontrollavgift ved kontroll.
Etter ett års tid etter salget har imidlertid eierne av 29B har etablert to utleieleiligheter i kjelleren, og antallet parkerte biler har nå eksplodert til et slikt nivå at det til stadighet står biler parker både i oppkjørselen til 29A så vel som foran garasjeporten.
Selv gjentatte beskjeder om å holde innkjørselen fri for biler har så langt ikke hatt noen effekt, og jeg begynner å bli lei av å måtte lete opp bilens eier for så å be de være så snill å flytte den.
Så langt jeg kan lese dette så er det ikke servitutten som er problemet, men at fremmede parkere på As eiendom utenom det som er regulert av servitutten. Servitutten er dermed langt på veg irrelevant for denne tråden.
Servitutten er en tilleggsdiskusjon. A håper at det i tillegg til at han skal få kjøre ut sin bil fra sin garasje på sin tomt uten å knegå nabo B, så leter han etter en mulighet i reguleringsplanen etter om det er mulig å få denne servitutten satt ut av spill.
Naboen har tinglyst rett til å bruke innkjørselen. Naboen har tinglyst rett til å parkere på det blå skraverte feltet. Naboen har IKKE lov å parkere andre steder på trådstarters eiendom enn i det blå feltet. Heri inngår forbud mot å parkere i A's innkjørsel/felles innkjørsel og på noe vis hindre A i å benytte sin egen adkomst.
Dette er faktum i saken.
Det er irrelevant hvor mange biler B har, så lenge de parkeres på egen eiendom eller på det blå feltet. Man kan likevel argumentere med at servituttet, hvis annet ikke spesifikt er angitt, må tolkes slik situasjonen var da servituttet bli avtalt.
Imidlertid går dette bare på trafikkmengden og rokker ikke ved den avtale som gjelder for det blå arealet. 2 ekstra hybler genererer en del ekstra trafikk. På dette grunnlag kan trådstarter hevde at avtalen må tolkes etter det behov som forelå da avtalen ble inngått. Dette ut fra en rimelighetsbetraktning.
Avtalen er videre ikke en gjensidig bebyrdende avtale, men en avtale inngått utelukkende til fordel for eier av 29B og på bekostning av 29A sin eiendom. Det gir grunnlag for å tolke avtalen i lys av det minst byrdefulle alternativ for A.
Slik jeg ser det har B rett til å fylle hele det blå området med biler. Videre har B rett til å anlegge ytterligere parkering på egen grunn, samt for begge områder å benytte A's adkomst.
I det øyeblikket B anlegger flere boenheter, kan han ikke benytter adkomsten for biler til og fra disse boenhetene. Dette har følgende begrunnelse:
Hvis annet ikke er spesifikt avtalt, regulerer servituttet bare forholdene slik de var da avtalen ble inngått. Ut fra en ren avtaletolkning vil en ensidig og ytterligere utvidelse av avtalen på A's bekostning vil være urimelig og derav ikke ha hjemmel i det realservituttet som hefter ved eiendommen.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Vi kjenner ikke servituttens ordlyd. Tom presiserer (antar) at B bare har rett til parkering på det blå feltet. Muligens kan A kreve at hele det rosa feltet holdes fritt for parkering. Dette begrunnet med at det er vendefelt for A.
Det er rimelig å anta at B ikke kan parkere på det rosa feltet så fremt avtalen ikke spesifikt tillater dette. Uansett avtalens ordlyd, vil det imidlertid være urimelig at avtalen hjemler parkering på en slik måte at A hindres, helt eller delvis, i å benytte sin egen adkomst. Hvis så hadde vært tilfelle ville man ikke hatt det blå feltet der parkering spesifikt tillates.
Trådstarter kan nok opplyse om statusen for det rosa området.
Signatur
290 m² 70-tallshus. Oppvarmet hovedsaklig med CTC Ecoheat 7,5 kW varmepumpe. 160m aktiv brønndybde. 200L VVB i serie med CTC. 65° ut fra VVB. Enermet strømmåler. Actaris CF Echo II energimåler.
Ovennevnte regelverk begrenser imidlertid ikke grunneiers rett til utleie av grunn til parkering på privatrettslig grunnlag. Privat avgiftsparkering er dermed ikke underlagt særskilt offentlig regulering, men utøves etter alminnelige avtalerettslige prinsipper, samt retningslinjer fastlagt gjennom blant annet rettspraksis.
Det er jo mange borettslag og andre private som har dette, eg har sjølv hatt fleire parkeringskort på slike plasser der alle uten parkeringskort får kontrollavgift ved kontroll.
Så langt jeg kan lese dette så er det ikke servitutten som er problemet, men at fremmede parkere på As eiendom utenom det som er regulert av servitutten. Servitutten er dermed langt på veg irrelevant for denne tråden.
Servitutten er en tilleggsdiskusjon. A håper at det i tillegg til at han skal få kjøre ut sin bil fra sin garasje på sin tomt uten å knegå nabo B, så leter han etter en mulighet i reguleringsplanen etter om det er mulig å få denne servitutten satt ut av spill.
Naboen har tinglyst rett til å bruke innkjørselen.
Naboen har tinglyst rett til å parkere på det blå skraverte feltet.
Naboen har IKKE lov å parkere andre steder på trådstarters eiendom enn i det blå feltet. Heri inngår forbud mot å parkere i A's innkjørsel/felles innkjørsel og på noe vis hindre A i å benytte sin egen adkomst.
Dette er faktum i saken.
Det er irrelevant hvor mange biler B har, så lenge de parkeres på egen eiendom eller på det blå feltet. Man kan likevel argumentere med at servituttet, hvis annet ikke spesifikt er angitt, må tolkes slik situasjonen var da servituttet bli avtalt.
Imidlertid går dette bare på trafikkmengden og rokker ikke ved den avtale som gjelder for det blå arealet. 2 ekstra hybler genererer en del ekstra trafikk. På dette grunnlag kan trådstarter hevde at avtalen må tolkes etter det behov som forelå da avtalen ble inngått. Dette ut fra en rimelighetsbetraktning.
Avtalen er videre ikke en gjensidig bebyrdende avtale, men en avtale inngått utelukkende til fordel for eier av 29B og på bekostning av 29A sin eiendom. Det gir grunnlag for å tolke avtalen i lys av det minst byrdefulle alternativ for A.
Slik jeg ser det har B rett til å fylle hele det blå området med biler. Videre har B rett til å anlegge ytterligere parkering på egen grunn, samt for begge områder å benytte A's adkomst.
I det øyeblikket B anlegger flere boenheter, kan han ikke benytter adkomsten for biler til og fra disse boenhetene. Dette har følgende begrunnelse:
Hvis annet ikke er spesifikt avtalt, regulerer servituttet bare forholdene slik de var da avtalen ble inngått. Ut fra en ren avtaletolkning vil en ensidig og ytterligere utvidelse av avtalen på A's bekostning vil være urimelig og derav ikke ha hjemmel i det realservituttet som hefter ved eiendommen.
Trådstarter kan nok opplyse om statusen for det rosa området.