1,637
1
0
Vei og snurett på naboens tomt
1
0
Jeg bor i en tomannsbolig, og må kjøre over naboens tomt for å komme inn på min del av eiendommen. Det er ingen konkret vei inn på eiendommen, bare en stor gårdsplass man kjører inn på. Og hvor det etter tegningen på tinglysningen skal være plass til å kunne snu før man kjører ut fra eiendommen. Ingen av oss har lov til å rygge ut fra eiendommen, da veien vi kjører ut på er en gang og sykkelvei.
Naboen har satt opp et gjerde litt ut i denne tinglyste delen av sin eiendom, for å lage seg en hage/plen mellom huset og dette gjerdet. I tillegg parkerer han utenfor dette gjerdet, noe som fører til at det overhodet ikke er mulig for meg å snu på denne plassen før jeg kjører ut fra eiendommen. Kan nevne at jeg har så liten eiendom innerst at jeg ikke har mulighet til å kunne snu min bil på egen tomt. Når naboen har besøk er det mange ganger såvidt jeg klarer å rygge ut mellom naboens bil og biler som er på besøk. Jeg har også banket på utallige ganger fordi biler har måttet flyttes for at jeg i det hele tatt skal komme meg ut eller inn på egen eiendom.
Jeg var opprinnelig ikke klar over at jeg hadde snurett og at ingen av oss hadde lov til å rygge ut på gang og sykkelveien som går forbi eiendommen. Men jeg visste at jeg hadde veirett, og etter alt for mange problemer med naboens parkering og liten vilje til å forstå at jeg faktisk hadde veirett, så bestilte jeg papirer fra kartverket. Og det var da jeg så at jeg også har snurett, samt at gjerdet han har satt opp er et par meter ut i feltet som er tinglyst som snuplass/veirett.
Jeg har vel på mange måter gitt opp å forsøke å snakke med naboen, da hans oppførsel allerede da jeg gang på gang måtte ringe på for å komme meg ut, og fortalte at jeg hadde snurett, ikke førte til annet enn at han påpekte at det var hans eiendom. Det har vært enkelte språkmisforståelser, samt at jeg får inntrykk av at han ved flere anledninger rett og slett bare har stått og nikket, men ikke hørt etter hva jeg har sagt. Han snakker ikke så veldig godt norsk, og jeg tror han har problemer med hørselen i tillegg (han har høreapparat). Men han er nødt til å ha fått med seg at jeg har veirett over hans eiendom etter såpass langvarige problemer, så jeg tror kanskje han rett og slett er litt "vrang" også.
Mitt største problem er ikke det å vite at jeg helt klart har noen rettigheter her, og hva disse er. Men har noen tips til hvordan jeg skal gå frem uten å lage "naboproblemene" større enn de allerede er? Ettersom vi bor i en tomannsbolig, så er det ekstra kjipt å falle ut med naboen.
Nå har jeg ikke noe konktakt med naboen ellers, og jeg er mye husbunden (inne) i perioder pga sykdom. Hadde jeg vært frisk, jobbet, og vært ute med bilen mange ganger i uka, så ville nok dette problemet vært tatt tak i for lenge siden. For da hadde jeg garantert kommet for sent på jobb både en og ti ganger.
Alle gode råd mottas med takk :)
Naboen har satt opp et gjerde litt ut i denne tinglyste delen av sin eiendom, for å lage seg en hage/plen mellom huset og dette gjerdet. I tillegg parkerer han utenfor dette gjerdet, noe som fører til at det overhodet ikke er mulig for meg å snu på denne plassen før jeg kjører ut fra eiendommen. Kan nevne at jeg har så liten eiendom innerst at jeg ikke har mulighet til å kunne snu min bil på egen tomt. Når naboen har besøk er det mange ganger såvidt jeg klarer å rygge ut mellom naboens bil og biler som er på besøk. Jeg har også banket på utallige ganger fordi biler har måttet flyttes for at jeg i det hele tatt skal komme meg ut eller inn på egen eiendom.
Jeg var opprinnelig ikke klar over at jeg hadde snurett og at ingen av oss hadde lov til å rygge ut på gang og sykkelveien som går forbi eiendommen. Men jeg visste at jeg hadde veirett, og etter alt for mange problemer med naboens parkering og liten vilje til å forstå at jeg faktisk hadde veirett, så bestilte jeg papirer fra kartverket. Og det var da jeg så at jeg også har snurett, samt at gjerdet han har satt opp er et par meter ut i feltet som er tinglyst som snuplass/veirett.
Jeg har vel på mange måter gitt opp å forsøke å snakke med naboen, da hans oppførsel allerede da jeg gang på gang måtte ringe på for å komme meg ut, og fortalte at jeg hadde snurett, ikke førte til annet enn at han påpekte at det var hans eiendom. Det har vært enkelte språkmisforståelser, samt at jeg får inntrykk av at han ved flere anledninger rett og slett bare har stått og nikket, men ikke hørt etter hva jeg har sagt. Han snakker ikke så veldig godt norsk, og jeg tror han har problemer med hørselen i tillegg (han har høreapparat). Men han er nødt til å ha fått med seg at jeg har veirett over hans eiendom etter såpass langvarige problemer, så jeg tror kanskje han rett og slett er litt "vrang" også.
Mitt største problem er ikke det å vite at jeg helt klart har noen rettigheter her, og hva disse er. Men har noen tips til hvordan jeg skal gå frem uten å lage "naboproblemene" større enn de allerede er? Ettersom vi bor i en tomannsbolig, så er det ekstra kjipt å falle ut med naboen.
Nå har jeg ikke noe konktakt med naboen ellers, og jeg er mye husbunden (inne) i perioder pga sykdom. Hadde jeg vært frisk, jobbet, og vært ute med bilen mange ganger i uka, så ville nok dette problemet vært tatt tak i for lenge siden. For da hadde jeg garantert kommet for sent på jobb både en og ti ganger.
Alle gode råd mottas med takk :)
TSt
13,730
0
Forsøk en samtale sammen med papirene som viser hvilken rett en har. Kan hende at en ikke er klar over at retten er så formell som den er. Ellers forstår jeg problemet, men erfaring var motsatt vei med den som hadde rett til vei som ikke kjørte bilene inn på sin side slik at vi ikke kom ut over vår gårdsplass (som begge hadde rett til å kjøre på). Heller ikke i denne settingen var det lett å få gehør for ting. Tinglyst parkering på felles hytteparkering var også plutselg vanskelig når vi skaffet oss parkering også på egen grunn. Da innbilte eier av grunnen at vi ikke skulle benytte denne retten lenger. I alle disse sakene er problemet at det i utgangpunktet ikke er noen sak fordi alt egentlig er krystallklart, derfor er de også vanskelige å håndtere når motparten bare er vanskelig.