Skrenten utgjorde vel en ikke ubetydelig risko for "frittgående" unger også før den nye utgravingen. I åtte år har du akseptert denne risikoen. Før-bildet ditt gir slett ikke inntrykk av at vegetasjonen er "ugjennomtrengelig" - snille og veloppdragne unger som leker pent og pyntelig på plenen stoppes av den, men ikke en vilter seksåring.
Det ser ganske tydelig ut som (ihvertfall slik du presenterer det) som at risikoen har blittstørre, men det er viktig å se på hvormye større. Har det gått fra "ganske farlig" for en vilter seksåring, og du har aksepter det i åtte år, til "farlig" i dag, stiller du adskillig svakere enn om det nå var endret fra slak grassbakke til stup.
Det du har som forklaring på at det har blitt farligere er at naboen har fjernet vegetasjon på sin eiendom. Du har basert sikkerheten til deg selv, dine gjester og dine unger, på at naboen skal ha en beskyttende vegg av vegetasjon; du stiller krav til din nabos vegetasjon for å ivareta din egen sikkerhet. Jeg tror det er et prinsipp som vil stille svakt i en eventuell rettskonflikt. En grunneier må ha rett til å fjerne vegetasjon på sin egen grunn uten at naboene skal kunne gjøre innsigelser basert på at det øker farenivået dersom denne naboen (her: deg og dine) krysser tomtegrensa og begir seg inn på det området der vegetasjonen er fjernet.
Man kan ha ulike grunner til å sette opp et gjerde mot naboen. Ofte bekostes det av den som ønsker gjerdet, ihvertfall hvis naboen på andre siden ikke er interessert. Ingen regel sier at bare du finner noe der du kan si "Det er på grunn av deg at jeg vil ha et gjerde, så derfor må du betale!" Med et gjerde, får du betydelig bedret sikkerhet enn du hadde før - det er du som har gevinsten. Selv om naboen har øket din risiko, har han selv null gevinst av gjerdet i din tomtegrense. "Alminnelig rettsfølelse" tilsier (som generell regel, uansett sak) at den som får en positiv nytteverdi av et tiltak mellom naboer ihvertfall betaler noe av regnignen.
(Jeg har en nabo som nylig spurte om å fornye gjerdet mellom oss - han ville uansett sette opp nytt gjerde, men håpet at jeg ville dekke halvparten av materialkostnadene, så skulle han ta hele jobben. Jeg synes det var en god deal!)
Det virker langt fra som at de du har søkt hjelp hos gir deg noen ensidig støtte. Min uerbødige gjetting er at de vurderer forverringen, ikke sluttresultatet. Og at de ser hviken forbedring et gjerde vil gi deg, sammenlignet med slik det var før. Hvis du går til sak, vil det trolig også bli vurdert ut fra at du har godtatt den tidligere risikoen i lang tid.
Nå tenker jeg også at det å sette opp et helt normalt hagegjerde burde være ei pølse i slaktetida for en entreprenør, så jeg skjønner ikke hvorfor de inisterer på å krangle om (for dem) småpenger. Men slik som med meg og min nabo: Man er to om en grense. Jeg ville ikke bli det minste forbauset om resultatet av å ta det til retten blir at dere må dele regningen 50/50. Kan du oppnå det uten en rettssak, blir det betydelig billigere. Hadde det vært meg, ville jeg forsøkt å få til en slik avtale. Det kan vel hende at du nå har kommet i en situasjon der begge parter stiller med blankpussede våpen og ladde kanoner, og det er altfor sent å forsøke å få til et fredelig kompromiss. Trist, men leit.
Jeg tror du kan være sikker på at om du går til rettssak, vil totalregnskapet etterpå vise at det ville vært billigere å selv ta hele utgiften med gjerdet. Responsen du fått fra kommune og advokater antyder at du slett ikke bør regne med en klar, ensidig seier. Tap eller 50/50 synes mer sannsynlig. Taper du saken kan du risikere å måtte betale naboens advokatutgifter, i tillegg til dine egne. Gjerde er billigere enn advokater.
Berre en tanke: har han som tok ut stein og lagde den skjeringen søkt kommunen om det? Ser stort ut så antar det er søknadspliktig... om teorien min stemmer har du kanskje ei sak der.
Det er likevel et spørsmål om "Du har gjort noe du ikke har lov til på din tomt, og derfor krever jeg at du skal betale et tiltak på min tomt".
Slik du skriver det, virker det litt som "sladring" om at noen har gjort noe ulovlig. ... Greit nok: I dag heter det "varsling", ikke "sladring". Men selv den gang det het "sladring" var det vel et vesentlig skille mellom det som var bare for å skade den du sladret på, og kreve fordeler for seg selv på grunnlag av det.
Det kan hende, slik du antyder, at naboen (entreprenørselskapet) burde søkt konsejon for å ta ut stein på sin egen eiendom. Det er i prinsipp helt uavhengig av TS sitt økske om å få finansert gjerde på sin eiendom.
Jeg utelukker ikke at det kan være tilfeller der jeg f.eks. kapper trær på min egen eiendom. graver en grøft eller noe lignenede, at min nabo kan kreve at "Når du gjør noe slikt på din eiendom, krever jeg at du må finansiere sikrings-tiltak på min eiendom!" Normalt vil jeg tro at terskelen for å tilfredsstiille krav av den typen ligger ganske høyt.
Ser av bildene at det pågår byggevirksomhet på nabotomt, antar at TS har mottatt nabovarsel e.l. i denne forbindelse ? Hadde i så fall vært relevant tidspunkt å starte "sak" på. Forøvrig ser skrenten akkurat like farlig (høy) ut på både før og etter bildene, nesten verre på før-bildene hvor man kommer rett ut i stupet på utsiden av kjerret !
Ville vel fulgt rådet fra andre her om å "forhandle" en kostnadsdeling med utbygger slik at skrenten sikres. Alternativt sikre på egen tomt.
@keal. Her kunne en trekke en sammenligning med brønnlova. En grunneier innretter gårdsdam, svømmebasseng brønn, fiskedam... Vedkommende kan bli pålagt å sette opp gjerde rundt på sin eiendom for å sikre at naboens barn ikke faller i brønnen. Her, naboen kan sette opp gjerde på sin eiendom for å sikre at naboens barn faller utfor skrenten på hans eiendom. Ellers enig i at det er en sikring å renske selve skrentkanten slik at en ikke skrever gjennom kjerret og ut i løse lufta.
Klippet fra Tek 17, tett vegetasjon er et preakseptert sikringstiltak ved nivåforskjeller. Kan det være relevant å henvise til det i dialog med utbygger? Skriv ut Vis all veiledningstekst Kapittel 8 Opparbeidet uteareal § 8-3. Uteoppholdsareal
(3) Uteoppholdsarealer skal utformes slik at personer ikke utsettes for farer. Følgende skal minst være oppfylt:
[left]Veiledning til tredje ledd Faremomenter som trafikk, sammenstøt og fall må vurderes med hensyn til sikringstiltak.[/left]
b) Nivåforskjeller skal sikres slik at fallskader forebygges.
[left]Veiledning til tredje ledd bokstav b Hvilken type sikringstiltak som velges vil være avhengig av høydeforskjell og underlag. Preaksepterte ytelser
[ol]
Nivåforskjell på mer enn 3 meter må sikres med rekkverk, gjerde, tett vegetasjon eller lignende slik at fallskader forebygges.
Nivåforskjell på mer enn 0,5 meter der det er hardt underlag som betong, asfalt, steinheller og lignende, må sikres med rekkverk, gjerde, tett vegetasjon eller liknende slik at fallskader forebygges.
Det er likevel et spørsmål om "Du har gjort noe du ikke har lov til på din tomt, og derfor krever jeg at du skal betale et tiltak på min tomt".
Slik du skriver det, virker det litt som "sladring" om at noen har gjort noe ulovlig. ... Greit nok: I dag heter det "varsling", ikke "sladring". Men selv den gang det het "sladring" var det vel et vesentlig skille mellom det som var bare for å skade den du sladret på, og kreve fordeler for seg selv på grunnlag av det.
Det kan hende, slik du antyder, at naboen (entreprenørselskapet) burde søkt konsejon for å ta ut stein på sin egen eiendom. Det er i prinsipp helt uavhengig av TS sitt økske om å få finansert gjerde på sin eiendom.
Jeg utelukker ikke at det kan være tilfeller der jeg f.eks. kapper trær på min egen eiendom. graver en grøft eller noe lignenede, at min nabo kan kreve at "Når du gjør noe slikt på din eiendom, krever jeg at du må finansiere sikrings-tiltak på min eiendom!" Normalt vil jeg tro at terskelen for å tilfredsstiille krav av den typen ligger ganske høyt.
Heilt einig med poenget ditt. Men saken er at å lage en så stor skjæring uten avtale / godkjenning (viss så er tilfelle) er rimelig drøyt.. 😎
Er det ikke bare å rådføre seg med kommunen? Entrepenør er ansvarlig for stup, også etter boliger er ferdige. Det mangler gjerde rundt det som ser ut som byggeplass? 2 feil. Kommunen har veiledningsplikt ovenfor deg, så det er bare å be dem finne ut hvor du skal åpne avvik. Kommunen kan gi frist og dagbøter for utbedring. Får boliger ferdigattest uten gjerde ? Du er ikke ansvarlig eller part i saken. Du må ikke sette opp gjerde på andres eiendom. Du har ikke lov å sette opp gjerde på andres eiendom. Du risikerer å bli ansvarlig for gjerde/vedlikehold på nabo eiendom. Det er styret i sameiet som må sette opp gjerde og vedlikeholde det. Eventuelt hadde jeg satt opp et 50cm høyt gjerde 50cm inn på egen eiendom. Da kan du male det på utsiden uten å falle ned stupet.
For å stille et litt annet spørsmål: Er du villig til å la ungene ha mulighet til å falle ned denne skrenten, mens du krangler med naboen og venter på at de skal bygge?
Videre burde jo denne sikres også utenfor tomten din også. Still spørsmål til kommune og utbygger hvem som blir ansvarlig når en 4-5-6-7-åring faller ned skrenten og blir invalid. Og bemerk at de har fått informasjon om at skrenten er farlig, slik at de ikke kan påberope seg at de ikke visste noe.
Det ser ganske tydelig ut som (ihvertfall slik du presenterer det) som at risikoen har blittstørre, men det er viktig å se på hvor mye større. Har det gått fra "ganske farlig" for en vilter seksåring, og du har aksepter det i åtte år, til "farlig" i dag, stiller du adskillig svakere enn om det nå var endret fra slak grassbakke til stup.
Det du har som forklaring på at det har blitt farligere er at naboen har fjernet vegetasjon på sin eiendom. Du har basert sikkerheten til deg selv, dine gjester og dine unger, på at naboen skal ha en beskyttende vegg av vegetasjon; du stiller krav til din nabos vegetasjon for å ivareta din egen sikkerhet. Jeg tror det er et prinsipp som vil stille svakt i en eventuell rettskonflikt. En grunneier må ha rett til å fjerne vegetasjon på sin egen grunn uten at naboene skal kunne gjøre innsigelser basert på at det øker farenivået dersom denne naboen (her: deg og dine) krysser tomtegrensa og begir seg inn på det området der vegetasjonen er fjernet.
Man kan ha ulike grunner til å sette opp et gjerde mot naboen. Ofte bekostes det av den som ønsker gjerdet, ihvertfall hvis naboen på andre siden ikke er interessert. Ingen regel sier at bare du finner noe der du kan si "Det er på grunn av deg at jeg vil ha et gjerde, så derfor må du betale!" Med et gjerde, får du betydelig bedret sikkerhet enn du hadde før - det er du som har gevinsten. Selv om naboen har øket din risiko, har han selv null gevinst av gjerdet i din tomtegrense. "Alminnelig rettsfølelse" tilsier (som generell regel, uansett sak) at den som får en positiv nytteverdi av et tiltak mellom naboer ihvertfall betaler noe av regnignen.
(Jeg har en nabo som nylig spurte om å fornye gjerdet mellom oss - han ville uansett sette opp nytt gjerde, men håpet at jeg ville dekke halvparten av materialkostnadene, så skulle han ta hele jobben. Jeg synes det var en god deal!)
Det virker langt fra som at de du har søkt hjelp hos gir deg noen ensidig støtte. Min uerbødige gjetting er at de vurderer forverringen, ikke sluttresultatet. Og at de ser hviken forbedring et gjerde vil gi deg, sammenlignet med slik det var før. Hvis du går til sak, vil det trolig også bli vurdert ut fra at du har godtatt den tidligere risikoen i lang tid.
Nå tenker jeg også at det å sette opp et helt normalt hagegjerde burde være ei pølse i slaktetida for en entreprenør, så jeg skjønner ikke hvorfor de inisterer på å krangle om (for dem) småpenger. Men slik som med meg og min nabo: Man er to om en grense. Jeg ville ikke bli det minste forbauset om resultatet av å ta det til retten blir at dere må dele regningen 50/50. Kan du oppnå det uten en rettssak, blir det betydelig billigere. Hadde det vært meg, ville jeg forsøkt å få til en slik avtale. Det kan vel hende at du nå har kommet i en situasjon der begge parter stiller med blankpussede våpen og ladde kanoner, og det er altfor sent å forsøke å få til et fredelig kompromiss. Trist, men leit.
Jeg tror du kan være sikker på at om du går til rettssak, vil totalregnskapet etterpå vise at det ville vært billigere å selv ta hele utgiften med gjerdet. Responsen du fått fra kommune og advokater antyder at du slett ikke bør regne med en klar, ensidig seier. Tap eller 50/50 synes mer sannsynlig. Taper du saken kan du risikere å måtte betale naboens advokatutgifter, i tillegg til dine egne. Gjerde er billigere enn advokater.
Slik du skriver det, virker det litt som "sladring" om at noen har gjort noe ulovlig. ... Greit nok: I dag heter det "varsling", ikke "sladring". Men selv den gang det het "sladring" var det vel et vesentlig skille mellom det som var bare for å skade den du sladret på, og kreve fordeler for seg selv på grunnlag av det.
Det kan hende, slik du antyder, at naboen (entreprenørselskapet) burde søkt konsejon for å ta ut stein på sin egen eiendom. Det er i prinsipp helt uavhengig av TS sitt økske om å få finansert gjerde på sin eiendom.
Jeg utelukker ikke at det kan være tilfeller der jeg f.eks. kapper trær på min egen eiendom. graver en grøft eller noe lignenede, at min nabo kan kreve at "Når du gjør noe slikt på din eiendom, krever jeg at du må finansiere sikrings-tiltak på min eiendom!" Normalt vil jeg tro at terskelen for å tilfredsstiille krav av den typen ligger ganske høyt.
Hadde i så fall vært relevant tidspunkt å starte "sak" på.
Forøvrig ser skrenten akkurat like farlig (høy) ut på både før og etter bildene, nesten verre på før-bildene hvor man kommer rett ut i stupet på utsiden av kjerret !
Ville vel fulgt rådet fra andre her om å "forhandle" en kostnadsdeling med utbygger slik at skrenten sikres. Alternativt sikre på egen tomt.
Ellers enig i at det er en sikring å renske selve skrentkanten slik at en ikke skrever gjennom kjerret og ut i løse lufta.
Skriv ut
Vis all veiledningstekst
Kapittel 8 Opparbeidet uteareal
§ 8-3. Uteoppholdsareal
(3) Uteoppholdsarealer skal utformes slik at personer ikke utsettes for farer. Følgende skal minst være oppfylt:
Faremomenter som trafikk, sammenstøt og fall må vurderes med hensyn til sikringstiltak.[/left]
a) Lekearealer skal avskjermes mot trafikk.
b) Nivåforskjeller skal sikres slik at fallskader forebygges.
Hvilken type sikringstiltak som velges vil være avhengig av høydeforskjell og underlag.
Preaksepterte ytelser
[ol]
[/ol]
[/left]
Heilt einig med poenget ditt.
Men saken er at å lage en så stor skjæring uten avtale / godkjenning (viss så er tilfelle) er rimelig drøyt.. 😎
Er du villig til å la ungene ha mulighet til å falle ned denne skrenten, mens du krangler med naboen og venter på at de skal bygge?
Videre burde jo denne sikres også utenfor tomten din også. Still spørsmål til kommune og utbygger hvem som blir ansvarlig når en 4-5-6-7-åring faller ned skrenten og blir invalid. Og bemerk at de har fått informasjon om at skrenten er farlig, slik at de ikke kan påberope seg at de ikke visste noe.
Kan hende de er litt mer medgjørlige da.