1,293
20
7
Naboen bygger hytte i strandsonen
39
Sunnmøre
0
Trenger innspill fra forumet i en sak som engasjerer meg mer enn det som er sunt.
Vi holder til på en tidligere gårdseiendom langs en fjord på Vestlandet. På «gården» er der 1 bolig fra 70-tallet og to nye fra 2011 som er ført opp «over» den gamle boligen til gården. Inntil hjørnet av gårdseiendommen, nede i strandsonen ligger der en hytteeiendom som på 50-tallet fikk veirett, men uten at det fantes vei mer enn halvvegs på den tiden. Etter hvert som bonden jobbet på markene langs fjorden ble det en slags vei ut av det faste traktorsporet som over tid fikk tilført litt pukk dann og vann til den på slutten av 80-tallet fremsto som en stabil traktorveg (gress i midten osv). På den tiden var 2. generasjon i ferd med å overta hytten og man begynte å prøve seg med bilkjøring for å slippe å bruke beina. Dette utviklet seg gradvis og på slutten av 90-tallet hadde de permanent bopel i hytten, med 2 biler, i «sommerdekksesongen» av året. Dette uten å ha bidratt noe som helst på veien. Etter at vi flyttet inn for 6 år siden begynte galskapen å komme til syne, spesielt når 3. generasjon og enda flere biler førte til økning i trafikken. Etter at vi flyttet inn ble den øvre halvparten av vegen oppgradert kraftig og vi så oss nødt til å involvere hytteeieren i det økonomiske da vi ikke ønsket å gi vekk en ny veg gratis. Dette var kanskje lite smart da han nå strengt tatt har tatt sin del av i alle fall deler av veien og kan koke mye suppe på dette i en eventuell tvistesak.
Dette er bakteppet. Det er selvfølgelig en mengde andre nabokrangler men i hovedsak dreier det som en nabo som har knepet seg innpå sakte men sikkert over flere år.
I forbindelse med at vi bygget ut våre egne tomter og vei, slo hytteeieren sammen de to parsellene han hadde til 1, sannsynligvis for å slippe 2 andeler i veikosten samt en eiendomsskatt som var i ferd med å bli innført. Den andre parsellen var like inntil hytten og inneholdt et lite anneks på rundt 2.5 x 3.5 m (+/-)
Samtidig som vi var nedsnødd med våre egne byggesaker og svigerfar (og postmottaker ift saksgang den gangen) slet med rekonvalesens etter skulderoperasjoner, søkte hytteeieren om få føre opp en ny hytte og fikk nærmest ubemerket en dispensasjon for dette hos kommunen. Dette er sakens kjerne. Hytten ligger i et NLF-område helt nede i fjøresteinene. Den eksisterende hytten er såkalt fullt utrustet med både vann, strøm og kloakk men hytteeieren argumenterte med at den ble så ødelagt under orkanen i 1992 (ja du leste riktig) at det ikke svarte seg å oppgradere den. I tillegg hadde den en sentimental verdi for familien. På bekostning av det gamle annekset (som ikke har vært i bruk på flere tiår) ønsket han å bygge en moderne hytte på over 100 m2 og nedgradere den gamle til soveanneks. Han ville da ende opp med 2 selvstendige og fullt utrustede hytter med det som da ville følge av belastninger på veien vår. Byggesaken gikk gjennom, uten at flere enn svigerfar merket noe, men ble stoppet pga daværende skadeberegninger i forbindelse med et ras på Åkerneset (Bølgen).
I fjor kom det nye bølgehøydeberegninger som førte til at prosjektet kunne gjenopptas såfremt en kotehøyde på 8m ble benyttet som grunnplan. Vi hadde da våknet fra dvalen og protesterte heftig, hvorpå kommuneadministrasjonen pekte på at tillatelsen i hovedsak hang på den gamle dispensasjonen fra kommuneplanen. Etter litt forsking oppdaget vi at dispensasjonssaker hadde en varighet på maks 3 år, påklagde dette og fikk et brev med at byggevedtaket var trukket tilbake. Bare noen dager senere kom et nytt vedtak, inkludert en ny dispensasjon og vi var tilbake til start. Ny forsking avslører at Rådmannen ved teknisk etat ikke hadde delegert myndighet til å fatte dispensasjoner og vi klagde på nytt med dette som bakgrunn.
Saken kom i går opp til ny behandling i det faste planutvalget hvorpå vi forventet at politikerne ville se galskapen. Vi hadde sågar sendt et brev til medlemmene der vi bedyret at vi ikke hadde noe i mot en ny hytte isolert sett men reagerte på økningen som to hytter ville føre til.
De tafatte politikerne i kommunen hadde ikke satt seg inn i saken, fulgte rådmannens innstilling om å gi dispensasjon og ble enige om at eventuelle andre sider av saken ville kunne belyses og påklages hos fylkesmannen i forbindelse med klagefristene og tilhørende saksgang. Snakker om beslutningsvegring!
Jeg ringer sporenstreks til min advokatkompis som uten å blunke mener at en slik hyttebygging i strandsonen er noe fylkesmannen garantert vil se nærmere på og at det til slutt vil ende opp med et avslag, muligens med en anbefaling om en løsning som sikrer at bare 1 hytte vil være igjen.
Hva tror dere?
Vi holder til på en tidligere gårdseiendom langs en fjord på Vestlandet. På «gården» er der 1 bolig fra 70-tallet og to nye fra 2011 som er ført opp «over» den gamle boligen til gården. Inntil hjørnet av gårdseiendommen, nede i strandsonen ligger der en hytteeiendom som på 50-tallet fikk veirett, men uten at det fantes vei mer enn halvvegs på den tiden. Etter hvert som bonden jobbet på markene langs fjorden ble det en slags vei ut av det faste traktorsporet som over tid fikk tilført litt pukk dann og vann til den på slutten av 80-tallet fremsto som en stabil traktorveg (gress i midten osv). På den tiden var 2. generasjon i ferd med å overta hytten og man begynte å prøve seg med bilkjøring for å slippe å bruke beina. Dette utviklet seg gradvis og på slutten av 90-tallet hadde de permanent bopel i hytten, med 2 biler, i «sommerdekksesongen» av året. Dette uten å ha bidratt noe som helst på veien. Etter at vi flyttet inn for 6 år siden begynte galskapen å komme til syne, spesielt når 3. generasjon og enda flere biler førte til økning i trafikken. Etter at vi flyttet inn ble den øvre halvparten av vegen oppgradert kraftig og vi så oss nødt til å involvere hytteeieren i det økonomiske da vi ikke ønsket å gi vekk en ny veg gratis. Dette var kanskje lite smart da han nå strengt tatt har tatt sin del av i alle fall deler av veien og kan koke mye suppe på dette i en eventuell tvistesak.
Dette er bakteppet. Det er selvfølgelig en mengde andre nabokrangler men i hovedsak dreier det som en nabo som har knepet seg innpå sakte men sikkert over flere år.
I forbindelse med at vi bygget ut våre egne tomter og vei, slo hytteeieren sammen de to parsellene han hadde til 1, sannsynligvis for å slippe 2 andeler i veikosten samt en eiendomsskatt som var i ferd med å bli innført. Den andre parsellen var like inntil hytten og inneholdt et lite anneks på rundt 2.5 x 3.5 m (+/-)
Samtidig som vi var nedsnødd med våre egne byggesaker og svigerfar (og postmottaker ift saksgang den gangen) slet med rekonvalesens etter skulderoperasjoner, søkte hytteeieren om få føre opp en ny hytte og fikk nærmest ubemerket en dispensasjon for dette hos kommunen. Dette er sakens kjerne. Hytten ligger i et NLF-område helt nede i fjøresteinene. Den eksisterende hytten er såkalt fullt utrustet med både vann, strøm og kloakk men hytteeieren argumenterte med at den ble så ødelagt under orkanen i 1992 (ja du leste riktig) at det ikke svarte seg å oppgradere den. I tillegg hadde den en sentimental verdi for familien. På bekostning av det gamle annekset (som ikke har vært i bruk på flere tiår) ønsket han å bygge en moderne hytte på over 100 m2 og nedgradere den gamle til soveanneks. Han ville da ende opp med 2 selvstendige og fullt utrustede hytter med det som da ville følge av belastninger på veien vår. Byggesaken gikk gjennom, uten at flere enn svigerfar merket noe, men ble stoppet pga daværende skadeberegninger i forbindelse med et ras på Åkerneset (Bølgen).
I fjor kom det nye bølgehøydeberegninger som førte til at prosjektet kunne gjenopptas såfremt en kotehøyde på 8m ble benyttet som grunnplan. Vi hadde da våknet fra dvalen og protesterte heftig, hvorpå kommuneadministrasjonen pekte på at tillatelsen i hovedsak hang på den gamle dispensasjonen fra kommuneplanen. Etter litt forsking oppdaget vi at dispensasjonssaker hadde en varighet på maks 3 år, påklagde dette og fikk et brev med at byggevedtaket var trukket tilbake. Bare noen dager senere kom et nytt vedtak, inkludert en ny dispensasjon og vi var tilbake til start. Ny forsking avslører at Rådmannen ved teknisk etat ikke hadde delegert myndighet til å fatte dispensasjoner og vi klagde på nytt med dette som bakgrunn.
Saken kom i går opp til ny behandling i det faste planutvalget hvorpå vi forventet at politikerne ville se galskapen. Vi hadde sågar sendt et brev til medlemmene der vi bedyret at vi ikke hadde noe i mot en ny hytte isolert sett men reagerte på økningen som to hytter ville føre til.
De tafatte politikerne i kommunen hadde ikke satt seg inn i saken, fulgte rådmannens innstilling om å gi dispensasjon og ble enige om at eventuelle andre sider av saken ville kunne belyses og påklages hos fylkesmannen i forbindelse med klagefristene og tilhørende saksgang. Snakker om beslutningsvegring!
Jeg ringer sporenstreks til min advokatkompis som uten å blunke mener at en slik hyttebygging i strandsonen er noe fylkesmannen garantert vil se nærmere på og at det til slutt vil ende opp med et avslag, muligens med en anbefaling om en løsning som sikrer at bare 1 hytte vil være igjen.
Hva tror dere?
I min hyttekommune er det særlig siluetteffekt fra sjø de ser på, stikker bygget opp mot himmelen når en er på sjøen eller er det terreng bak ?
Når det gjelder veien, som du også skriver mye om, så skriver du at naboen har veirett, og da har de veirett! Hvis du er uenig i kostnadsfordeling på veien, så er dette en sak du kan ta med Jordskifteretten, og få en avgjørelse som vil være bindende for dere begge.
Om naboen har en eller to parseller (kanskje tilleggsjord?) har ikke hatt noen innflytelse på jordskiftesak med kostnadsfordeling av vei der vi har hytte.
Den nye hytten i seg selv er meget bra designet og plassert i terrenget, når sant skal sies.
Vi har heller ikke noe i mot at han setter opp en ny hytte men reagerer på at kommunen lar han beholde den gamle som et soveanneks når dette i realiteten før til at det blir to selvstendige boliger på eiendommen.
Den andre parsellen var rett og slett et eget bruksnummer som ble slått sammen. Aner ikke hvorfor det var slik i sin tid men det er vel mer logisk sånn som det ble.
Det vi håper på er at han får medhold til å bygge seg en ny hytte, for det er strengt at godt prosjekt, men at fylket ikke gir tillatelse til å ha to hytter på samme bruksnr. Bekymringen vår er at hyttene kan splittes opp ved en senere anledning, eventuelt bli omgjort til ferieboliger med 2 brukere samtidig osv osv. Vi tenker langsiktig.
Enig at veiretten er en lang vei å gå og vi innser at dette er privatrettslige forhold.
Det vi vurderer, for å få kontroll på trafikken ned til sjøen og vårt eget naust, er å sette opp en bom hvor hytteieren selvfølgelig får 2 sett med nøkler. Dette kan han vel ikke motsi seg så lenge veien i seg selv er priva?
Du er nok litt for bastant i din konklusjon rundt bygging i strandsonen.
Det at det i utgangspunktet er 'forbudt' gjør at man må søke spesifikt om dispensasjon, og om beslutningsmyndighetene mener grunnlaget er der, så kan de gi dispensasjon. Og gjør det. Men det skal være et trangt nåløye, selvsagt, og flere kommuner har fått påpakninger om at de er for imøtekommende i mange slike saker.
For å ta et tilfeldig eksempel: i sommer tok jeg en snekketur i nærheten av familiehytta ved Lillesand/Brekkestø, og så da en nokså nyoppført hytte godt innenfor 100-metersbeltet.
Her er dispensasjonen fra kommunen, Fylkesmannen er også inne i saken:
http://innsyn.lillesand.kommune.no/wfdocument.aspx?journalpostid=2014025558&dokid=403380
Den eksisterende hytten, som da skal bestå, er på rundt 70-90 m2. Har ikke nøyktige mål men det ligger rundt der.
Annekset som da skal rives for å gi plass til den nye hytten er på nøyaktig 23 m2, som da er yttermålene.
Søknadstegningen viser en hytte på 2 etasjer med hhv. BRA på 102 m2 + 98 m2, tilsammen 200 m2.
Hva mener dere?
Er det vits i å ringe fylkesmannen og forhøre seg?