Tror det blir temmelig anstrengt stemning på grillfesten i sameiet hvis en av enhetene har kontrastfarge. ;D Hvis man ikke liker demokratiske prosesser så kan det være et fornuftig alternativ å kjøpe enebolig. Da kan man selv bestemme farge og andre ting...
Jeg la for en stund siden merke til et rekkehus hvor den demokratiske prosessen hadde resultert i en majoritet og en opposisjon... ;-)
Man stort sett så går det nå åpenbart ganske bra da. De aller, aller fleste greier å bli enige på et eller annet vis :-)
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Da er det i så fall størrelsen på andelen som avgjør den økonomiske forpliktelsen, med mindre vedtektene sier noe annet. Det er krav til å ha et styre. Styret har ansvar for utvendig vedlikehold, typisk fasader, tak og vinduer. Den øverste myndighet i sameiet utøves av sameiermøtet. Vedlikehold krever ikke 2/3 flertall og kan nok bestemmes av styret Vedtektene kan bestemme noe annet også mht vedlikeholdsansvar for vinduer osv.
Da er det litt annerledes. Sameierne anses i utgangspunktet å ha like store andeler, det økonomiske ansvaret fordeles deretter. En sameier kan foreta nødvendig vedlikehold og kreve refusjon for kostnadene av sameie. Vedlikehold kan bestemmes i sameiemøte med enkelt flertall av stemmene. Også i sameier er det vanlig med styre og vedtekter som regulerer forholdet rundt vedlikeholdet.
Hvilken lovanvendelse gjelder? Det som er klart er at jeg er pliktig medlem i et andelslag. Det er også klart at jeg har mitt eget gårds og bruksnummer, betaler kommunale avgifter selv og har ansvar for vedlikehold og forsikring av egen eiendom.
Selveier Eneboligen er den mest vanlige formen for selveierbolig, men både leiligheter i blokk, rekkehus og tomannsboliger kan være selveiet. Eierformen sier i utgangspunktet ingenting om hva slags bolig det er, rent faktisk. I en selveierbolig har du full eierrett, og kan som regel kjøpe, selge, leie ut eller belåne boligen fritt. I de fleste tilfeller står huset på eiet tomt. Men tomta kan være festet, som betyr at du har leierett til tomta og betaler en årlig festeavgift. Likevel eier du selve huset du bor i.
Selveierboligene tinglyses ved overdragelse, og er registrert som egen enhet i grunnboken med gårdsnummer og bruksnummer. Her vil det gå frem hvem som eier boligen (hjemmelsinnehaver), og hvilke heftelser som følger den (blant annet lån). Tar man opp et lån med sikkerhet i boligen vil dette bli markert i grunnboken. Eiendomsretten ser du av skjøtet som tinglyses hos sorenskriver eller byskriver.
Når man kjøper en selveierbolig må man betale en dokumentavgift til staten på 2,5 %. Denne dekker tinglysningsgebyr for overdragelsen, og noen andre kostnader. Denne avgiften bør man derfor regne med i kjøpesummen, da den stiger med prisen på boligen.
Fordelen med en selveierbolig er at man eier boligen selv, og den bestemmelsesretten som følger med dette. Er det snakk om en enebolig har man fri råderett over hus og hage, med mindre det er vedtatt regler igjennom en velforening eller lignende. Dette er likevel mest vanlig for eneboliger i kjede, eller andre former for enhet mellom boligene, slik at visse felles regler gjelder for alle. Slike ting er det greit å sjekke ut før man kjøper.
Eierseksjon/selveierleilighet Eierleiligheter kalles ofte selveierleiligheter eller eierseksjoner. Eierseksjoner er for eksempel en part av et rekkehus eller flermannsboliger. Kjøper du eierleiligheter, blir du eier av en andel av sameiet i bygningen. Andelen gir deg eksklusiv bruksrett til boligen.
Seksjonen du eier i sameiet er en egen enhet i grunnboken med gårdsnummer, bruksnummer og seksjonsnummer. Det vil si at hver enkelt boenhet kan pantsettes, og at eieren har fri disposisjonsrett til sin egen seksjon. Det er her likheten til selveierboligene som ble omtalt over ligger. Man har et eget nummer på sin del av boligen, og det er denne delen man eier.
Eierseksjonen er samtidig en del av et sameiet. Forholdet mellom sameierne er regulert ved egen lov. Som eier av en seksjon, eier du en eierbrøk. Denne eierbrøken er som regel basert på din andel av det totale boarealet i sameiet. Fellesutgifter i sameiet fordeles ofte på hver boenhet etter eierbrøken. Disse kan være renovasjonsutgifter, snøbrøyting og felles vedlikehold, typisk av fasaden og uteareal. Eierleilighetene har de samme kjennetegnene som selveierboliger. Leilighetene er fritt omsettelige, og kan belånes som en enebolig.
Et boligsameie kan bestå av mange eierseksjoner. Som medeier i sameiet er du forpliktet til å betale din del av fellesutgiftene
Det tror jeg blir "Ja på alle" på selveier. Vi har heller ikke noe seksjonsnummer.
Dermed er vi antakelig selveiere. Og da finnes det vel ikke noe juridisk rammeverk som sier noe om hva som skal til for å enes om endring av farge? To naboer kan beholde rødt, en grønt og de tre siste kan velge brunt (skrekk :-\)
Det tror jeg blir "Ja på alle" på selveier. Vi har heller ikke noe seksjonsnummer.
Dermed er vi antakelig selveiere. Og da finnes det vel ikke noe juridisk rammeverk som sier noe om hva som skal til for å enes om endring av farge? To naboer kan beholde rødt, en grønt og de tre siste kan velge brunt (skrekk :-\)
Ole
Har du vurdert enebolig?
Signatur
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
Hvis du lander på at du bor i en selveier så er forholdet regulert av sameieloven. I sameier er det vanlig å ha styre og vedtekter. Vedtektene vedtas i sameiemøter Jeg ville funnet vedtektene og funnet ut hvem som sitter i styret. Hvis vedtektene ikke gir det resultatet du er ute etter, så får du lage et forslag til vedtektsendring til neste sameiemøte + drive litt lobbyvirksomhet for å få støtte hos naboene.
Du skriver innledningsvis: "Rekkehuset er sammen med fire andre rekkehus organisert i et andelslag hvis formål er å forestå vedlikehold av fellesareal og å betale festeavgift til grunneier."
Blir litt eliminasjonsmetoden her.. Er det ikke eierseksjoner så må det være et sameie. Det antas at det for eksempel kun er en kontrakt mellom bortfester og sameiet etc, det samme gjelder kanskje kommunale avgifter osv., selv om hver og en av de 5 rekkehusene er selveierboliger. En "ren" selveier har ikke felleskostnader.
Sameieloven fanger opp disse tilfellene (samordnet utad opptreden for selveiere) slik at det ikke skal fremstå som ett rettsløst område. Sameieloven gjelder også for andre som eier ting i fellesskap for eksempel seilbåter.
Uansett så vil vedtektene være det sentrale og styrende dokument for din sak. Du må få tak i de og lese dem. Normalt er dette noe man får av megler ved kjøp tror jeg. Hvis du har prospektet, så bør det være omtalt der.
Litt annerledes er det hvis det du omtaler som "andelslag" egentlig er en velforening. Velforeninger kan ikke kreve pliktig medlemskap (er avtalebasert) og medlemskapet følger ikke eiendommen, i så fall må det tinglyses på eiendommen. De har heller ingen sanksjoner.
Jeg la for en stund siden merke til et rekkehus hvor den demokratiske prosessen hadde resultert i en majoritet og en opposisjon... ;-)
Man stort sett så går det nå åpenbart ganske bra da. De aller, aller fleste greier å bli enige på et eller annet vis :-)
Det kommer an på hvilken lov som gjelder for din bolig.
Er det et andelslag vil nok Eierseksjonsloven gi rettledning til hvem som kan bestemme hva, se http://www.lovdata.no/all/hl-19970523-031.html#20
Da er det i så fall størrelsen på andelen som avgjør den økonomiske forpliktelsen, med mindre vedtektene sier noe annet. Det er krav til å ha et styre. Styret har ansvar for utvendig vedlikehold, typisk fasader, tak og vinduer. Den øverste myndighet i sameiet utøves av sameiermøtet. Vedlikehold krever ikke 2/3 flertall og kan nok bestemmes av styret
Vedtektene kan bestemme noe annet også mht vedlikeholdsansvar for vinduer osv.
Betalte dere dokumentavgift da dere kjøpte? I så fall vil sameigeloven gjelde.
http://www.lovdata.no/all/hl-19650618-006.html
Da er det litt annerledes. Sameierne anses i utgangspunktet å ha like store andeler, det økonomiske ansvaret fordeles deretter. En sameier kan foreta nødvendig vedlikehold og kreve refusjon for kostnadene av sameie. Vedlikehold kan bestemmes i sameiemøte med enkelt flertall av stemmene. Også i sameier er det vanlig med styre og vedtekter som regulerer forholdet rundt vedlikeholdet.
Hvilken lovanvendelse gjelder?
Det som er klart er at jeg er pliktig medlem i et andelslag. Det er også klart at jeg har mitt eget gårds og bruksnummer, betaler kommunale avgifter selv og har ansvar for vedlikehold og forsikring av egen eiendom.
Ole
Gårds og bruksnr er ikke avgjørende
Selveier
Eneboligen er den mest vanlige formen for selveierbolig, men både leiligheter i blokk, rekkehus og tomannsboliger kan være selveiet. Eierformen sier i utgangspunktet ingenting om hva slags bolig det er, rent faktisk. I en selveierbolig har du full eierrett, og kan som regel kjøpe, selge, leie ut eller belåne boligen fritt. I de fleste tilfeller står huset på eiet tomt. Men tomta kan være festet, som betyr at du har leierett til tomta og betaler en årlig festeavgift. Likevel eier du selve huset du bor i.
Selveierboligene tinglyses ved overdragelse, og er registrert som egen enhet i grunnboken med gårdsnummer og bruksnummer. Her vil det gå frem hvem som eier boligen (hjemmelsinnehaver), og hvilke heftelser som følger den (blant annet lån). Tar man opp et lån med sikkerhet i boligen vil dette bli markert i grunnboken. Eiendomsretten ser du av skjøtet som tinglyses hos sorenskriver eller byskriver.
Når man kjøper en selveierbolig må man betale en dokumentavgift til staten på 2,5 %. Denne dekker tinglysningsgebyr for overdragelsen, og noen andre kostnader. Denne avgiften bør man derfor regne med i kjøpesummen, da den stiger med prisen på boligen.
Fordelen med en selveierbolig er at man eier boligen selv, og den bestemmelsesretten som følger med dette. Er det snakk om en enebolig har man fri råderett over hus og hage, med mindre det er vedtatt regler igjennom en velforening eller lignende. Dette er likevel mest vanlig for eneboliger i kjede, eller andre former for enhet mellom boligene, slik at visse felles regler gjelder for alle. Slike ting er det greit å sjekke ut før man kjøper.
Eierseksjon/selveierleilighet
Eierleiligheter kalles ofte selveierleiligheter eller eierseksjoner. Eierseksjoner er for eksempel en part av et rekkehus eller flermannsboliger. Kjøper du eierleiligheter, blir du eier av en andel av sameiet i bygningen. Andelen gir deg eksklusiv bruksrett til boligen.
Seksjonen du eier i sameiet er en egen enhet i grunnboken med gårdsnummer, bruksnummer og seksjonsnummer. Det vil si at hver enkelt boenhet kan pantsettes, og at eieren har fri disposisjonsrett til sin egen seksjon. Det er her likheten til selveierboligene som ble omtalt over ligger. Man har et eget nummer på sin del av boligen, og det er denne delen man eier.
Eierseksjonen er samtidig en del av et sameiet. Forholdet mellom sameierne er regulert ved egen lov. Som eier av en seksjon, eier du en eierbrøk. Denne eierbrøken er som regel basert på din andel av det totale boarealet i sameiet. Fellesutgifter i sameiet fordeles ofte på hver boenhet etter eierbrøken. Disse kan være renovasjonsutgifter, snøbrøyting og felles vedlikehold, typisk av fasaden og uteareal. Eierleilighetene har de samme kjennetegnene som selveierboliger. Leilighetene er fritt omsettelige, og kan belånes som en enebolig.
Et boligsameie kan bestå av mange eierseksjoner. Som medeier i sameiet er du forpliktet til å betale din del av fellesutgiftene
Dermed er vi antakelig selveiere. Og da finnes det vel ikke noe juridisk rammeverk som sier noe om hva som skal til for å enes om endring av farge? To naboer kan beholde rødt, en grønt og de tre siste kan velge brunt (skrekk :-\)
Ole
Som nevnt før, finnes det et styre eller vedtekter for sameiet dere er med i (???), så sjekk hva som gjelder for dere.
http://www.byggebolig.no/bygge-nytt-hus/bygg_reis_deg-reiser-nybygg!/100/
Hvis du lander på at du bor i en selveier så er forholdet regulert av sameieloven.
I sameier er det vanlig å ha styre og vedtekter. Vedtektene vedtas i sameiemøter
Jeg ville funnet vedtektene og funnet ut hvem som sitter i styret. Hvis vedtektene ikke gir det resultatet du er ute etter, så får du lage et forslag til vedtektsendring til neste sameiemøte + drive litt lobbyvirksomhet for å få støtte hos naboene.
Takk for svar!
Kan du utdype det jeg har sitert over?
Ole
Blir litt eliminasjonsmetoden her.. Er det ikke eierseksjoner så må det være et sameie. Det antas at det for eksempel kun er en kontrakt mellom bortfester og sameiet etc, det samme gjelder kanskje kommunale avgifter osv., selv om hver og en av de 5 rekkehusene er selveierboliger. En "ren" selveier har ikke felleskostnader.
Sameieloven fanger opp disse tilfellene (samordnet utad opptreden for selveiere) slik at det ikke skal fremstå som ett rettsløst område. Sameieloven gjelder også for andre som eier ting i fellesskap for eksempel seilbåter.
Uansett så vil vedtektene være det sentrale og styrende dokument for din sak. Du må få tak i de og lese dem. Normalt er dette noe man får av megler ved kjøp tror jeg. Hvis du har prospektet, så bør det være omtalt der.
Litt annerledes er det hvis det du omtaler som "andelslag" egentlig er en velforening. Velforeninger kan ikke kreve pliktig medlemskap (er avtalebasert) og medlemskapet følger ikke eiendommen, i så fall må det tinglyses på eiendommen. De har heller ingen sanksjoner.