Det er nok mange som sliter med lignende ja. Man har vært snill med en nabo en gang, så utarter det gjerne seg og det blir vanskeligere å vanskeligere å ta opp tema etter som tiden går.
Eks når jeg kjøpte dette huset så var alle søppeldunkene til huset og de to naboene på baksiden, plassert langs garasjeveggen min. Flott for naboene å ha felles sted hos naboen, pluss om dunkene deres var litt fulle så var det jo bare å fordele søppelet på de andre dunkene.
Jeg flytta umiddelbart mine dunker til et annet sted ved overtagelse (jeg plages ikke av å se søppeldunkene foran huset), og naboene bak skjønte selv lunta raskt og flytta pent dunkene sine inn på egen tomt.
Vi er i motsatt situasjon, altså vi er naboen som ha vekk både postkasser og søppeldunker på og foran garasjen vår. Skjønner naboen din veldig godt. Jeg synes det er skjemmende (lukter på sommeren) og det stjeler en gjesteparking fra oss. I tillegg døler jeg at de ikke bryr ser sååå mye om noe havner utenfor eller lukter siden det ikke er i nærheten av deres hus eller hage. Vi har derimot ikke turt å ta det opp enda. Får kvinne meg opp asap.
Postkasse/felles postkassestativ er jo gjerne noe Posten kan finne på å diktere hvor dem vil ha, så det er mulig at det blir en vanskelig sak å flytte.
Søppeldunkene er noe annet. Start med å be naboene pent om å flytte dunkene til egen tomt.
Uansett så er det lurt å ta tak i tingene i kort tid etter overtagelse av hus/eiendom, før det gode gamle opplegget "setter seg".
1) Du må bruke eiendommen som din egen. Det er oppfylt, fordi dere har bygget et søppelskur der. 2) Hevdstiden er på tjue år. Det fremgår ikke i innlegget ditt om du har hatt skuret der i tjue år eller mer. 3) God tro. Du må bruke eiendommen med den tro at det er din eiendom. Altså, hvis du vet at du har fått lov til å plassere skuret på noen annens eiendom, og at det ikke er din eiendom, så kan du ikke hevde eiendomsrett senere.
Alle vilkårene må være oppfylt.
1) Vi har ikke søppelskur, men forrige eier av naboeiendom tilpasset sitte gjerde slik at de står i et innhuk i gjerde
2) Når det gjelder hevd er vår hevdstid naturlig nok ikke 20 da huset er bygget i 2013. Derimot benyttet den eiendommen som våre hus er bygget på samme sted til avfall
3) Vi har aldri hevdet at den er vår eiendom, men vil vel hevde at bruksrett til plassering av avfallsbeholder har vært akseptert. Vi har kjøpt eiendommen nylig og det hele kom som en overraskelse på oss
Dere kan overta hevdstid fra forrige eier, men uansett så fordrer det at dere er i god tro. Som du skriver, er dere ikke i god tro og kan derfor ikke hevde eiendommen. Det er ikke en bruksrett til plassering, men en eiendomsrett til den delen av tomta. Bruksrett er noe annet. Men uansett så går hevd på at du bruker noe i den tro at det er din eiendom eller din rett, og hvis du bare har fått tillatelse oppbevare søppeldunker på annens eiendom, kan du ikke hevde den retten. Den tillatelsen kan også fritt trekkes tilbake av grunneier.
Er dette riktig? Man kan da opparbeide servitutter via hevd? For det tilfellet at plasseringen er for eksempel avtalt med en tidligere eier og dette har vært slik i ett gitt antall år. Da vil man da absolutt kunne hevde denne retten selv om den ikke er nedfelt skriftlig eller tinglyst?
Betyr ikke at man er i god tro om at eiendommen er din. Samt dra noen til jordskifteretten over dette høres ikke helt smart ut. Dersom man nedfelt rett til vei over annen grunn kan man vanskelig argumentere for at man ikke viste at veien ikke var din. Det er en selvmotsigelse.
1) Du må bruke eiendommen som din egen. Det er oppfylt, fordi dere har bygget et søppelskur der. 2) Hevdstiden er på tjue år. Det fremgår ikke i innlegget ditt om du har hatt skuret der i tjue år eller mer. 3) God tro. Du må bruke eiendommen med den tro at det er din eiendom. Altså, hvis du vet at du har fått lov til å plassere skuret på noen annens eiendom, og at det ikke er din eiendom, så kan du ikke hevde eiendomsrett senere.
Alle vilkårene må være oppfylt.
1) Vi har ikke søppelskur, men forrige eier av naboeiendom tilpasset sitte gjerde slik at de står i et innhuk i gjerde
2) Når det gjelder hevd er vår hevdstid naturlig nok ikke 20 da huset er bygget i 2013. Derimot benyttet den eiendommen som våre hus er bygget på samme sted til avfall
3) Vi har aldri hevdet at den er vår eiendom, men vil vel hevde at bruksrett til plassering av avfallsbeholder har vært akseptert. Vi har kjøpt eiendommen nylig og det hele kom som en overraskelse på oss
Dere kan overta hevdstid fra forrige eier, men uansett så fordrer det at dere er i god tro. Som du skriver, er dere ikke i god tro og kan derfor ikke hevde eiendommen. Det er ikke en bruksrett til plassering, men en eiendomsrett til den delen av tomta. Bruksrett er noe annet. Men uansett så går hevd på at du bruker noe i den tro at det er din eiendom eller din rett, og hvis du bare har fått tillatelse oppbevare søppeldunker på annens eiendom, kan du ikke hevde den retten. Den tillatelsen kan også fritt trekkes tilbake av grunneier.
Er dette riktig? Man kan da opparbeide servitutter via hevd? For det tilfellet at plasseringen er for eksempel avtalt med en tidligere eier og dette har vært slik i ett gitt antall år. Da vil man da absolutt kunne hevde denne retten selv om den ikke er nedfelt skriftlig eller tinglyst?
Hvis du har en avtale med tidligere eier, er du ikke i god tro om at det er din eiendom eller din rett. Da er det en avtale, og det er noe helt annet.
Betyr ikke at man er i god tro om at eiendommen er din. Samt dra noen til jordskifteretten over dette høres ikke helt smart ut. Dersom man nedfelt rett til vei over annen grunn kan man vanskelig argumentere for at man ikke viste at veien ikke var din. Det er en selvmotsigelse.
TS snakker om bruksrett, dere andre snakker om eigedomsrett, det er ulike ting.
Hadde TS ein avtale med forrige eigar om å setje bosspanna på hans eigedom, og dei stod der da nye eiger overtok var jo (kanskje) ny eiger klar over dette (iallefall kunne han gjort seg kjent med dette), og da kan kanskje TS hevde bruksretten. Med hevd er kompilsert og ikkje rett fram.
Hvis du har en avtale med tidligere eier, er du ikke i god tro om at det er din eiendom eller din rett. Da er det en avtale, og det er noe helt annet.
Dette er feil. Lov om hevd eksisterer for å få rettar etter avtaler som ikke på anna vis lar seg bevise. I dette tilfelle er hevdstid 20 år eller sannsynligvis 50 år, avhenhgig om ein definerer bosspanna som fast tilstelling, nok ein sikkert ikkje kan gjere. Hadde det stått eit skur for spanna hadde det nok vært 20 år. "Hevdstiden er 20 år for bruksrett over fast eiendom og 10 år for bruksrett til løsøre. Gjelder hevden bruksrett over annen manns eiendom som ikke viser seg av en fast tilstelling, er hevdstiden 50 år. En fast tilstelling kan for eksempel være en påle som viser at en båtplass blir benyttet eller et gjerde som viser at en teig brukes til beiteområde. Grunnen til denne lange hevdstiden er at eieren ikke får noe synlig varsel om bruken hvis den ikke vises ved en fast innretning. Det kan da fort skje at eieren ikke oppdager bruken og således ikke får protestert. Hevdstiden på 50 år gjelder likevel ikke rett til nødvendig vei eller opplagsplass." https://www.paragrafen.no/?id=62
TS snakker om bruksrett, dere andre snakker om eigedomsrett, det er ulike ting.
Hadde TS ein avtale med forrige eigar om å setje bosspanna på hans eigedom, og dei stod der da nye eiger overtok var jo (kanskje) ny eiger klar over dette (iallefall kunne han gjort seg kjent med dette), og da kan kanskje TS hevde bruksretten. Med hevd er kompilsert og ikkje rett fram.
Hvis du har en avtale med tidligere eier, er du ikke i god tro om at det er din eiendom eller din rett. Da er det en avtale, og det er noe helt annet.
Dette er feil. Lov om hevd eksisterer for å få rettar etter avtaler som ikke på anna vis lar seg bevise. I dette tilfelle er hevdstid 20 år eller sannsynligvis 50 år, avhenhgig om ein definerer bosspanna som fast tilstelling, nok ein sikkert ikkje kan gjere. Hadde det stått eit skur for spanna hadde det nok vært 20 år. "Hevdstiden er 20 år for bruksrett over fast eiendom og 10 år for bruksrett til løsøre. Gjelder hevden bruksrett over annen manns eiendom som ikke viser seg av en fast tilstelling, er hevdstiden 50 år. En fast tilstelling kan for eksempel være en påle som viser at en båtplass blir benyttet eller et gjerde som viser at en teig brukes til beiteområde. Grunnen til denne lange hevdstiden er at eieren ikke får noe synlig varsel om bruken hvis den ikke vises ved en fast innretning. Det kan da fort skje at eieren ikke oppdager bruken og således ikke får protestert. Hevdstiden på 50 år gjelder likevel ikke rett til nødvendig vei eller opplagsplass." https://www.paragrafen.no/?id=62
Vilkåret for hevd er uansett god tro. Vedkommende er ikke i god tro. Du kan ikke hevde noe du vet du ikke har rett til. Var dog ikke klar over at det var hevdstid på 50 år på noe som ikke er en fast tilstelling.
Har ein fått lov av tidlegere nabo til å sette bossdunkene på hans eigedom er ein i god tru når ein setter dei der. Ein muntlig avtale er god tru, tar ein seg til rette uten lov er ein ikkje i god tru. Merk at god tru kan koma fra andre enn den ein vil hevda fra; "far sa til meg at me hadde avtale på å setja dei der" sjølv om far visste han ikkje hadde ein avtale.
Har ein fått lov av tidlegere nabo til å sette bossdunkene på hans eigedom er ein i god tru når ein setter dei der. Ein muntlig avtale er god tru, tar ein seg til rette uten lov er ein ikkje i god tru. Merk at god tru kan koma fra andre enn den ein vil hevda fra; "far sa til meg at me hadde avtale på å setja dei der" sjølv om far visste han ikkje hadde ein avtale.
Jeg fikk ikke inntrykket at dette var noen muntlig avtale, men at dunkene er satt der (siden 2013?) og at forrige eier bygget gjerdet sitt på baksiden eller noe sånt. Er innsettelse på den måten nok til å etablere en gyldig avtale om bruksrett? Dersom vilkåret for god tro er oppfylt, er vel uansett neppe tidsvilkåret oppfylt. Ellers enig i at man kan overta både annens hevdstid og gode tro.
Har ein tatt seg til rette uten avtale har ein ikkje god tru nei, enig i det. Dette kan og være tålt bruk som heller ikkje gjev hevd, iallefall ikkje på kort sikt. Om det ikkje er avtalt med forrige nabo har ei dårlig sak; da er det å legge seg flat og sjå om ein kan oppnå ein enighet om avtale. Naboen har jo protestert, så opparbeiding av eventuell hevd er jo stoppa uansett.
Man har vært snill med en nabo en gang, så utarter det gjerne seg og det blir vanskeligere å vanskeligere å ta opp tema etter som tiden går.
Eks når jeg kjøpte dette huset så var alle søppeldunkene til huset og de to naboene på baksiden, plassert langs garasjeveggen min.
Flott for naboene å ha felles sted hos naboen, pluss om dunkene deres var litt fulle så var det jo bare å fordele søppelet på de andre dunkene.
Jeg flytta umiddelbart mine dunker til et annet sted ved overtagelse (jeg plages ikke av å se søppeldunkene foran huset), og naboene bak skjønte selv lunta raskt og flytta pent dunkene sine inn på egen tomt.
Postkasse/felles postkassestativ er jo gjerne noe Posten kan finne på å diktere hvor dem vil ha, så det er mulig at det blir en vanskelig sak å flytte.
Søppeldunkene er noe annet.
Start med å be naboene pent om å flytte dunkene til egen tomt.
Uansett så er det lurt å ta tak i tingene i kort tid etter overtagelse av hus/eiendom, før det gode gamle opplegget "setter seg".
Er dette riktig? Man kan da opparbeide servitutter via hevd? For det tilfellet at plasseringen er for eksempel avtalt med en tidligere eier og dette har vært slik i ett gitt antall år. Da vil man da absolutt kunne hevde denne retten selv om den ikke er nedfelt skriftlig eller tinglyst?
Hvis du har en avtale med tidligere eier, er du ikke i god tro om at det er din eiendom eller din rett. Da er det en avtale, og det er noe helt annet.
Nettopp
Hadde TS ein avtale med forrige eigar om å setje bosspanna på hans eigedom, og dei stod der da nye eiger overtok var jo (kanskje) ny eiger klar over dette (iallefall kunne han gjort seg kjent med dette), og da kan kanskje TS hevde bruksretten. Med hevd er kompilsert og ikkje rett fram.
Dette er feil.
Lov om hevd eksisterer for å få rettar etter avtaler som ikke på anna vis lar seg bevise.
I dette tilfelle er hevdstid 20 år eller sannsynligvis 50 år, avhenhgig om ein definerer bosspanna som fast tilstelling, nok ein sikkert ikkje kan gjere. Hadde det stått eit skur for spanna hadde det nok vært 20 år.
"Hevdstiden er 20 år for bruksrett over fast eiendom og 10 år for bruksrett til løsøre. Gjelder hevden bruksrett over annen manns eiendom som ikke viser seg av en fast tilstelling, er hevdstiden 50 år. En fast tilstelling kan for eksempel være en påle som viser at en båtplass blir benyttet eller et gjerde som viser at en teig brukes til beiteområde. Grunnen til denne lange hevdstiden er at eieren ikke får noe synlig varsel om bruken hvis den ikke vises ved en fast innretning. Det kan da fort skje at eieren ikke oppdager bruken og således ikke får protestert. Hevdstiden på 50 år gjelder likevel ikke rett til nødvendig vei eller opplagsplass."
https://www.paragrafen.no/?id=62
Vilkåret for hevd er uansett god tro. Vedkommende er ikke i god tro. Du kan ikke hevde noe du vet du ikke har rett til. Var dog ikke klar over at det var hevdstid på 50 år på noe som ikke er en fast tilstelling.
Ein muntlig avtale er god tru, tar ein seg til rette uten lov er ein ikkje i god tru. Merk at god tru kan koma fra andre enn den ein vil hevda fra; "far sa til meg at me hadde avtale på å setja dei der" sjølv om far visste han ikkje hadde ein avtale.
Jeg fikk ikke inntrykket at dette var noen muntlig avtale, men at dunkene er satt der (siden 2013?) og at forrige eier bygget gjerdet sitt på baksiden eller noe sånt. Er innsettelse på den måten nok til å etablere en gyldig avtale om bruksrett? Dersom vilkåret for god tro er oppfylt, er vel uansett neppe tidsvilkåret oppfylt. Ellers enig i at man kan overta både annens hevdstid og gode tro.
Dette kan og være tålt bruk som heller ikkje gjev hevd, iallefall ikkje på kort sikt.
Om det ikkje er avtalt med forrige nabo har ei dårlig sak; da er det å legge seg flat og sjå om ein kan oppnå ein enighet om avtale. Naboen har jo protestert, så opparbeiding av eventuell hevd er jo stoppa uansett.