Du har sikkert undersøkt kva som står i Grunnboka....  -dvs. kva rettar og hefte som er tinglyste på eigedomen.

De har ikke tinglyst rett men har en kjøpekontrakt hvor det står følgende:
"Parsellen har rett til vann fra hovedbruket ved påkobling på hovedbrukets vannledning. Påkoblingsavgift er betalt med kr 500,- Dersom vannforsyningen til hovedbruket skulle vise seg utilstrekkelig, kan vannledningen til parsellen kreves frakoblet hovedbrukets vannledning inntil vannforsyningen ignen er tilstrekkelig til å dekke hovedbrukets og parsellens behov".

Mitt problem er hvordan fritidsboligen har koblet seg på vannledningen, ikke om de har rett til vann. Har spurt flere rørleggere som sier de ikke har vært borti en slik løsning før. Ulempen vår er at ved en eventuell lekkasje på fritidsboligens vannledning/påkoblingspunkt rundt huset. Så må vi selv finne ut om det er vår eller fritidsboligens ledning som lekker. Og eventuell skade inne i huset kan være problematisk ovenfor forsikringsselskapet å få dekket.

Vannledningen som går fra huset har overgang til elvestadrør og ligger oppe på bakken på min eiendom 100-150 meter. Denne ligger i veien når jeg skal ta kratt med kantklipperen og ungene leker oppå den. Jeg vet ikke om det er lov å la elvestadrør ligge udekt på bakken. Er det noen som vet om det er bestemmelser for å legge den under torven eller så og så langt under bakken?

Når det gjelder rett til vann synes jeg det er merkelig å lage en slik kontrakt, siden jeg henter vann fra en tredjepart. Det kan jo være at vi må borre etter vann senere og da har jo eier av fritidsbolig rett på vann selv om det er jeg som må betale for å borre etter vann.
Min hus nabo ønsker begge hyttene bortkoblet fra brønnen vår siden trykket er dårlig. Dette er et stort problem på somrene når fritidsboligene er i bruk. Når fritidsboligene koblet seg til rundt 1980 hadde de bare tappevann til kjøkkenkran. I dag har begge hyttene dusj, vaskemaskin og toalett.
Begge fritidsboligene ligger lengre ned i terrenget og har bedre trykk enn boligene.

Hal9000 Tuesday, August 28, 2012

De har ikke tinglyst rett men har en kjøpekontrakt hvor det står følgende:
"Parsellen har rett til vann fra hovedbruket ved påkobling på hovedbrukets vannledning. Påkoblingsavgift er betalt med kr 500,- Dersom vannforsyningen til hovedbruket skulle vise seg utilstrekkelig, kan vannledningen til parsellen kreves frakoblet hovedbrukets vannledning inntil vannforsyningen ignen er tilstrekkelig til å dekke hovedbrukets og parsellens behov".

Er det du som er "hovedbruket"?
Eller er hovudbruket naboen der brønnen er; og så er det 2 hus (inkl. deg) + 2 hytter som er skilt ut frå dette bruket?

Er hytteparsellen skild ut frå di tomt, eller frå hovudbruket (dvs. - kven er partane i kontrakten du siterer)?  Har nokon av eigedomane skifta eigar etter den første kontrakten?

Kva slag rett har du til vatn frå (brønnen) på naboeigedomen? (tinglyst, kjøpekontrakt, ....)

Her tar en opp flere problem i samme tråd:

1) Er det nok vann?
2) Har alle samme rett til dette vannet?
3) Hvem eier/drifter/har ansvar for en privat rørledning over annen manns grunn?

Det er jeg som er hovedbruket ikke naboen som brønnen står hos.
Begge husene som får vann fra brønnen var på samme grunneiernummer for noen få år siden, til de fikk skilt ut tomt. Jeg har tinglyst rett til å ha brønn hos naboeiendommen.
Fritidsboligen har fått skilt ut tomt fra hovedbruket, som igjen er min eiendom.

KjellG Tuesday, August 28, 2012

Her tar en opp flere problem i samme tråd:

1) Er det nok vann?
2) Har alle samme rett til dette vannet?
3) Hvem eier/drifter/har ansvar for en privat rørledning over annen manns grunn?

Det er nok av tilsig til brønnen. Men trykket er dårlig. Huset som er tilkoblet samme brønn har bedt oss om å bruke klausulen som står i kjøpekontrakten for vannrettighet. Slik at vi unngår situasjoner som var sist sommer hvor de hadde problemer med å få dusjet.
Begge fritidsboligene har rettigheter til vann fra hovedbruket med klausul om stenging ved dårlig trykk. Når fritidsboligene var tilkoblet i 1980 var det bare kjøkkenkraner som brukte vann. I dag har dem toalett, dusj, vaskemaskin og oppvaskmaskin. Så det sier seg selv at det blir vanskelig å ha det slik det er i dag.

Så svaret er nei det ikke nok vann i dag.

Det er jeg som har rett på vann fra nabotomten. De andre har vannrettigheter fra meg.

Ansvaret for brønnen og vannledningen ligger først og fremst hos meg siden det er jeg som har rett på vann fra nabotomten.

Men det er merkelig slik kjøpekontrakten er, siden jeg får vann fra en 3.part

Hvis du er hovedbruket, og naboen har rett til å hente vann hos deg, så ligger det vel implesitt at han også har rett til å ha et rør liggende over din eiendom. Jeg antar at påkobling og routing av rør i sin tid er avklart med eier av hovedbruket. Hvis eier av hovedbruket senere finner ut at røret skulle lagt annerledes, artar jeg at han må ta kostnaden med å legge dette om.
(skrevet uten noen som helst kjennskap til jussen omkring dette)

Nok tilsig men dårlig trykk kan vel ordnes med en kraftigere pumpe?

Hal9000 Tuesday, August 28, 2012

Det er jeg som er hovedbruket ikke naboen som brønnen står hos.
Begge husene som får vann fra brønnen var på samme grunneiernummer for noen få år siden, til de fikk skilt ut tomt. Jeg har tinglyst rett til å ha brønn hos naboeiendommen.
Fritidsboligen har fått skilt ut tomt fra hovedbruket, som igjen er min eiendom.

Det oppklarar mykje....

Sannsynlegvis må du punge ut, anten til advokat eller til å legge om røyret til hytta - eller begge delar.
Men det er nokre atterhald....

Var det du som selde hyttetomta? - til noverande eigar?  Er hytteteigen tinglyst?
For dersom minst ein av eigedomane har skifta eigar, og retten ikkje er tinglyst, er dette eigentleg ein avtale mellom to partar og berre det. Nye eigarar tek ikkje utan vidare over avtalen.

Kopi av dokumenter står stemplet med statens kartverk. Noe som vel betyr at dokumentene er tinglyst.