Som sagt. Påstår naboen at røret skal ligge der, og at du ikke kan gjøre noe med det, så må du be naboen om å legge frem en dokumentasjon som gir han rettighet til dette. Det er det første du må begynne med. Dersom naboen ikke kan vise frem en slik dokumentasjon, så kan du enkelt og greit si at naboen har ingen rettigheter på din tomt, hvor du kan kreve at røret blir lagt om eller fjernet for hans regning. Du kan si at dette kan dere komme frem til om en enighet sammen, eller du kan ta det rettens vei - hvor det vil påløpe saksomkostninger og langt større utgifter for naboen. Dette er det første du må gjøre før du i det hele tatt kan gå noe videre. Ønsker du at saken skal gå fremover bør du begynne her. Skriv et skriftlig brev hvor du ber om dokumentasjon og ta med til naboen på søndag. Desto mer du har skriftlig heretter desto sterkere blir saken din.
Sett frister slik at saken får fremdrift, nå heftes du i garasjebyggingen mot sommeren. Kostnader og forsinkelser kan kanskje overføres til naboen, men da må dette tydelig fremgå.
Litt synd at dette fikk ligge da dere oppdaget røret i første omgang.
Hvis han ikke kan bevise at han har lov til å ha det der så kan du jo bare kutte det og tette det, det kan sikkert gjøres så forsiktig at det bare er å skjøte det igjen hvis du må, så ser du hva som skjer. Tar vel ikke mange dagene før det er fult og det renner over hos han, kan hende han er mer villig til å forhandle når det er tett. Du kan jo bare si at du ikke har gjort noe. Si at det sikkert har blitt en bøy på det under gravingen eller noe siden det ikke finnes noe info om hvor det går, spill dum og trekk på skuldrene.
Hvis han ikke kan bevise at han har lov til å ha det der så kan du jo bare kutte det og tette det, det kan sikkert gjøres så forsiktig at det bare er å skjøte det igjen hvis du må, så ser du hva som skjer. Tar vel ikke mange dagene før det er fult og det renner over hos han, kan hende han er mer villig til å forhandle når det er tett. Du kan jo bare si at du ikke har gjort noe. Si at det sikkert har blitt en bøy på det under gravingen eller noe siden det ikke finnes noe info om hvor det går, spill dum og trekk på skuldrene.
Dette er ikke en smart måte å gå frem på. Dersom kloakkrøret kuttes kan man bli stilt ansvarlig for skadene på mange måter.
Først og fremst er det naboen som juridisk sett "eier" kloakkrøret, selv om det ligger på annen manns grunn uten rettigheter. Her kan man se tilbake på at det var i utgangspunktet naboen som eide tomten, hvor han tidligere hadde rettigheter til å legge røret over tomten. Ved salg av tomten har han glemt å forsikre seg at han beholder retten til å la røret passere tomten. Juridisk sett er han fortsatt eier av røret. Dersom røret kappes og fjernes, så kan man bli stilt til ansvar for å ha gjort skade på røret, som eies av naboen. Dersom røret bare kappes og flyttes over til naboens tomt, så kan man bli stilt til ansvar for miljøskade og at man har forårsaket en svært alvorlig smittekilde for tarmbakterier og lignende, samt forurensing og skade på annen manns eiendom.
Dersom røret kappes ved tomtegrensen og tettes igjen, så vil man påføre skade på naboens hus når kloakken omsider vil stoppe opp og komme ut i lavliggende sluk og lignende. Også her kan man bli stilt til ansvar for skadene som oppstår.
I alle overnevnte tilfeller handler det om forsettlig skade, hvor man bevisst er klar over handlingen som blir utført. Det er ingen vits å spille dum og trekke på skuldene, slik gjør man seg selv til latter. Kloakkrøret er et åpenlyst diskusjonstema mellom naboene, og dersom røret plutselig slutter å fungere så vil de fleste forstå at 1 + 1 = 2. Naboen kan gå til sak for skadene som oppstår, og vil helt klar vinne saken.
Ønsker man å være den sterke part og vinne frem uten for mye dumskap og idioti, så går man den riktige vei og ber om at naboen dokumenter sine rettigheter. Dersom det ikke kan dokumenteres, så har naboen tapt, og må stå for de kostnader som gjelder for at røret ikke skal være til hinder for eier av tomten. Enkelt og greit.
Ønsker man å være den sterke part og vinne frem uten for mye dumskap og idioti, så går man den riktige vei og ber om at naboen dokumenter sine rettigheter. Dersom det ikke kan dokumenteres, så har naboen tapt, og må stå for de kostnader som gjelder for at røret ikke skal være til hinder for eier av tomten. Enkelt og greit.
Hvis naboen bare trekker på skuldrene og ikke gjør noe så må man jo dra dette inn i forliksrådet til å begynne med, hvis naboen har nok tid og penger og synes dette er artig så vil det jo ta år før det blir noen endelig avgjørelse. Send ett brev rekomandert og gi en frist innen røret må være fjernet og at det vil bli kuttet og stengt hvis det ikke er fjernet innen fristen. Få en advokat til å utforme brevet.
Man behøver ikke advokat, og man behøver heller ikke trusler. Forliksrådet er nok heller ikke den riktige instansen for dette temaet.
Et brev til nabo er den riktige veien å gå som du nevner. En frist kan settes, men den bør være fornuftig - en uke er rimelig. I første omgang bør man kun kreve dokumentasjon på at naboen har rettighet til å la røret ligge. I samme brev kan man opplyse at røret er til hinder for gjeldende byggeplaner, og at rørtraseen ikke ble opplyst ved overdragelse av tomten.
Dersom naboen ikke kan dokumentere rettigheten kan man gå videre. Det blir da nødvendig å fremskaffe dokumentasjon på hva det vil koste å legge om rørtraseen. Dette bør utføres av et uavhengig firma som er godkjent for ansvarsrett. Kostnaden for omlegging av røret settes opp i et nytt brev til naboen, det er viktig at det er innhentet en fastprisavtale med minimum 30 dagers gyldighet. Det vil også påløpe en kostnad for selve utredelsen som ble utført av firmaet. Denne kostnaden settes også opp i samme brev, sammen med en faktura, med 1 ukes betalingsfrist.
Det bør så settes opp et eget avtaledokument hvor naboen får rettighet til å tinglyse heftelser på eiendommen, hvor naboen også står for kostnader for omlegging av røret ihht. pristilbudet fra den innleide entreprenøren. Avtaledokumentet vedlegges brevet, hvor en setter en tidsfrist på 14 dager hvor avtaledokumentet må returneres med signatur.
For å forenkle prosessen bør en gi naboen mulighet til å innhente pristilbud for omlegging av røret, hvor naboen velger entreprenør selv. Dersom naboen ønsker å benytte seg av denne muligheten må det forventes et skriftlig svar tilbake innen 14 dager, samt at naboen må ha innhentet et pristilbud og kommet med en endelig tilbakemelding innen 30 dager, altså før pristilbudet som er innhentet er utløpt. Her bør en også skrive at dersom naboen ikke har signet et avtaledokument innen 30 dager vil det påløpe ytterligere kostnader med å innhente nytt pristilbud, og at det nye pristilbudet kan være dyrere enn det som allerede er innhentet.
Dersom naboen ikke signerer et avtaledokument innen 30 dager, så skriver man et nytt brev til naboen om at samtlige dokumenter er oversendt til tingretten for en rettslig avgjørelse. Tingretten vil ta opp saken i løpet av 4 - 8 uker. Naboen vil etter all sannsynlighet til å bli dømt til å ta alle kostnader, og at firmaet som allerede har gitt et pristilbud får jobben (mot et nytt pristilbud, hvor naboen må akseptere det selv om det er dyrere enn det opprinnelige).
Naboen får etter dette 14 dager frist til å anke saken til lagmannsretten. Dersom dette skjer, vil det ta opptil 6 måneder før saken blir fremmet for lagmannsretten. Naboen vil nok igjen tape, og saksomkostninger og entreprenørutgifter stiger. Nok en gang kan naboen kreve saken for høyesterett, men der vil saken etter all sannsynlighet bli avvist og dommen fra lagmannsretten blir den gjeldende dom.
Litt synd at dette fikk ligge da dere oppdaget røret i første omgang.
Dette er ikke en smart måte å gå frem på. Dersom kloakkrøret kuttes kan man bli stilt ansvarlig for skadene på mange måter.
Først og fremst er det naboen som juridisk sett "eier" kloakkrøret, selv om det ligger på annen manns grunn uten rettigheter. Her kan man se tilbake på at det var i utgangspunktet naboen som eide tomten, hvor han tidligere hadde rettigheter til å legge røret over tomten. Ved salg av tomten har han glemt å forsikre seg at han beholder retten til å la røret passere tomten. Juridisk sett er han fortsatt eier av røret. Dersom røret kappes og fjernes, så kan man bli stilt til ansvar for å ha gjort skade på røret, som eies av naboen. Dersom røret bare kappes og flyttes over til naboens tomt, så kan man bli stilt til ansvar for miljøskade og at man har forårsaket en svært alvorlig smittekilde for tarmbakterier og lignende, samt forurensing og skade på annen manns eiendom.
Dersom røret kappes ved tomtegrensen og tettes igjen, så vil man påføre skade på naboens hus når kloakken omsider vil stoppe opp og komme ut i lavliggende sluk og lignende. Også her kan man bli stilt til ansvar for skadene som oppstår.
I alle overnevnte tilfeller handler det om forsettlig skade, hvor man bevisst er klar over handlingen som blir utført. Det er ingen vits å spille dum og trekke på skuldene, slik gjør man seg selv til latter. Kloakkrøret er et åpenlyst diskusjonstema mellom naboene, og dersom røret plutselig slutter å fungere så vil de fleste forstå at 1 + 1 = 2. Naboen kan gå til sak for skadene som oppstår, og vil helt klar vinne saken.
Ønsker man å være den sterke part og vinne frem uten for mye dumskap og idioti, så går man den riktige vei og ber om at naboen dokumenter sine rettigheter. Dersom det ikke kan dokumenteres, så har naboen tapt, og må stå for de kostnader som gjelder for at røret ikke skal være til hinder for eier av tomten. Enkelt og greit.
Hvis naboen bare trekker på skuldrene og ikke gjør noe så må man jo dra dette inn i forliksrådet til å begynne med, hvis naboen har nok tid og penger og synes dette er artig så vil det jo ta år før det blir noen endelig avgjørelse. Send ett brev rekomandert og gi en frist innen røret må være fjernet og at det vil bli kuttet og stengt hvis det ikke er fjernet innen fristen. Få en advokat til å utforme brevet.
Et brev til nabo er den riktige veien å gå som du nevner. En frist kan settes, men den bør være fornuftig - en uke er rimelig. I første omgang bør man kun kreve dokumentasjon på at naboen har rettighet til å la røret ligge. I samme brev kan man opplyse at røret er til hinder for gjeldende byggeplaner, og at rørtraseen ikke ble opplyst ved overdragelse av tomten.
Dersom naboen ikke kan dokumentere rettigheten kan man gå videre. Det blir da nødvendig å fremskaffe dokumentasjon på hva det vil koste å legge om rørtraseen. Dette bør utføres av et uavhengig firma som er godkjent for ansvarsrett. Kostnaden for omlegging av røret settes opp i et nytt brev til naboen, det er viktig at det er innhentet en fastprisavtale med minimum 30 dagers gyldighet. Det vil også påløpe en kostnad for selve utredelsen som ble utført av firmaet. Denne kostnaden settes også opp i samme brev, sammen med en faktura, med 1 ukes betalingsfrist.
Det bør så settes opp et eget avtaledokument hvor naboen får rettighet til å tinglyse heftelser på eiendommen, hvor naboen også står for kostnader for omlegging av røret ihht. pristilbudet fra den innleide entreprenøren. Avtaledokumentet vedlegges brevet, hvor en setter en tidsfrist på 14 dager hvor avtaledokumentet må returneres med signatur.
For å forenkle prosessen bør en gi naboen mulighet til å innhente pristilbud for omlegging av røret, hvor naboen velger entreprenør selv. Dersom naboen ønsker å benytte seg av denne muligheten må det forventes et skriftlig svar tilbake innen 14 dager, samt at naboen må ha innhentet et pristilbud og kommet med en endelig tilbakemelding innen 30 dager, altså før pristilbudet som er innhentet er utløpt. Her bør en også skrive at dersom naboen ikke har signet et avtaledokument innen 30 dager vil det påløpe ytterligere kostnader med å innhente nytt pristilbud, og at det nye pristilbudet kan være dyrere enn det som allerede er innhentet.
Dersom naboen ikke signerer et avtaledokument innen 30 dager, så skriver man et nytt brev til naboen om at samtlige dokumenter er oversendt til tingretten for en rettslig avgjørelse. Tingretten vil ta opp saken i løpet av 4 - 8 uker. Naboen vil etter all sannsynlighet til å bli dømt til å ta alle kostnader, og at firmaet som allerede har gitt et pristilbud får jobben (mot et nytt pristilbud, hvor naboen må akseptere det selv om det er dyrere enn det opprinnelige).
Naboen får etter dette 14 dager frist til å anke saken til lagmannsretten. Dersom dette skjer, vil det ta opptil 6 måneder før saken blir fremmet for lagmannsretten. Naboen vil nok igjen tape, og saksomkostninger og entreprenørutgifter stiger. Nok en gang kan naboen kreve saken for høyesterett, men der vil saken etter all sannsynlighet bli avvist og dommen fra lagmannsretten blir den gjeldende dom.