Skal en kjøre "See you in court" må man være forberedt på å stå løpet fullt ut, kanskje over flere år, med den tid det tar og alle bekymringer på kjøpet, kanskje for en dårligere løsning.

Moro å fått sett noen bilder.

Det er vel ingen som mener TS skal legge seg flat. Imidlertid kommer man ofte best ut av det ved et utenomrettslig forlik. Det betyr jo ikke at man ikke trenger juridisk hjelp. Man må forholde seg til realitetene. Lar man følelsene ta overhånd kommer man ofte dårligere ut av det. Jeg synes TS skal gjøre seg opp en mening om hva han ønsker kompensasjon for, og hvilke krav han setter for tilbakesettelse av tomten. Rettsvesenet er tungt, tregt og dyrt. Utfallet av en sak er heller ikke gitt. Naboen har tydeligvis skjønt at han har gått over steken og er antagelig klar for en akseptabelt løsning når han vet alternativene.

Jeg synes "Legge seg flat" er et oppbrukt politiker/konsulent-ord. Det at denne naboen i samtaler "legger seg flat" hjelper ikke TS værken økonomisk eller på andre måter. Det er bare en hersketeknikk for å redusere straff.

En advokat vil gjerne si at dette er en god sak. Advokater driver jo butikk. HSt (bra innlegg) viser til en sak som ikke gikk slik en trodde. I byggesaker har ofte advokater begrenset kunnskap. I byggesak gjelder forskjellige regler til forskjellige årstall. Regler blir håndhevet forskjellig i forskjellige kommuner. Min sjef fikk for eksempel naboens garasje bygd inn på tomten sin. Skrev brev til kommunen, og fikk svar at ulempen med å flytte garasjen var større en fordelen med å få delen av tomten tilbake. Så en sak som ser helt grei ut, kan få en uventet vending. Her har utbyggere ofte strukket byggehøyden, gjerne 1 meter over godkjent høyde, uten konsekvenser. Tomter graves flere meter lengre ut en det er søkt om. Det er forskjell på å ha rett og få rett. Saksomkostninger kan bli delt på begge parter, når det er misforståelser. Det samme gjelder eierskifte saker. Der tror kjøper at selger er ansvarlig. Når det kommer en dom, så sitter ofte kjøper med den juridiske risikoen for kjøpet.

Saken - slik den er fremstilt - vitner om at naboen mener det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse. Det endrer selvsagt ikke tapet. En forsettlig inngripen er noe helt annet enn et uhell. Kontakt en jurist.

HSt Wednesday, July 29, 2015

I skjønnsretten fikk en hytteeier 50k i kompensasjon for at 2 hytter + 2 annex ville ha bruksverdi tilnærmet 0 i 4-5 år. Det ble tillagt vekt at det var et ikkeøkonomisk tap og at hytteeier fikk bedre forhold etter denne perioden. (De fikk en anleggsvei på 8-10m høy fylling inn på tomten sin uten denne hadde de fått kr 0). De var forespeilet å få penger til å leie et hyttetun et annet sted men retten ville det ikke slik. Nå hadde de fri advokat (jernbanen var naboen) så advokatregningen på.130k ble dekket av dem. Treffer TS på de samme dommerne så kan resultatet bli det samme.

Det er tvilsomt om dommen (selv med sammer dommer) hadde blitt den samme om en privatperson hadde fylt opp 8 meter med stein på annen privatmanns hyttetomt, om denne privatpersonen da hadde tatt seg til rette uten samtykke fra hverken kommune, nabo eller lov for den saks skyld. For det første måtte sansynligvis steinen blitt fjernet så fort som mulig, og videre måtte nok vegetasjon/eiendom blitt erstattet.

Dette eksempelet er vel ikke helt uvanlig og absolutt ikke skremmende om motparten er kommune, stat, eller selskaper av de. Ekspropriasjonssaker som det her vises til med staten og jernbaneverket som part, gir nok mindre muligheter på å vinne frem for den menige mann og kvinne. Samtidig skal en ikke glemme at ting da i slike saker uansett foregår etter boken/lov og rett (forutsatt at feks Jernbaneverket følger interne rettningslinjer). Jernbaneverket varsler, legger frem planer og har dialog med nabo, før tilltak igangsettes. Erstatninger er vel også gjerne ofte sjablong basert i slike saker, noe som medfører at alle får mer eller mindre likt, og at ikke tanten og onkelen til den ene direktøren i Jernbaneverket får mer enn andre som mister en del av eiendom (permanent eller midlertidig). Samtidig er det ofte hundredevis som rammes iløpet av ett år, og edruelige satser (sikkert for lave i mange tilfeller ja, men det er en annen diskusjon) er jo på sett og vis greit for samfunnet. De er jo selv med på å betale skatt, som igjen går til sin egen erstatning!

Så er det jo veldig greit at det er ett system rund ekspropriasjonsretten også, det sikrer allmennheten, (feks. ny jernbane, eller vei) og gjør at ting faktisk kan gjennomføres innenfor prosjektets tidsrammer. (Selv om både prosjekter og tidsrammer sprenges i alle retninger, desverre...)

Ett felles trekk her er jo uansett at Jernbaneverket her trår til med juridisk hjelp, slik at alt foregår etter boken, og alle blir behandlet likt. Det er ingen koffertmann/-kvinne i jernbaneverket som løper rundt og vifter med sedler og gullkantede avtaler om motparten dropper skjønnsretten.

Eksempelet var kun et eksempel på at det var faktisk økonomisk tap var det som ble lagt vekt på ikke følelser eller tapt bruksverdi over noe tid. Det var motparten som hadde kommet med hva de kunne forvente seg, men et år tidligere, og hytteier hadde en veldig erfaren advokat på slike saker.

HSt: Ja jeg ser den og er ikke uenig, det er som du sier ikke alltid masse å vinne på å gå rettens vei. I dette tilfellet tror jeg ikke det er noe spesielt å tape på i hvertfall komme til bunns i hva som er trampet over og hvilken rett og posisjon en har. Med juridisk ekspertise som da kan påpeke hva en kan trykke på med mot naboen med loven i hevd, kan en komme ut av slike situasjoner uten rettsapparatets hjelp, men med jussen hjelp og gode avtaler (som igjen omhandles i avtaleloven (om jeg ikke tar feil) - noe som igjen vil kreve ekspertise hjelp for mange. Det er rimelig mye å forholde seg til både nå og i ettertid om installasjonene blir værende på egen grunn, spesielt om det viser seg å bli problemer med de i ettertid når alt er gjennopprettet av natur og hage... I en så stor sak kan det også være greit å begynne rett på sak - for om naboen er slu så treneres han saken om den står mellom privat-privat, og jo lengre tid som går jo værre er det å ta i saken.

Her er forøvrig en god artikkel på naboloven: http://www.jusstorget.no/article.asp?Key=2&FagKey=7&ArtKey=60

Hvorfor ikke politianmelde anmelde saken som jeg har skrevet før?
I denne saken om jeg leser den riktig, så har han gjort noe straffbart.

Det er tross alt naboen som har all bevisbyrden, selv om TS har gitt han muntlig til å fjerne noen trær, så har han bevisbyrden.
Det å grave på annen manns tomt er straffbart. Det blir sammenlignet med å rive en bolig, i følge høysterett.

Det at noen påstår at det er bagateller om noen bare tar seg til rette på annens manns eiendom er rett og slett feil.
30-90.000 for et tre som er felt ulovlig er ikke uvanlig å betale i erstattning. Har man da felt noen trær, blir det fort 1 million kr. Så skal man betale for skader på tomta som fort kommer på like mye som trærne.

Man behøver ikke alltid å bruke advokat, for en advokat vil alltid være enig i en sak uansett hva som har skjedd.

Gjennom en politianmeldelse, vil dem gjennomgå TS sitt problem. Man avventer til hva politet vil gjøre i saken. Senere kan man ta ut privat søksmål.
Dokumenter med bilder, kart, alt man kan få tak i for senere bruk.