2,165
28
7
Tolkning av gammel veirett
229
0
En hyttenabo vil bygge vei igjennom min skog. Hyttetomten ble på 60-tallet skilt ut fra min tomt. På skjøtet står det at denne hytten har rett til å benytte en gammel tømmervei som går igjennom skogen. Naboen mener han som følge av teksten på skjøtet har rett til å lage bilvei frem til sin hytte. Vegen betegnes som gammel på skjøtet fra 60-tallet, og er langt eldre nå. Jeg antar at traseen for vegen er det som i dag er en sti.
Spørsmål er om den formuleringen på skjøtet faktisk gir ham en slik rett?
Stien begynner i dag ved en privat vei som jeg eier 20% av. Denne veien ble laget ca 1990, altså 25 år etter at servuitten ble inngått. Hyttenaboen vil da benytte denne veien ca 1km før han tar av på den eventuelle nye veien.
Hvor "tømmerveien" gikk videre fra der den i dag møter den private veien er ukjent. Den kan potensielt ha fulgt samme trase som dagens private vei i 300m, før den kommer til et veldig bløtt jorde. Det gikk neppe noen vei for sommerbruk over jordet, pga dets bløthet. Der tar også både min skogen slutt, så det var neppe noen grunn til å fortsette tømmerveien. I gamledager fraktet man jo tømmer sjøveien, og sjøen er der hytta ligger. En tømmervei var altså noe som gikk fra skogen til sjøen. Da kan man jo undre seg over hvorfor en hytteeier skulle ha glede av en vei som gikk fra hytta til skogen, uten noen forbindelse til offentlig vei. Min eiendom tar også slutt der jordet begynner, Det er derfor heller ikke mulig at han som eide min eiendom den gang kan ha lovet bort veiforbindelse til offentlig vei, ettersom eiendommen er (og var) avhengig av å krysse flere andre eiendommer for å komme til offentlig vei. Jeg tolker altså teksten på skjøtet som en lovnad om adkomst igjennom skogen i tilfelle allemannsretten skulle slutte å gjelde (f.eks om skogen skulle bli til industriområde).
Det er en annen gammel vei i området, som ble benyttet som tilkomst til en nabogård frem til den private veien ble laget. I følge eier ble denne benyttet som sti, men det hente at de lånte hest og vogn ved transport av større gjenstander. Traseen denne gamle veien hadde ser man tydelige spor av i dag. Man vil kunne gjøre denne veien kjørbar med atv ved å fjerne trær som har vokst opp. På traseen som hyttenaboen vil bygge vei på ser man ingen spor av tidligere vei. Det er altså åpenbart at det har gått mye lenger tid siden den veitraseen ble benyttet til noe, alternativt var veistandarden langt lavere. (Antagelig begge deler.)
Naboen hadde satt igang med gravemaskin uten å ha snakket med hverken meg eller kommunen. Etter at jeg stoppen ham i prosjektet foreslår han å søke kommunen om å lage vei. Han mener at han ikke trenger min godkjennelse for veibyggingen som følge av servuitten og Servituttloven §2. Jeg antar han da sikter til lovteksten i avsnitt 2:
"I avgjerda om noko er urimeleg skal det leggjast vekt på kva som er føremålet med retten, kva som er i samsvar med tida og tilhøva, og kva som høver til å fremje naturmangfaldet på staden."
Han mener at "kva som er i samsvar med tida" gir ham rett til å ha vei for bil i dag på en trase som ved servuittens inngåelse kun hadde blitt brukt til hest med tømmer på slep.
Hele avsnittet på skjøtet som omhandler vei lyder som følger:
"Det bemerkes at den gamle tømmerveg som grenser opp til tomten på dennes sydlige side er å betrakte som felles veg og at eieren av tomten har full rett til å benytte nevnte veg."
Denne naboens hytte ligger litt for seg selv og eieren av hytta er ny. Jeg har tidligere snakket med andre hytteeiere i området om vei. Den første halvparten av veitrasseen ville blitt felles for alle hyttene. Tanken fra min side er at vei kan bygges i forbindelse med fremtidige tømmerdrift. Det kan da søkes om støtte fra kommunen. Om hytteeierne også bidrar økonomisk, blir det en besparelse for meg.
Om denne hytteeieren setter igang på egenhånd nå, kommer jeg antagelig til å få reparasjonsutgifter ved kommende tømmerdrift, ettersom maskinene garantert kommer til å kjøre veien i filler. Terrenget er såpass kupert at det ikke finnes muligheter til å kjøre maskinene i noen annen trase enn der veien vil gå. Samtidig vil antagelig ikke kommunen gi tilskudd til driftsvei om hytteeieren allerede har laget vei. Resultatet blir at jeg får store utgifter i steden for besparelser. Tømmerdriften er antagelig rundt 5 år frem i tid.
Hva har egentlig hytteeieren rett til å kreve?
Spørsmål er om den formuleringen på skjøtet faktisk gir ham en slik rett?
Stien begynner i dag ved en privat vei som jeg eier 20% av. Denne veien ble laget ca 1990, altså 25 år etter at servuitten ble inngått. Hyttenaboen vil da benytte denne veien ca 1km før han tar av på den eventuelle nye veien.
Hvor "tømmerveien" gikk videre fra der den i dag møter den private veien er ukjent. Den kan potensielt ha fulgt samme trase som dagens private vei i 300m, før den kommer til et veldig bløtt jorde. Det gikk neppe noen vei for sommerbruk over jordet, pga dets bløthet. Der tar også både min skogen slutt, så det var neppe noen grunn til å fortsette tømmerveien. I gamledager fraktet man jo tømmer sjøveien, og sjøen er der hytta ligger. En tømmervei var altså noe som gikk fra skogen til sjøen. Da kan man jo undre seg over hvorfor en hytteeier skulle ha glede av en vei som gikk fra hytta til skogen, uten noen forbindelse til offentlig vei. Min eiendom tar også slutt der jordet begynner, Det er derfor heller ikke mulig at han som eide min eiendom den gang kan ha lovet bort veiforbindelse til offentlig vei, ettersom eiendommen er (og var) avhengig av å krysse flere andre eiendommer for å komme til offentlig vei. Jeg tolker altså teksten på skjøtet som en lovnad om adkomst igjennom skogen i tilfelle allemannsretten skulle slutte å gjelde (f.eks om skogen skulle bli til industriområde).
Det er en annen gammel vei i området, som ble benyttet som tilkomst til en nabogård frem til den private veien ble laget. I følge eier ble denne benyttet som sti, men det hente at de lånte hest og vogn ved transport av større gjenstander. Traseen denne gamle veien hadde ser man tydelige spor av i dag. Man vil kunne gjøre denne veien kjørbar med atv ved å fjerne trær som har vokst opp. På traseen som hyttenaboen vil bygge vei på ser man ingen spor av tidligere vei. Det er altså åpenbart at det har gått mye lenger tid siden den veitraseen ble benyttet til noe, alternativt var veistandarden langt lavere. (Antagelig begge deler.)
Naboen hadde satt igang med gravemaskin uten å ha snakket med hverken meg eller kommunen. Etter at jeg stoppen ham i prosjektet foreslår han å søke kommunen om å lage vei. Han mener at han ikke trenger min godkjennelse for veibyggingen som følge av servuitten og Servituttloven §2. Jeg antar han da sikter til lovteksten i avsnitt 2:
"I avgjerda om noko er urimeleg skal det leggjast vekt på kva som er føremålet med retten, kva som er i samsvar med tida og tilhøva, og kva som høver til å fremje naturmangfaldet på staden."
Han mener at "kva som er i samsvar med tida" gir ham rett til å ha vei for bil i dag på en trase som ved servuittens inngåelse kun hadde blitt brukt til hest med tømmer på slep.
Hele avsnittet på skjøtet som omhandler vei lyder som følger:
"Det bemerkes at den gamle tømmerveg som grenser opp til tomten på dennes sydlige side er å betrakte som felles veg og at eieren av tomten har full rett til å benytte nevnte veg."
Denne naboens hytte ligger litt for seg selv og eieren av hytta er ny. Jeg har tidligere snakket med andre hytteeiere i området om vei. Den første halvparten av veitrasseen ville blitt felles for alle hyttene. Tanken fra min side er at vei kan bygges i forbindelse med fremtidige tømmerdrift. Det kan da søkes om støtte fra kommunen. Om hytteeierne også bidrar økonomisk, blir det en besparelse for meg.
Om denne hytteeieren setter igang på egenhånd nå, kommer jeg antagelig til å få reparasjonsutgifter ved kommende tømmerdrift, ettersom maskinene garantert kommer til å kjøre veien i filler. Terrenget er såpass kupert at det ikke finnes muligheter til å kjøre maskinene i noen annen trase enn der veien vil gå. Samtidig vil antagelig ikke kommunen gi tilskudd til driftsvei om hytteeieren allerede har laget vei. Resultatet blir at jeg får store utgifter i steden for besparelser. Tømmerdriften er antagelig rundt 5 år frem i tid.
Hva har egentlig hytteeieren rett til å kreve?
Veirett tilpasset dagens forventninger står det vel i en jordskifte dom
Dvs at hvis hytteeieren oppgraderer traséen til høyere standard så gjør han det på egen regning og risiko.
Vær obs på at det går an å gi veirett med begrensning. Du kan feks skrive i veiretten at "Veiretten skal ikke på noen måte være til hinder eller fortrengsel for skogeierens egen bruk av tømmerveien. Skogeieren er ikke pliktig å holde veien i bedre stand enn det som er nødvendig for egen bruk til tømmertransport, det gjelder både for løpende vedlikehold og for reparasjoner av eventuelle kjøreskader". Med en slik begrensning vet hytteeieren hva han har å forholde seg til, og innsatsen han legger ned i veibyggingen blir deretter.
Ja, det er en veirett.
Når en bekjent viste meg forslag han hadde fått til veirett av Jernbaneverket så skrev vi om denne slik at det sto at han hadde veirett til personbiler og sporadisk lastebil transport og så la vi til noe om deres rett til å parkere på egen grunn innenfor. Vi la også med et kart. Dette for å eliminere muligheter for fortolkninger (veien var p.t ikke opparbeidet)
Oppgradere står i apostrof fordi en oppgradering i hytteeierens øyne er ikke nødvendigvis en oppgradering i skogeierens øyne.
Her referes til «..hytten har rett til å benytte en gammel tømmervei.. Ha mente en med det dengang? At hytteeieren kunne ta seg frem langs en gjørmete skogssti i den forfatning tømmerveien tilfeldig vis er i? Alternativt, at grunneier her lovte bort en fullt kjørbar vei, kostnadsfritt i all tid? Hva om dagens skogeier ikke finner fortjeneste i skogdrift og derfor ikke har noen nytte av denne gamle skogsbilveien og lar den gro igjen. Kan hytteeieren protestere å kreve reparasjon?
«Rett til vei kan trolig ha mange tolkninger.
Nei, men han har rett til å vedlikeholde den, etter reglene i veglova om fordeling av kostnadene ihht den nytte hver bruker har av veien, som i ditt eksempel betyr at siden hytteeieren er den eneste som bruker og har nytte av veien også er den eneste om å dele på kostnaden.