Jeg får ikke helt tak i hva du skal si til Fylkesmannen?
Fylkesmannen skal ha hatt saken på høring, og skal ha fått kopi av vedtaket.
Dersom noen formelt klager på vedtaket (innen tre uker etter de ble varlset om vedtaket), så går også klagen til endelig avgjørelse hos Fylkesmannen. Saken er da avgjort.
Veiretten er privatretslige forhold, så der er det begrenset hva kommunen og fylkesmannen kan gripe inn i.
Er du innenfor eller utenfor verdensarvområdet? Med tanke på at det er LNFR-område og strandsone, så er det uansett lurt å ta en prat med fylkesmannen, men er du i nærheten av verdensarven så er det enda strengere reguleringer. Alt som påvirker den skal opp i verdensarvstyret. Kommunene i ditt område har en tendens til å skulle være "ja-kommuner", dvs at politikerne sjelden sier nei til utbyggingssøknader. Men de glemmer at en ny utbygging kan være til ulempe for folk som allerede er der, eller hindre at andre slipper til.
Det som har skjedd er at saksbehandlingen, inkludert uttalelser fra naboer, vegvesenet fylkesmannen osv, er beholdt fra den opprinnelige dispensasjonssaken i 2010.
Jeg trodde en ny dispensasjonssak var en ny sak? Denne er i praksis blitt forlenget, noe som ikke er tillatt ifølge PBL.
Jeg får ikke helt tak i hva du skal si til Fylkesmannen?
Fylkesmannen skal ha hatt saken på høring, og skal ha fått kopi av vedtaket.
Dersom noen formelt klager på vedtaket (innen tre uker etter de ble varlset om vedtaket), så går også klagen til endelig avgjørelse hos Fylkesmannen. Saken er da avgjort.
Veiretten er privatretslige forhold, så der er det begrenset hva kommunen og fylkesmannen kan gripe inn i.
Se svaret over også.
Vi klarer ikke helt å se hvordan planutvalget (administrasjonen i praksis) har fått en uttalelse fra Fylkesmannen bare et par uker etter at forrige disp ble trukket tilbake (etter at vi klagde på at dispensasjonen fra 2010 var utgått iht PBL)
Er det slik at Fylkesmannen også ser på vurderingene rundt prosjektenes størrelser bår det gjelder NLF/strandsone?
Når vi har klaget til kommunen har tilsvarene bare vært av typen "kan ikke se at dette har betydning", eller "etter kommunens vurdering har dette minimale konsekvenser osv.
Når så få får bygge i strandsonen må det vel vre mekanismer som stopper en så grov utvidelse som det er snakk om her? (+800% hvis vi ser isolert på annekset
Jeg får ikke helt tak i hva du skal si til Fylkesmannen?
Fylkesmannen skal ha hatt saken på høring, og skal ha fått kopi av vedtaket.
Dersom noen formelt klager på vedtaket (innen tre uker etter de ble varlset om vedtaket), så går også klagen til endelig avgjørelse hos Fylkesmannen. Saken er da avgjort.
Veiretten er privatretslige forhold, så der er det begrenset hva kommunen og fylkesmannen kan gripe inn i.
Se svaret over også.
Vi klarer ikke helt å se hvordan planutvalget (administrasjonen i praksis) har fått en uttalelse fra Fylkesmannen bare et par uker etter at forrige disp ble trukket tilbake (etter at vi klagde på at dispensasjonen fra 2010 var utgått iht PBL)
Er det slik at Fylkesmannen også ser på vurderingene rundt prosjektenes størrelser bår det gjelder NLF/strandsone?
Når vi har klaget til kommunen har tilsvarene bare vært av typen "kan ikke se at dette har betydning", eller "etter kommunens vurdering har dette minimale konsekvenser osv.
Når så få får bygge i strandsonen må det vel vre mekanismer som stopper en så grov utvidelse som det er snakk om her? (+800% hvis vi ser isolert på annekset
Du må bestemme deg. Du/dere har ikke påklaget at det skal bygges en ny hytte som erstatning for anneks. Derfor er det gitt dispensasjon. Og hva han bruker den gamle hytta til angår ikke saken. Vil være uryddig av deg å begynne å klage på dette nå. Bluesman
Du må bestemme deg. Du/dere har ikke påklaget at det skal bygges en ny hytte som erstatning for anneks. Derfor er det gitt dispensasjon. Og hva han bruker den gamle hytta til angår ikke saken. Vil være uryddig av deg å begynne å klage på dette nå. Bluesman
Vi har klaget hele veien, bortsett fra i forkant av dispensasjonen som ble gitt i 2010. Når byggesaken kom opp igjen i fjor sendte vi inn en lengre klage som ble avslått. Kommunen forklarte da per telefon at argumentene vi kom med var greie nok men at alt hvilte på dispensasjonen fra 2010 hvor vi var for passive. (Jeg var ikke part den gangen men regner med svigerfar fikk et brev om at en disp var gitt og at den vanlige tre ukers klagefristen var gjeldende).
Så stoppet alt opp pga flomproblematikken før byggesaken ble endelig godkjent i fjor.
Vi er av den oppfatning at den utgåtte dispensasjonen ville resette saken "nok" til at vi kunne komme med våre innspill men kommunen brukte opp igjen hele saksunderlaget fra 2010.
Planutvalget i sin passivitet fulgte bare kommunens anbefaling.
Ifølge PBL skal ikke dispensasjoner forlenges, noe jeg tolker dithen at det også kreves ny saksbehandling når de kommer opp på nytt.
Eller er det så enkelt at våre klager på dispensasjonen, selv om den er gitt på gammelt grunnlag, vi være sjansen vår til å bli hørt?
Tillatelser og dispensasjoner har en gyldighet på 3 år ja, og de kan ikke forlenges. Da må helt ny komplett søknad sendes inn, og tiltaket med vurderes etter dagens regelverke.
Det kan selvfølgelig være mange av de samme momentene i dag som i 2010, men det skal altså vurderes på nytt. Så fylkesmannen må høres på nytt, kommunen kan ikke bruke den gamle uttalelsen i den nye saken. Strandsonen har blitt strengere siden 2010.
Fylkesmannen vurderer nok hvordan det nye tiltaket fremstår sammen med eksisterende bygningsmasse.
Det er mulig at kommunen ser på mangel av argumenter. Hvis fokuset deres er kun en saksbehandlingsfeil så kan de lett snu bunken fra sist og kjøre gjennom samme løypa. Jeg tror det er det de har gjort. Dere skulle ha beskrevet deres ulemper som større enn utbyggers fordel og så kunne dere nevnt dette med dispensasjonen som et tillegspunkt. Og siden dere sov i timen sist bør det jo teoretisk være hva som er nytt i denne planen som er feil som dere burde angrepet.. "Jeg vil ikke" er så langt beste begrunnelse jeg leser av tråden og det blir litt lite argumenter av det.
Vi har som sagt ikke noe i mot hytten i seg selv men må tenke lenger frem i tid enn svigerbestefar som i sin tid ga fra seg veiretter for knapper og glansbilder. Den store frykten er at man om noen tiår ender opp med helt andre brukere som gir større belastning på veien som går over indrefileten på gården. F.eks. At et lokalt reiselivsselskap kjøper eiendommen og starter utleie til turister. Den nye hytten er laget slik at den lett kan splittes opp i 2 boenheter og med den gamle har man da da 3 tilsammen. Dette er ekstremscenariet selvfølgelig, men man må nesten tenke slik for å unngå gnagsår i fremtiden.
Jeg innrømmer glatt at vi søker vi å utnytte regelverket mer enn at vi har konkrete "tekniske" innspill.
Minner om at hyttene ikke hadde vei helt frem da de ble bygget og at de fikk dette "gratis" skyldes mangel på slik fremtidig tenking opp gjennom årene (bla.)
En annen ting er at de andre hyttene langs fjorden ikke får godkjent bygging av selv korte veier på et par hundre meter med bakgrunn i NLF/strandsone, selv når alle berørte parter er positive. Da er det prinsipielt rart at denne ene byggesaken får skli ut såpass som den gjør.
Fylkesmannen skal ha hatt saken på høring, og skal ha fått kopi av vedtaket.
Dersom noen formelt klager på vedtaket (innen tre uker etter de ble varlset om vedtaket), så går også klagen til endelig avgjørelse hos Fylkesmannen. Saken er da avgjort.
Veiretten er privatretslige forhold, så der er det begrenset hva kommunen og fylkesmannen kan gripe inn i.
Det er et vanlig NLF område.
Det som har skjedd er at saksbehandlingen, inkludert uttalelser fra naboer, vegvesenet fylkesmannen osv, er beholdt fra den opprinnelige dispensasjonssaken i 2010.
Jeg trodde en ny dispensasjonssak var en ny sak? Denne er i praksis blitt forlenget, noe som ikke er tillatt ifølge PBL.
Se svaret over også.
Vi klarer ikke helt å se hvordan planutvalget (administrasjonen i praksis) har fått en uttalelse fra Fylkesmannen bare et par uker etter at forrige disp ble trukket tilbake (etter at vi klagde på at dispensasjonen fra 2010 var utgått iht PBL)
Er det slik at Fylkesmannen også ser på vurderingene rundt prosjektenes størrelser bår det gjelder NLF/strandsone?
Når vi har klaget til kommunen har tilsvarene bare vært av typen "kan ikke se at dette har betydning", eller "etter kommunens vurdering har dette minimale konsekvenser osv.
Når så få får bygge i strandsonen må det vel vre mekanismer som stopper en så grov utvidelse som det er snakk om her? (+800% hvis vi ser isolert på annekset
Se svaret over også.
Vi klarer ikke helt å se hvordan planutvalget (administrasjonen i praksis) har fått en uttalelse fra Fylkesmannen bare et par uker etter at forrige disp ble trukket tilbake (etter at vi klagde på at dispensasjonen fra 2010 var utgått iht PBL)
Er det slik at Fylkesmannen også ser på vurderingene rundt prosjektenes størrelser bår det gjelder NLF/strandsone?
Når vi har klaget til kommunen har tilsvarene bare vært av typen "kan ikke se at dette har betydning", eller "etter kommunens vurdering har dette minimale konsekvenser osv.
Når så få får bygge i strandsonen må det vel vre mekanismer som stopper en så grov utvidelse som det er snakk om her? (+800% hvis vi ser isolert på annekset
Bluesman
Vi har klaget hele veien, bortsett fra i forkant av dispensasjonen som ble gitt i 2010. Når byggesaken kom opp igjen i fjor sendte vi inn en lengre klage som ble avslått. Kommunen forklarte da per telefon at argumentene vi kom med var greie nok men at alt hvilte på dispensasjonen fra 2010 hvor vi var for passive. (Jeg var ikke part den gangen men regner med svigerfar fikk et brev om at en disp var gitt og at den vanlige tre ukers klagefristen var gjeldende).
Så stoppet alt opp pga flomproblematikken før byggesaken ble endelig godkjent i fjor.
Vi er av den oppfatning at den utgåtte dispensasjonen ville resette saken "nok" til at vi kunne komme med våre innspill men kommunen brukte opp igjen hele saksunderlaget fra 2010.
Planutvalget i sin passivitet fulgte bare kommunens anbefaling.
Ifølge PBL skal ikke dispensasjoner forlenges, noe jeg tolker dithen at det også kreves ny saksbehandling når de kommer opp på nytt.
Eller er det så enkelt at våre klager på dispensasjonen, selv om den er gitt på gammelt grunnlag, vi være sjansen vår til å bli hørt?
Det kan selvfølgelig være mange av de samme momentene i dag som i 2010, men det skal altså vurderes på nytt. Så fylkesmannen må høres på nytt, kommunen kan ikke bruke den gamle uttalelsen i den nye saken. Strandsonen har blitt strengere siden 2010.
Fylkesmannen vurderer nok hvordan det nye tiltaket fremstår sammen med eksisterende bygningsmasse.
Vi har som sagt ikke noe i mot hytten i seg selv men må tenke lenger frem i tid enn svigerbestefar som i sin tid ga fra seg veiretter for knapper og glansbilder. Den store frykten er at man om noen tiår ender opp med helt andre brukere som gir større belastning på veien som går over indrefileten på gården. F.eks. At et lokalt reiselivsselskap kjøper eiendommen og starter utleie til turister. Den nye hytten er laget slik at den lett kan splittes opp i 2 boenheter og med den gamle har man da da 3 tilsammen. Dette er ekstremscenariet selvfølgelig, men man må nesten tenke slik for å unngå gnagsår i fremtiden.
Jeg innrømmer glatt at vi søker vi å utnytte regelverket mer enn at vi har konkrete "tekniske" innspill.
Minner om at hyttene ikke hadde vei helt frem da de ble bygget og at de fikk dette "gratis" skyldes mangel på slik fremtidig tenking opp gjennom årene (bla.)
En annen ting er at de andre hyttene langs fjorden ikke får godkjent bygging av selv korte veier på et par hundre meter med bakgrunn i NLF/strandsone, selv når alle berørte parter er positive. Da er det prinsipielt rart at denne ene byggesaken får skli ut såpass som den gjør.