Jeg sitter pr. d.d. og er klar til utbetaling, men bonden viser ikke tegn til å ville skrive under noe som helst. Så da sitter jeg og forundrer meg på hva fanden er hensikten; ren terror for nye naboer?
Dette vart litt uklart.... Papira er klare til signering, skreiv du først - men det er dei vel ikkje dersom ikkje alle partar er klare til å signere?
Eigedomsretten er vel også eit nokså grunnleggande prinsipp for samfunnet vårt. Då du leverte byggesøknad, var det di sak å ordne evt. grunnspørsmål. (Hadde du nokon til å søkje for deg, så er det tydeleg dei ikkje gjorde jobben skikkeleg.) Om vi freistar å sjå det frå grunneigar si side, har han venta tolmodig i fire år på at du skulle kome og ordne opp i veg-/grunn-spørsmåla. I staden har du berre teke deg til rette. Det hender at nokon av oss vert litt mugne når vi opplever slikt... (neidå, eg er ikkje grannen din - eller slekta hans).
Du får aldri vite kva han hadde sagt om du tok opp spørsmålet i 2009.... Akkurat no er det du som har eit problem.... Grunneigar har ikkje noko problem - han kan berre halde på det han har. Det kan hende han synest det er greit at du får sveitte litt? Kanskje han til og med har vurdert "risikoen" for at du skal få til ei anna løysing på vegspørsmålet.
Du fortener litt velvilje frå kommunen si side, sjølv om dei truleg vil seie at dette er ei privatrettsleg sak mellom deg og grannen. Dei skal sjå dokumentert at du har ordna tilhøve til grannane, inkludert vegspørsmål ("vite, ikkje tru" - som nokon skreiv lenger oppe). Det har dei tydelegvis ikkje gjort -
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
Arealet ble, da vi erhvervet eiendomen som en "vikeplass" på veien, naboene oppfattet det som dette, og også vi. På et av dokumentene vi i byggesaksprosessen vi motto,k ikke bare tror kommunen, men de skriver at "eiendommen har veirett", så vi mener oss på alle måter å ha handlet i god tro.
Men dere har ikke handlet i aktsom god tro, dere sjekket ikke eierforholdet.
Det lå en hytte på eiendommen, og tidligere eiere hadde lagd en innelukket eiendom med gangvei og port ut til dette arealet, med parkeringsplass der. På senere fremkommede stensilerte tegninger kan man se at der er tegnet inn/ markert stier fra to sider inn til vår eiendom. Vi kan hevde bruksrett, men da kommer spørsmålet om bruksrett for gangvei eller kjørevei.
Hvordan vet du at det oppfyller kravet til hevd?
Mitt spørsmål er likefullt, når man mottar et godt dokumentert nabovarsel, kan man da uten noe bekymring bare oversitte alle frister for tilsvar uten at dette får noe konsekvenser?
Byggevarselet har ingenting med selve eiendommen eierskap å gjøre. Kanskje han ikke var klar over at det var hans?
Eiendommen ble etablert i 1950. Hvordan kom en frem til eiendommen? Selgeren kan ikke ha forventet st en skulle benyttet helikopter. Hvordan kom byggematerialene frem, kjørt frem med traktor av selger?
Kort sagt, finnes det noe informasjon om adkomst til eiendommen? Sjekk grunnboka for heftelser på selgers eiendom.
Uansett, skriftlig eller ikke, en kan ikke se for seg salg av en tomt helt uten adkomstmulighet, selv i 1950.
Spørsmålet blir om denne "adkomstmulighet" hjemler krav om å få benytte ca 2* 3,3 m2 til bilvei mellom tomtegrensen og nå offentlig vei, eller om den må begrenses til en sti på 2*1 m2 (Vi vet ikke hvordan grensene går her så tallene er fiktive)
Ærlig talt dette burde jo skremme alle som er i prosesser med høringer og tidsfrister samt nabovarsler. Hva er da vitsen med nabovarsler? Hva er vitsen med tidsfrister på insigelser i slike saker? Er man for egen del nonsjalant nok, men med frekkhet og mot kan alle som vil drite i regler og vente til det passer ? Bør ikke "bordet fange", finnes der overhode noen foreldelsesfrist i forhold til saksbehandlinger? Om det virkelig er slik blir jeg litt ovverrasket.
Men det slår jo litt tilbake på deg selv også. Du burde jo kanskje sjekket nøyaktig hvilke veiretter som eksisterte og bedt om å få kjøpe, ikke bare sende et nabovarsel og med en "hvis ikke du svarer er veien min" mentalitet. Nabovarsel er vel ikke akkurat ment som en måte å erverve veirett på. Så motparten kan jo hevde det er du som har vært nonsjalant.
For all del dere må ikke forstå det som om jeg påstår meg feilfri, det er derfor jeg sier at jeg har pengene klar. Når det i et tidligere innlegg står at jeg bare venter på at motpart skal undertegne, så er det basert på at han i møte mente at jeg gjerne kunne få erhverve grunnen, men jeg måtte da ta all utfylling av papirer. Dette gjorde jeg og sendte det til han for undertegnelser.( en fradeling kan som kjent ikke skje uten grunneiers medvirkning) I fra det tidspunktet stoppet all medvirkning opp. Derfor kom min noe bitre kommentar om terror av nye naboer. Jeg leser og ser på deres deltakelse og synes det er masse gode innlegg. Desverre er det ennå ingen som har kommentert det prisnippielle spørsmålet mitt. Kan man gi blanke..... og likevell forvente å ha alle rettigheter? Hva med respekt for spilleregler? Jo, utrykket aktsom god tro. Jeg sjekket med tinglysning og grunnbok og statens kartverk. Sett i bakspeilet kunne det tolkes, men alle jeg snakket med gav ikke noen opplysninger om problemområde på det arealet. Grunneier fikk jeg ikke i tale, han var bortreist, eller utilgjengelig slik at jeg måtte sende nabovarsel om hva som skulle skje på tomta vår i rekomandert post. Dumt, ja vist, men nå er vi der og jeg legger meg gjerne flat. Jeg vil bare ha ro og fred, men det ser det smått ut med.
Desverre er det ennå ingen som har kommentert det prisnippielle spørsmålet mitt. Kan man gi blanke..... og likevell forvente å ha alle rettigheter? Hva med respekt for spilleregler?
Jaudå - vi har kommentert det. Det er di sak å få alt i orden, skaffe deg dei rettane du treng, osv. - og skaffe deg oversikt over dei rettane du treng å skaffe deg. Det er det som er "speleregelen" her. Han kan gjere som han vil, også ingenting. Dei rettane han har som grunneigar, har han så lenge han ikkje gjev dei frå seg, eller dei vert tekne frå han. Det var ikkje ei oreigningssak du varsla om, berre ei byggesak.
Eg trur som sagt at kommunen gjorde ein feil då dei gav deg byggeløyve; dei såg ikkje godt nok på dokumentasjonen din. Men så langt eg forstår regelverket (eg er ikkje jurist), er lov/forskrift formulert slik at det er ditt ansvar. Dei vil kanskje påpeike at eit byggeløyve ikkje utan vidare ordnar opp i tilhøve som er regulert av andre lover (grannelova, grannegjerdelova, lover om eigdom, osv.). Det er også ein del av "spelereglane".
Jeg bygde i perioden 2009- 2010 et nytt hus. Jeg bygde på en tomt som opprinnnelig var en hytte hvor tomta var fradelt allerede i 1950. I den forbindelse var det tilkomst i form av gangsti til eiendom, vei kom nedover noe senere. I prosessen med byggemelding ble nabovarsel sendt rekomandert til de tilliggende eiendommene. På situasjonskart som ble vedlagt nabovarsel var inntegnet innkjørsel fra vei, med tre parkeringsplasser på egen tomt og garasje. Dette ble da naturlig nok også sendt til eieren av den gården som vår tomt opprinnelig var utskilt fra.
(...)
Spørsmålet som jeg stiller er: hvor bundet er man av å ha motatt er nabovarsel når man har versittet fristen for klage på byggemelding ? Hva er da vitsen med hele ordningen med og om nabovarsler og oversending av sakspapirer ?
Det er egentlig to ulike regelsett man må forholde seg til: For det første reglene om kommunens saksbehandling og om hvorvidt kommunen gir deg lov til å bygge. Dette er de reglene de fleste har kjennskap til. For det annet har man regler om forholdet til andre private parter - f.eks. om naboers rett til å nekte bygging pga. naboloven, servitutter, avtale eller annet.
Kort sagt: At man får lov av kommunen til å bygge, betyr ikke at man faktisk kan bygge, for andre parter kan ha rett til å nekte byggingen.
Nabovarsling faller under regelsett nr. 1, og er ment å gi kommunen bedre grunnlag for å vurdere om man skal godkjenne en søknad. Det er imidlertid ikke slik at naboer må gjøre gjeldende sine privatrettslige rettigheter og krav (regelsett nr. 2) i nabovarsel for at disse skal være i behold. Om man lar være å gi slike rettigheter til kjenne innen fristen, mister man dem ikke av den grunn.
Din konflikt med naboen hører under regelsett nr. 2. Det første jeg ville sjekket, var om eiendomskartene viser at han har rett. Dessuten ville jeg sjekke om det i gamle dager ble avtalt rett til å bruke det omtvistede området.
Noen har vært inne på hevd. Kort sagt kan man vinne rett til det området man har brukt, selv om dette området egentlig omfatter deler av nabotomten. Har man benyttet området som en eier, kan man vinne eiendomsrett; har man benyttet det som en brukrettshaver (typisk til innkjøring), er det bruksrett man kan få. Et vilkår er at man selv - og/eller tidligere eiere - har brukt det aktuelle området som sitt eget, hva enten til eie eller bruk, og det i 20 (ikke 10) år. Som andre har påpekt, er det også et vilkår om god tro. God tro er ikke utelukket bare fordi grensene er tegnet inn på et kart. Ved spørsmål om bruksrettshevd er det vel tvertimot ganske irrelevant hvordan kartene trekker opp eiendomsgrensene.
Ville ikke anbefale å betale over kr 100 000 før du har sjekket nærmere om du faktisk har rett til å benytte veiskulderen. Og det gjør du best ved å kontakte en advokat som har erfaring med denne type saker. Det koster gjerne 20-40 000, men kan lett være verd det.
Når du søkte, visste du hvor eiendomsgrensen din gikk? Og denne trekanten, hva bruker dere den til? Hva mener du med en vikekant?
Med mindre du trodde at den trekanten var din eiendom, har nok du gjort et litt dårlig forarbeid når du bygget. Uansett hva du trodde den trekanten var, dersom du visste den ikke tilhørte eiendommen din, og du er avhengig av å bruke den i noen grad, burde du jo sjekket opp hvem som eier den. På et nabovarsel for bygging er det ikke gitt at man oppfatter mer enn hva dere skal gjøre på deres tomt.
Jeg er enig med deg at man prinsipielt bør ha en viss frist på å klage, men føler ikke at det er relevant for saken din, da nabovarselet ved bygging ikke har betydning for eierforholdet.
Dette vart litt uklart.... Papira er klare til signering, skreiv du først - men det er dei vel ikkje dersom ikkje alle partar er klare til å signere?
Eigedomsretten er vel også eit nokså grunnleggande prinsipp for samfunnet vårt.
Då du leverte byggesøknad, var det di sak å ordne evt. grunnspørsmål. (Hadde du nokon til å søkje for deg, så er det tydeleg dei ikkje gjorde jobben skikkeleg.)
Om vi freistar å sjå det frå grunneigar si side, har han venta tolmodig i fire år på at du skulle kome og ordne opp i veg-/grunn-spørsmåla. I staden har du berre teke deg til rette. Det hender at nokon av oss vert litt mugne når vi opplever slikt... (neidå, eg er ikkje grannen din - eller slekta hans).
Du får aldri vite kva han hadde sagt om du tok opp spørsmålet i 2009....
Akkurat no er det du som har eit problem....
Grunneigar har ikkje noko problem - han kan berre halde på det han har. Det kan hende han synest det er greit at
du får sveitte litt? Kanskje han til og med har vurdert "risikoen" for at du skal få til ei anna løysing på vegspørsmålet.
Du fortener litt velvilje frå kommunen si side, sjølv om dei truleg vil seie at dette er ei privatrettsleg sak mellom deg og grannen. Dei skal sjå dokumentert at du har ordna tilhøve til grannane, inkludert vegspørsmål ("vite, ikkje tru" - som nokon skreiv lenger oppe). Det har dei tydelegvis ikkje gjort -
Hvordan kom byggematerialene frem, kjørt frem med traktor av selger?
Kort sagt, finnes det noe informasjon om adkomst til eiendommen? Sjekk grunnboka for heftelser på selgers eiendom.
Uansett, skriftlig eller ikke, en kan ikke se for seg salg av en tomt helt uten adkomstmulighet, selv i 1950.
Spørsmålet blir om denne "adkomstmulighet" hjemler krav om å få benytte ca 2* 3,3 m2 til bilvei mellom tomtegrensen og nå offentlig vei, eller om den må begrenses til en sti på 2*1 m2
(Vi vet ikke hvordan grensene går her så tallene er fiktive)
Men det slår jo litt tilbake på deg selv også. Du burde jo kanskje sjekket nøyaktig hvilke veiretter som eksisterte og bedt om å få kjøpe, ikke bare sende et nabovarsel og med en "hvis ikke du svarer er veien min" mentalitet. Nabovarsel er vel ikke akkurat ment som en måte å erverve veirett på. Så motparten kan jo hevde det er du som har vært nonsjalant.
https://www.sivilombudsmannen.no/atkomst-vann-og-avloep/sikret-atkomst-til-vei-ved-hevd-article2903-481.html
Når det i et tidligere innlegg står at jeg bare venter på at motpart skal undertegne, så er det basert på at han i møte mente at jeg gjerne kunne få erhverve grunnen, men jeg måtte da ta all utfylling av papirer. Dette gjorde jeg og sendte det til han for undertegnelser.( en fradeling kan som kjent ikke skje uten grunneiers medvirkning) I fra det tidspunktet stoppet all medvirkning opp. Derfor kom min noe bitre kommentar om terror av nye naboer.
Jeg leser og ser på deres deltakelse og synes det er masse gode innlegg. Desverre er det ennå ingen som har kommentert det prisnippielle spørsmålet mitt. Kan man gi blanke..... og likevell forvente å ha alle rettigheter? Hva med respekt for spilleregler? Jo, utrykket aktsom god tro. Jeg sjekket med tinglysning og grunnbok og statens kartverk. Sett i bakspeilet kunne det tolkes, men alle jeg snakket med gav ikke noen opplysninger om problemområde på det arealet.
Grunneier fikk jeg ikke i tale, han var bortreist, eller utilgjengelig slik at jeg måtte sende nabovarsel om hva som skulle skje på tomta vår i rekomandert post.
Dumt, ja vist, men nå er vi der og jeg legger meg gjerne flat. Jeg vil bare ha ro og fred, men det ser det smått ut med.
Jaudå - vi har kommentert det.
Det er di sak å få alt i orden, skaffe deg dei rettane du treng, osv. - og skaffe deg oversikt over dei rettane du treng å skaffe deg. Det er det som er "speleregelen" her.
Han kan gjere som han vil, også ingenting. Dei rettane han har som grunneigar, har han så lenge han ikkje gjev dei frå seg, eller dei vert tekne frå han.
Det var ikkje ei oreigningssak du varsla om, berre ei byggesak.
Eg trur som sagt at kommunen gjorde ein feil då dei gav deg byggeløyve; dei såg ikkje godt nok på dokumentasjonen din. Men så langt eg forstår regelverket (eg er ikkje jurist), er lov/forskrift formulert slik at det er ditt ansvar. Dei vil kanskje påpeike at eit byggeløyve ikkje utan vidare ordnar opp i tilhøve som er regulert av andre lover (grannelova, grannegjerdelova, lover om eigdom, osv.). Det er også ein del av "spelereglane".
Det er egentlig to ulike regelsett man må forholde seg til: For det første reglene om kommunens saksbehandling og om hvorvidt kommunen gir deg lov til å bygge. Dette er de reglene de fleste har kjennskap til. For det annet har man regler om forholdet til andre private parter - f.eks. om naboers rett til å nekte bygging pga. naboloven, servitutter, avtale eller annet.
Kort sagt: At man får lov av kommunen til å bygge, betyr ikke at man faktisk kan bygge, for andre parter kan ha rett til å nekte byggingen.
Nabovarsling faller under regelsett nr. 1, og er ment å gi kommunen bedre grunnlag for å vurdere om man skal godkjenne en søknad. Det er imidlertid ikke slik at naboer må gjøre gjeldende sine privatrettslige rettigheter og krav (regelsett nr. 2) i nabovarsel for at disse skal være i behold. Om man lar være å gi slike rettigheter til kjenne innen fristen, mister man dem ikke av den grunn.
Din konflikt med naboen hører under regelsett nr. 2. Det første jeg ville sjekket, var om eiendomskartene viser at han har rett. Dessuten ville jeg sjekke om det i gamle dager ble avtalt rett til å bruke det omtvistede området.
Noen har vært inne på hevd. Kort sagt kan man vinne rett til det området man har brukt, selv om dette området egentlig omfatter deler av nabotomten. Har man benyttet området som en eier, kan man vinne eiendomsrett; har man benyttet det som en brukrettshaver (typisk til innkjøring), er det bruksrett man kan få. Et vilkår er at man selv - og/eller tidligere eiere - har brukt det aktuelle området som sitt eget, hva enten til eie eller bruk, og det i 20 (ikke 10) år. Som andre har påpekt, er det også et vilkår om god tro. God tro er ikke utelukket bare fordi grensene er tegnet inn på et kart. Ved spørsmål om bruksrettshevd er det vel tvertimot ganske irrelevant hvordan kartene trekker opp eiendomsgrensene.
Ville ikke anbefale å betale over kr 100 000 før du har sjekket nærmere om du faktisk har rett til å benytte veiskulderen. Og det gjør du best ved å kontakte en advokat som har erfaring med denne type saker. Det koster gjerne 20-40 000, men kan lett være verd det.
Med mindre du trodde at den trekanten var din eiendom, har nok du gjort et litt dårlig forarbeid når du bygget. Uansett hva du trodde den trekanten var, dersom du visste den ikke tilhørte eiendommen din, og du er avhengig av å bruke den i noen grad, burde du jo sjekket opp hvem som eier den. På et nabovarsel for bygging er det ikke gitt at man oppfatter mer enn hva dere skal gjøre på deres tomt.
Jeg er enig med deg at man prinsipielt bør ha en viss frist på å klage, men føler ikke at det er relevant for saken din, da nabovarselet ved bygging ikke har betydning for eierforholdet.