Tja, prøv å se det fra juristenes side: De er på visning og ser en tomt hvor det ligger en vei. De kjøper tomten - men blir så møtt med krav fra en nabo om betaling for å bruke veien. Jeg ville også ha protestert på dette: Har jeg kjøpt en tomt med vei har jeg rett til å bruke veien. Vil noen ha penger for dette må de ha et godt grunnlag for det. Men nå er jeg jurist.
Det er da vel ingen som helst automatikk i at det bare er å ta seg til rette på en vei som noen andre har opparbeidet?
Signatur
Prøver å gjøre det skikkelig med en gang. Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Tja, prøv å se det fra juristenes side: De er på visning og ser en tomt hvor det ligger en vei. De kjøper tomten - men blir så møtt med krav fra en nabo om betaling for å bruke veien. Jeg ville også ha protestert på dette: Har jeg kjøpt en tomt med vei har jeg rett til å bruke veien. Vil noen ha penger for dette må de ha et godt grunnlag for det. Men nå er jeg jurist.
Som jurist: du ser at det er anlagt en splitter ny vei inn på den tomt du har tenkt å kjøpe, du får tilleggsareal som kompensasjon, du får en eller annen informasjon idet du avsetter midler til fremtidig vei, men gjør ingenting? Ingen sikring med avtaler? Ingen tinglysning for å sikre dine interesser?
For meg ser dette ut til enten å være en amatørjurist eller en luring. Kan godt henne at vedkommende kar jussen på sin side, men synes å være en lite real oppførsel - å la en annen betale for den veien du selv kjører på.
Veiarealet burde aldri vært solgt til disse juristene og de burde evnet å se det!
Er ikke spørsmålet i deres sak om dere kan kreve betaling for at naboene bruker vei over sin tomt? Jeg tviler sterkt på at et slikt betalingskrav lar seg tinglyse.
(...) Loven dekker (dessverre for dere) ikke utgifter til opparbeidelse av vei.
Bortsett fra at eiendommen veien krysser har skiftet eier etter at veien ble bygd, noe som kanskje kan være en juridisk utfordring (men om tidligere grunneier er "vitne" på trådstarters side når skjønnet avholdes bør det tale i deres fordel...), så er situasjonen nokså identisk.
Det følgjer av veglova § 53 at eigedomsinngrep til bygging, utbetring, vedlikehald og drift av privat veg kan det gjerast vedtak om i skjønn mot vederlag til den det råkar, dersom det må reknast for klart at inngrepet vil vera meir til gagn enn til skade. På same måte og vilkår kan skjønnet òg gi rett til å bruke veg som alt ligg der. Skjønnet tek avgjerd om kva inngrepet skal gå ut på, kor langt det skal gå, og kva for vilkår som i tilfelle skal setjast for inngrepet. Skjønnet kan fastsetja at vederlag for bruksrett til veg som alt ligg der, skal omfatte ein forholdsmessig part av utgiftene til anlegg og vedlikehald av vegen.
Bortsett fra at eiendommen veien krysser har skiftet eier etter at veien ble bygd, noe som kanskje kan være en juridisk utfordring (men om tidligere grunneier er "vitne" på trådstarters side når skjønnet avholdes bør det tale i deres fordel...), så er situasjonen nokså identisk.
Det følgjer av veglova § 53 at eigedomsinngrep til bygging, utbetring, vedlikehald og drift av privat veg kan det gjerast vedtak om i skjønn mot vederlag til den det råkar, dersom det må reknast for klart at inngrepet vil vera meir til gagn enn til skade. På same måte og vilkår kan skjønnet òg gi rett til å bruke veg som alt ligg der. Skjønnet tek avgjerd om kva inngrepet skal gå ut på, kor langt det skal gå, og kva for vilkår som i tilfelle skal setjast for inngrepet. Skjønnet kan fastsetja at vederlag for bruksrett til veg som alt ligg der, skal omfatte ein forholdsmessig part av utgiftene til anlegg og vedlikehald av vegen.
Godt sett. Ja, denne "ekspropriasjonsklausulen" i § 53 er viktig i veirettenes verden. Men spørsmålet du må stille deg, er om § 53 gir hjemmel for å kreve en andel av anleggskostnadene fra en nabo over hvis tomt man har fått opparbeidet veien. Nå vet jeg ikke hvordan bestemmelsen har vært praktisert, men slik den lyder synes den ikke å hjelpe trådstarter.
At man ved skjønn kan få fastsatt vederlag som omfatter "ein forholdsmessig part" av anleggskostnadene er så, men dette gjelder jo i situasjoner hvor noen tilkjennes "bruksrett til veg som alt ligg der". Det virker som om bestemmelsen er myntet på situasjoner hvor noen krever bruksrett til en eksisterende vei; loven synes da å innebærer at man må belage seg på å betale sin andel av opparbeidelsen.
I trådstarters sak vil jeg tro juristene ikke trenger å få tilkjent noen bruksrett til veien - den jo går over deres tomt. Noe annet ville forutsette et innhugg i juristenes grunneierrett, dvs. at det foreligger en eksklusiv veirett for trådstarter slik at juristene faktisk er avskåret fra å bruke veien så lenge de ikke har en særlig rett dertil.
Jeg sier ikke at trådstarter har en tapt sak. Hvis naboene visste at det var trådstarter som hadde bygget veien, og visste at deres andel ikke var betalt, virker det ikke så rimelig at de skal være fri for ansvar. Utfordringen er å finne et grunnlag for å kreve betalingen. Jeg tviler på at § 53 gir slikt grunnlag her.
Størrelsesorden 40 m av veiien ligger på grunneier/selger. Får vi da den situasjon at juristene må bidra till opparbeidelse av veilegemet over 40 m, men ikke veilegeme over de 20 m som ligger på deres grunn? En grunn de har fått kompensasjon for ved tomteutvidelse annet sted.
Hvordan begrunnes at en må bidra til 40 m vei en selv bruker, men ikke til 20 m vei en selv bruker?
Jeg sier ikke at trådstarter har en tapt sak. Hvis naboene visste at det var trådstarter som hadde bygget veien, og visste at deres andel ikke var betalt, virker det ikke så rimelig at de skal være fri for ansvar. Utfordringen er å finne et grunnlag for å kreve betalingen. Jeg tviler på at § 53 gir slikt grunnlag her.
Skriver ikke TS at juristene ble informert om dette?
I trådstarters sak vil jeg tro juristene ikke trenger å få tilkjent noen bruksrett til veien - den jo går over deres tomt. Noe annet ville forutsette et innhugg i juristenes grunneierrett, dvs. at det foreligger en eksklusiv veirett for trådstarter slik at juristene faktisk er avskåret fra å bruke veien så lenge de ikke har en særlig rett dertil.
I situasjonen som omtales i Bondelagets artikkel (følg linken og les der, om dere ikke har gjort det allerede), så er det jo også to naboer hvor A alene har bekostet byggingen av veien (med enten avtalt eller ekspropriert veirett) som krysser B's eiendom, og juristen mener da B ikke har bruksrett.
Ut i frå dette kan eg vanskeleg sjå at naboen skal ha rett til å nytta vegen du har bygd utan at han kjøper seg inn i veganlegget og tek del i vedlikehaldet av vegen.
Det kan vel kanskje bety at juristen bare mener B ikke har noen bruksrett til den resterende del av veien som er på A's eiendom, men det er i mine øyne så åpenbart at jeg vanskelig ser det ville blitt advokat-mat av det. Jeg ser heller ingen åpenbar grunn til at B skulle ha behov for å hevde bruksrett til A's del av veien, med mindre B også har en annen eiendom som ligger bak A sin igjen. Det hadde vært nyttig å vite hvor den omtalte bommen i den saken var plassert...
Det som kan komplisere saken i trådstarters tilfelle er vel aller mest det at eiendommen har skiftet eier, og det kan da være vanskelig å bevise (i alle fall skriftlig) at de nye eierene visste/ble opplyst at veien var bygd av en annen på egen regning, og at de måtte kjøpe seg inn for å få bruksrett. Det er (som du selv er litt inne på) nok ikke slik at det blir registrert i grunnboka og tinglyst som en negativ servitutt om en eiendom veien krysser ikke har bruksrett til denne.
Selv i tilfeller hvor man har en tinglyst veirett over en eiendom kan man ikke uten videre kostnad nytte en vei som allerede ligger over den eiendommen; man må skille mellom det å ha veirett (rett til å bygge nødvendig vei for egen bruk og regning) og bruksrett til eksisterende vei. Har man bare veirett, men ikke bruksrett må man enten kjøpe seg inn, eller bygge sin egen vei ved siden av...
I situasjonen som omtales i Bondelagets artikkel (følg linken og les der, om dere ikke har gjort det allerede), så er det jo også to naboer hvor A alene har bekostet byggingen av veien (med enten avtalt eller ekspropriert veirett) som krysser B's eiendom, og juristen mener da B ikke har bruksrett.
Ut i frå dette kan eg vanskeleg sjå at naboen skal ha rett til å nytta vegen du har bygd utan at han kjøper seg inn i veganlegget og tek del i vedlikehaldet av vegen.
Det kan vel kanskje bety at juristen bare mener B ikke har noen bruksrett til den resterende del av veien som er på A's eiendom, men det er i mine øyne så åpenbart at jeg vanskelig ser det ville blitt advokat-mat av det. Jeg ser heller ingen åpenbar grunn til at B skulle ha behov for å hevde bruksrett til A's del av veien, med mindre B også har en annen eiendom som ligger bak A sin igjen. Det hadde vært nyttig å vite hvor den omtalte bommen i den saken var plassert...
Det som kan komplisere saken i trådstarters tilfelle er vel aller mest det at eiendommen har skiftet eier, og det kan da være vanskelig å bevise (i alle fall skriftlig) at de nye eierene visste/ble opplyst at veien var bygd av en annen på egen regning, og at de måtte kjøpe seg inn for å få bruksrett. Det er (som du selv er litt inne på) nok ikke slik at det blir registrert i grunnboka og tinglyst som en negativ servitutt om en eiendom veien krysser ikke har bruksrett til denne.
Selv i tilfeller hvor man har en tinglyst veirett over en eiendom kan man ikke uten videre kostnad nytte en vei som allerede ligger over den eiendommen; man må skille mellom det å ha veirett (rett til å bygge nødvendig vei for egen bruk og regning) og bruksrett til eksisterende vei. Har man bare veirett, men ikke bruksrett må man enten kjøpe seg inn, eller bygge sin egen vei ved siden av...
I den foreliggende saken tror jeg en kartskisse ville gjort det enklere å vurdere spørsmålene.
Utgangspunktet er klart: Naboene (juristene) kan ikke uten videre holdes ansvarlig for kostnader til å bygge vei. Kostnadene til vedlikehold og utbedring fanges opp av § 54, men bestemmelsen gir ikke noe tilsvarende krav på anleggskostnader. Det er mulig den kan strekkes til å omfatte dette også ut fra analogibetraktninger, men da er en inne i høyst usikker jus.
Det er som tidligere nevnt også mulig at man kan bygge betalingsplikten på at naboene kjente til avtalen mellom TS og grunneier om at naboene skulle kjøpe seg inn. Dette bygger i så fall på avtalerettslige betraktninger: Naboene anses å ha akseptert TS' rett til å kreve betaling. Dog på en uvanlig måte idet aksepten ble gitt til tredjemann (grunneieren).
Så til det du skriver:
Bondelagets jurist kan meget vel ha rett, men jeg forstår ikke helt spranget fra § 54 om ansvar for vedlikeholdskostnader til ansvar også for anleggskostnader ("Ut fra dette kan eg vanskeleg sjå..."). Par. 54 gjelder jo ikke anleggskostnader.
I eksemplet fra bondelagets spalte kan situasjonen lett ha vært at man la veien over nabotomt uten at naboen fikk rett til å bruke veien (ref. bommen). Mao. at man mer eller mindre implisitt avtalte en eksklusiv veirett for veibyggeren. I så fall er vi jo over i det jeg nevnte i forrige innlegg: Hvis TS hadde hatt eksklusiv rett til veien over juristenes tomt (evt. sammen med øvrige tredjeparter), ville juristene måtte skaffe seg en rett til å bruke veien - en rett til "veg som alt ligg der". Da måtte de belage seg på å kjøpe seg inn.
En slik eksklusiv rett er nok ikke så vanlig: Man "eier" ikke en vei bare fordi man bygger den. Ligger veien på nabotomten, tilhører den i utgangspunktet naboen (men man har rett til å benytte den). Skal naboen være avskåret fra å bruke den (og dermed måtte kjøpe seg inn for å få bruksrett), må eksklusivitet være forutsatt, avtalt eller fastsatt på annet vis.
Eide grunneier nabotomten til TS på det tidspunktet kjøpte sin tomt og anla vei over nabotomten? Hvis så var tilfelle, vil jeg og som kjøper av tomten anta at veien var inkludert til denne tomten ved kjøp. Hva står i kontrakten mellom "juristene" og grunneier angående vei? Hvor stor del av veien som er anlagt til TS tomt benytter "juristene" seg av? En kartskisse vil være til stor hjelp her. For meg synes det klart TS bør kreve grunneier som solgte tomtene for penger for den delen av veikostnaden "juristene" TS mener de skal betale. forstår ikke hvordan TS kan ha et krav mot nabotomten her. Grunneier er vel egentlig den som har skapt denne situasjonen ved å ikke ha en plan for dette?
Eide grunneier nabotomten til TS på det tidspunktet kjøpte sin tomt og anla vei over nabotomten? Hvis så var tilfelle, vil jeg og som kjøper av tomten anta at veien var inkludert til denne tomten ved kjøp. Hva står i kontrakten mellom "juristene" og grunneier angående vei? Hvor stor del av veien som er anlagt til TS tomt benytter "juristene" seg av? En kartskisse vil være til stor hjelp her. For meg synes det klart TS bør kreve grunneier som solgte tomtene for penger for den delen av veikostnaden "juristene" TS mener de skal betale. forstår ikke hvordan TS kan ha et krav mot nabotomten her. Grunneier er vel egentlig den som har skapt denne situasjonen ved å ikke ha en plan for dette?
Gode poenger. Hvis TS hadde avtalt med grunneier at denne skulle "pålegge" kjøperne (juristene) å kjøpe seg inn i veien, vil TS kunne ha et krav mot grunneier under henvisning til at han ikke har fått i stand den avtalte ordning med kjøperne. TS kan også argumentere med at veien ble anlagt på grunneiers tomt, og at det derfor er grunneier som må være ansvarlig for andelen knyttet til denne, uavhengig av et evt. salg. Grunneier kunne jo betalt denne direkte og dekket tapet ved å øke kjøpesummen tilsvarende. Dette hadde vært ryddig, og man hadde da sluppet et vanskelig trepartsforhold som her bare har ført til rot og konflikt. Men dette blir ren etterpåklokskap.
Om TS går på grunneier er det han som må ta fighten med naboene. Han vil kunne ha krav mot dem hvis det ble gjort klart uttrykkelig eller underforstått at naboene skulle kjøpe seg inn i veien. Ved at naboene ikke har gjort så har de brutt en forutsetning for salget fra grunneier, og dette kan være ansvarsbetingende. Alternativt kan grunneier true med å fremme et slikt krav dersom naboene nå ikke kjøper seg inn overfor TS.
Men slik jeg forstår det, er grunneier "på TS' side" - vil han være det hvis TS sender ham regning?
Det er da vel ingen som helst automatikk i at det bare er å ta seg til rette på en vei som noen andre har opparbeidet?
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Som jurist: du ser at det er anlagt en splitter ny vei inn på den tomt du har tenkt å kjøpe, du får tilleggsareal som kompensasjon, du får en eller annen informasjon idet du avsetter midler til fremtidig vei, men gjør ingenting? Ingen sikring med avtaler? Ingen tinglysning for å sikre dine interesser?
For meg ser dette ut til enten å være en amatørjurist eller en luring. Kan godt henne at vedkommende kar jussen på sin side, men synes å være en lite real oppførsel - å la en annen betale for den veien du selv kjører på.
Veiarealet burde aldri vært solgt til disse juristene og de burde evnet å se det!
Nei. Faktisk selv ikke om veien går over din eiendom.
Sjekk her: http://www.bondelaget.no/jus-i-landbruket/vegrett-article66290-3438.html
Bortsett fra at eiendommen veien krysser har skiftet eier etter at veien ble bygd, noe som kanskje kan være en juridisk utfordring (men om tidligere grunneier er "vitne" på trådstarters side når skjønnet avholdes bør det tale i deres fordel...), så er situasjonen nokså identisk.
Godt sett. Ja, denne "ekspropriasjonsklausulen" i § 53 er viktig i veirettenes verden. Men spørsmålet du må stille deg, er om § 53 gir hjemmel for å kreve en andel av anleggskostnadene fra en nabo over hvis tomt man har fått opparbeidet veien. Nå vet jeg ikke hvordan bestemmelsen har vært praktisert, men slik den lyder synes den ikke å hjelpe trådstarter.
At man ved skjønn kan få fastsatt vederlag som omfatter "ein forholdsmessig part" av anleggskostnadene er så, men dette gjelder jo i situasjoner hvor noen tilkjennes "bruksrett til veg som alt ligg der". Det virker som om bestemmelsen er myntet på situasjoner hvor noen krever bruksrett til en eksisterende vei; loven synes da å innebærer at man må belage seg på å betale sin andel av opparbeidelsen.
I trådstarters sak vil jeg tro juristene ikke trenger å få tilkjent noen bruksrett til veien - den jo går over deres tomt. Noe annet ville forutsette et innhugg i juristenes grunneierrett, dvs. at det foreligger en eksklusiv veirett for trådstarter slik at juristene faktisk er avskåret fra å bruke veien så lenge de ikke har en særlig rett dertil.
Jeg sier ikke at trådstarter har en tapt sak. Hvis naboene visste at det var trådstarter som hadde bygget veien, og visste at deres andel ikke var betalt, virker det ikke så rimelig at de skal være fri for ansvar. Utfordringen er å finne et grunnlag for å kreve betalingen. Jeg tviler på at § 53 gir slikt grunnlag her.
Hvordan begrunnes at en må bidra til 40 m vei en selv bruker, men ikke til 20 m vei en selv bruker?
Skriver ikke TS at juristene ble informert om dette?
I situasjonen som omtales i Bondelagets artikkel (følg linken og les der, om dere ikke har gjort det allerede), så er det jo også to naboer hvor A alene har bekostet byggingen av veien (med enten avtalt eller ekspropriert veirett) som krysser B's eiendom, og juristen mener da B ikke har bruksrett.
Det kan vel kanskje bety at juristen bare mener B ikke har noen bruksrett til den resterende del av veien som er på A's eiendom, men det er i mine øyne så åpenbart at jeg vanskelig ser det ville blitt advokat-mat av det. Jeg ser heller ingen åpenbar grunn til at B skulle ha behov for å hevde bruksrett til A's del av veien, med mindre B også har en annen eiendom som ligger bak A sin igjen.
Det hadde vært nyttig å vite hvor den omtalte bommen i den saken var plassert...
Det som kan komplisere saken i trådstarters tilfelle er vel aller mest det at eiendommen har skiftet eier, og det kan da være vanskelig å bevise (i alle fall skriftlig) at de nye eierene visste/ble opplyst at veien var bygd av en annen på egen regning, og at de måtte kjøpe seg inn for å få bruksrett. Det er (som du selv er litt inne på) nok ikke slik at det blir registrert i grunnboka og tinglyst som en negativ servitutt om en eiendom veien krysser ikke har bruksrett til denne.
Selv i tilfeller hvor man har en tinglyst veirett over en eiendom kan man ikke uten videre kostnad nytte en vei som allerede ligger over den eiendommen; man må skille mellom det å ha veirett (rett til å bygge nødvendig vei for egen bruk og regning) og bruksrett til eksisterende vei. Har man bare veirett, men ikke bruksrett må man enten kjøpe seg inn, eller bygge sin egen vei ved siden av...
I den foreliggende saken tror jeg en kartskisse ville gjort det enklere å vurdere spørsmålene.
Utgangspunktet er klart: Naboene (juristene) kan ikke uten videre holdes ansvarlig for kostnader til å bygge vei. Kostnadene til vedlikehold og utbedring fanges opp av § 54, men bestemmelsen gir ikke noe tilsvarende krav på anleggskostnader. Det er mulig den kan strekkes til å omfatte dette også ut fra analogibetraktninger, men da er en inne i høyst usikker jus.
Det er som tidligere nevnt også mulig at man kan bygge betalingsplikten på at naboene kjente til avtalen mellom TS og grunneier om at naboene skulle kjøpe seg inn. Dette bygger i så fall på avtalerettslige betraktninger: Naboene anses å ha akseptert TS' rett til å kreve betaling. Dog på en uvanlig måte idet aksepten ble gitt til tredjemann (grunneieren).
Så til det du skriver:
Bondelagets jurist kan meget vel ha rett, men jeg forstår ikke helt spranget fra § 54 om ansvar for vedlikeholdskostnader til ansvar også for anleggskostnader ("Ut fra dette kan eg vanskeleg sjå..."). Par. 54 gjelder jo ikke anleggskostnader.
I eksemplet fra bondelagets spalte kan situasjonen lett ha vært at man la veien over nabotomt uten at naboen fikk rett til å bruke veien (ref. bommen). Mao. at man mer eller mindre implisitt avtalte en eksklusiv veirett for veibyggeren. I så fall er vi jo over i det jeg nevnte i forrige innlegg: Hvis TS hadde hatt eksklusiv rett til veien over juristenes tomt (evt. sammen med øvrige tredjeparter), ville juristene måtte skaffe seg en rett til å bruke veien - en rett til "veg som alt ligg der". Da måtte de belage seg på å kjøpe seg inn.
En slik eksklusiv rett er nok ikke så vanlig: Man "eier" ikke en vei bare fordi man bygger den. Ligger veien på nabotomten, tilhører den i utgangspunktet naboen (men man har rett til å benytte den). Skal naboen være avskåret fra å bruke den (og dermed måtte kjøpe seg inn for å få bruksrett), må eksklusivitet være forutsatt, avtalt eller fastsatt på annet vis.
Hva står i kontrakten mellom "juristene" og grunneier angående vei?
Hvor stor del av veien som er anlagt til TS tomt benytter "juristene" seg av?
En kartskisse vil være til stor hjelp her.
For meg synes det klart TS bør kreve grunneier som solgte tomtene for penger for den delen av veikostnaden "juristene" TS mener de skal betale. forstår ikke hvordan TS kan ha et krav mot nabotomten her. Grunneier er vel egentlig den som har skapt denne situasjonen ved å ikke ha en plan for dette?
Gode poenger. Hvis TS hadde avtalt med grunneier at denne skulle "pålegge" kjøperne (juristene) å kjøpe seg inn i veien, vil TS kunne ha et krav mot grunneier under henvisning til at han ikke har fått i stand den avtalte ordning med kjøperne. TS kan også argumentere med at veien ble anlagt på grunneiers tomt, og at det derfor er grunneier som må være ansvarlig for andelen knyttet til denne, uavhengig av et evt. salg. Grunneier kunne jo betalt denne direkte og dekket tapet ved å øke kjøpesummen tilsvarende. Dette hadde vært ryddig, og man hadde da sluppet et vanskelig trepartsforhold som her bare har ført til rot og konflikt. Men dette blir ren etterpåklokskap.
Om TS går på grunneier er det han som må ta fighten med naboene. Han vil kunne ha krav mot dem hvis det ble gjort klart uttrykkelig eller underforstått at naboene skulle kjøpe seg inn i veien. Ved at naboene ikke har gjort så har de brutt en forutsetning for salget fra grunneier, og dette kan være ansvarsbetingende. Alternativt kan grunneier true med å fremme et slikt krav dersom naboene nå ikke kjøper seg inn overfor TS.
Men slik jeg forstår det, er grunneier "på TS' side" - vil han være det hvis TS sender ham regning?