Om grunneier og flertallet i hytteforeningen ønsker bom på en privat vei ser jeg ikke problemet! Tolker det dit at du ikke ønsker denne eller?

Ja, det er tilstrekkelig med flertall i foreningen for å avtale dette. Greit svar?

Du finner mer i Veglova, gjerne §55.

Det finnes låsesystemer som gjør at nødetatene kan låse opp. Det ville være forholdsvis enkelt at en kommune kunne medvirke til at slikt system kom opp. I Kvinherad finnes denne løsningen:

"I Kvinnherad er det lagt til rette for felles system for hengelås på skogsvegane. Og det er delt ut om lag 25* lås med nøklar.
Alle lås kan opnast med ein fellesnøkkel, medan kvart veglag har sitt serskilde lås. Fellesnøkkel er levert ut til skogsentreprenør, Vestskog, tømmerbilar.
Utrykningskøyretøy i Kvinnherad har fått utlevert ett sett til kvar ambulanse og vaktbilen for brannberedskapen har fått utlevert ein nøkkel. "

Takk for tilbakemeldinger.

I Vegloven §55 http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1963-06-21-23 er det en liste over avgjørelser et veglag kan ta;
Veglaget kan elles ta avgjerd om å
- setje av pengar til eit fond for tiltak til utbetringar,
- ta opp lån,
- fremje søknad om rett til å krevje bompengar,
- gi vilkårsbunden vegrett til nye brukarar og trekkje slik bruksrett tilbake,
- gjere avtale med eigarane til veggrunnen,
- fremje krav om oreigning,
- treffe avgjerd om fartshinder og annan trafikkregulering og om parkering,
- inngå kontrakt om bygging, utbetring og vedlikehald av vegen.

I listen står det ikke at veilaget kan bestemme "stengsel" av vegen, men mulig at dette kan være en del av "fartshinder, trafikkregulering...".
For egen del er jeg opptatt at vi gjør dette riktig i forhold til loven. Vi har ingen prekære behov, (f.eks. råkjøring) etc. som gjør at vi trenger bom. Som andelshaver i et annet veglag har jeg fått flere A4-permer med dokumentasjon i forbindelse med en veistrid i jordskifteretten. Jeg ønsker ikke en tilsvarende situasjon.

Vi har lås på privat vei på hyttefelt, 1 lås for oss brukere på fremsiden av klammeret over bommen, en lås til brann/renovasjon på innsiden av bommen på det samme klammeret.

Den ene parten kan dermed åpne klammeret uten å ha tilgang til den andres nøkkel.  Dette har fungert bra.  Sørg for å bestille en systemlås så hver hytteeier kun kan bestille nøkler fra den ansvarlige.  Vårt system var 2 nøkler pr. hytte med mulighet til å kjøpe ekstra, det er kun ansvarlige som har lov til å bestille nøklene.

Eing med sistnevnte, men fysisk avstening medfører også at hyttenes bruksverdi forringer ørlite.

Legger her til grunn at hyttene er store nok til å ta i mot gjester og at det er et stykke fra fysisk bom til hyttene. Se for deg settingen: Lørdag kveld, invitert venner på besøk og står midt i middagen - for så å måtte slenge seg i bilen kun for å låse opp sperringen og ta i mot gjestene.

Veglaget kan alternativt sette opp en betalingsløsning mot oblat. Manglende betaling = borrtauingsgrunn. Selvjustisen her til lands er rimelig grei for dette, sett bort fra bobliturister som benytter seg av allemannsretten og camper i utmarka.

Sistnevnte er kan hende ikke det store problemet, selv med fiskevann i nærheten.

Det finnes bommer som kan åpnes ved å ringe til den. registrerer de telefonnr. som skal kunne åpne bommen. Tast tlf og bommen åpner seg. Det forutsetter selvfølgelig mobildekning.

Finnes helt sikkert mange gode systemer som samtidig tar hensyn til nødetatenes tilgang.

jesss Thursday, April 24, 2014

Grunneier ønsker i utgangspunktet i bom

"i" om i "ikke"?

jesss Thursday, April 24, 2014

Spørsmålet er; 
Kan et veglag/hytteforening bestemme å stenge en veg ved enkel flertallsavgjørelse?

Jeg undersøkte endel rundt regler for privat vei da firmaet jeg jobbet for fikk ødelagt en bil på en skogsvei for fem år siden. Jeg har ikke linker for hånda lenger (så ta dette med en klype salt), men etter å lest lover, noen rettsavgjørelser og vurderinger fra jurister kom jeg til:

1: Vegtrafikkloven og tilhørende forskrifter gjelder overalt der det er fysisk mulig å ferdes med kjøretøy, unntatt der Kongen i Statsråd har gjort unntak. Men det har kun skjedd på Svalbard og Jan Mayen, og kun for enkelte paragrafer.
2: Forsikring gjelder, men kan selvsagt avkortes dersom man har vært uaktsom.
3: Eier av privat veg er ikke pliktig å holde veien åpen for allmenn ferdsel, kan sperre den med bom, og kan kreve bompenger for å dekke vedlikehold.
4: Om veien er åpen for allmenn ferdsel, med eller uten bompenger, er kravene til vedlikehold mindre enn på offentlig vei. Det er ennå vanskeligere enn på offentlig vei, for ikke å si umulig, å få dekket skader på bil som har sammenheng med huler eller steiner i en privat veg. Vei-eier kan også stenge en skadet vei som alternativ til å vedlikeholde den.

I dette tilfellet er det vel punkt 3 som er mest interessant. Private veier er private, og trenger ikke være tilgjengelig for andre enn eier og brukere med veirett. Omveien ikke hadde vært der, kunne man jo uansett ikke kjørt der, da det ville vært ulovlig motorferdsel i utmark.

Samtidig har jeg erfaring med at da vi ville stenge vår hyttevei, protesterte bønder med beiterett kraftig. Noen brukte tilogmed gravemaskin for å rive bommen opp fra bakken. Kompromisset ble at bommen fikk stå og kunne være lukket, men ikke låst.

En annen løsning, er jo en skjult nøkkel ved bommen, gir jo ikke like god sikkerhet som ingen nøkkel, men stopper jo totalt ukjente folk(østblokk, utenbys bander etc.), men den lokale narkisen kan sikkert fort vite om det.
Det gir uansett bedre sikkerhet enn ingen bom.