Sikker på at kommunen har hatt myndighet til å avgjøre vegretten? I dag har, så vidt jeg vet, ikke kommunen myndighet til å avgjøre hevd. Trodde ikke de hadde det på 80-tallet heller.
Her virker det jo som om en kjører over naboens tomt fordi en ikke har tatt kostnaden med å anlegge vei der det er avtalt at denne skal gå ? Er samme nabo involvert i denne delen eller er det andre som dette berører. Hvis saken er som beskrevet over så er det en veldig dårlig sak. Kommunen bør sørge for at alle tomter har en adkomst men ikke at denne er enklest / billigst mulig for tomteeier.
Hevd er vel heller ikke noe som man kan overta fra andre/forrige eier.
Jo. Og det er heller ikke krav til at en og samme eier skal hevde retten i hele hevdstiden (20/50 år) alene, det kan til og med være eierskifter før nevnte hevdstid er fullført. Se hevdslova §3, jfr §7. Men det krever da at alle eierne i perioden har vært i god tro om at de faktisk har hatt den retten de har hevdet.
Det bunner jo ut i oppfatningen om hvem som er berettiget til den hevdede (og derav ikke skriftlig avtalte) bruksretten; er det eiendommen, eller en person? Det samme har man også med tinglyste rettigheter og skrevne avtaler, men der er det jo klart beskrevet om servitutten er personlig eller knyttet til "den herskende eiendom".
Hvis en vet at en ikke har rett men at en har brukt så er jeg i tvil om en har hevd. Vi benyttet sti på hytta som går vel nærme en hytte og hvor en går over privat tomt. Kunne ikke si noe når tomteeier stengte denne selv om den var benyttet i alle år tidligere.
Enig med TSt, en skal være i «aktsom god tro om at en har en rettighet. Det betyr at en skal ha undersøkt så godt en kan om at en har denne rettigheten. Mange tror at en vinner hevd ved bare å bruke tingen i 20 år. Det behøver ikke være nok. I tilfellet med sti over hyttetomt, er en i nærheten av «tålt bruk , noe som ikke opparbeider hevd. Kort sagt, komplisert og en kan gå ut fra at det kan være være mye vanskeligere å oppnå hevd enn hva en tror.
Slike saker kan ofte bli vanskelig ja, noen kan hevde (pun intended) at de ikke viste/skjønte at noen andre eide området eller at det ikke var naturlig å gå 2m fra hytteveggen til nabo, etc. Fornuft seirer mange ganger, andre ganger ikke. Blir ofte skjønn om slike ting skal i rettsvesenet.
Nå kan man jo anta at TS har en form for definert veirett, og saken står om standard på denne veien. Ikke ukjent tema her på BB.
Likevel så lurer jeg på hvorfor TS ønsker å bruke penger og innsatts på å utbedre en vei som han selv ikke eier/kun veirett, når det finnes et lett og permanent alternativ? Ja, koster sikkert noe mere, men da er problemet borte for alle fremtidens generasjoner og ved ev salg så vil det kun kunne slå positivt ut at adkomst er sikker. (for ingen ønsker jo å kjøpe seg et hus med årelang/potensiell konflikt angående veirett. Det er jo nok tråder her på BB som sier litt om frustrasjonen rundt dette)
Hvis saken er som beskrevet over så er det en veldig dårlig sak. Kommunen bør sørge for at alle tomter har en adkomst men ikke at denne er enklest / billigst mulig for tomteeier.
Leser begge deler, så igjen, hevd er et vrient område.
Jo. Og det er heller ikke krav til at en og samme eier skal hevde retten i hele hevdstiden (20/50 år) alene, det kan til og med være eierskifter før nevnte hevdstid er fullført. Se hevdslova §3, jfr §7. Men det krever da at alle eierne i perioden har vært i god tro om at de faktisk har hatt den retten de har hevdet.
Det bunner jo ut i oppfatningen om hvem som er berettiget til den hevdede (og derav ikke skriftlig avtalte) bruksretten; er det eiendommen, eller en person? Det samme har man også med tinglyste rettigheter og skrevne avtaler, men der er det jo klart beskrevet om servitutten er personlig eller knyttet til "den herskende eiendom".
Så enig med KjellG, hevd er vrient.
Mange tror at en vinner hevd ved bare å bruke tingen i 20 år. Det behøver ikke være nok. I tilfellet med sti over hyttetomt, er en i nærheten av «tålt bruk , noe som ikke opparbeider hevd.
Kort sagt, komplisert og en kan gå ut fra at det kan være være mye vanskeligere å oppnå hevd enn hva en tror.
Blir ofte skjønn om slike ting skal i rettsvesenet.
Nå kan man jo anta at TS har en form for definert veirett, og saken står om standard på denne veien. Ikke ukjent tema her på BB.
Likevel så lurer jeg på hvorfor TS ønsker å bruke penger og innsatts på å utbedre en vei som han selv ikke eier/kun veirett, når det finnes et lett og permanent alternativ?
Ja, koster sikkert noe mere, men da er problemet borte for alle fremtidens generasjoner og ved ev salg så vil det kun kunne slå positivt ut at adkomst er sikker.
(for ingen ønsker jo å kjøpe seg et hus med årelang/potensiell konflikt angående veirett. Det er jo nok tråder her på BB som sier litt om frustrasjonen rundt dette)