617
20
10
Veirett og ansvarsfordeling
6
0
I vinter kjøpte vi ei hytte (helt til venstre på bildet) som vi ønsker å bruke året rundt. Denne har en tinglyst veirett over gårdseiendommen. Det ligger også ei hytte like ved, som vi tror bruker veien bare en sjelden gang på sommeren.
I vinterferien spurte vi om grunneieren kunne brøyte veien helt opp. Det gjorde han. Noe som kostet nærmere 1500 kr, siden han brukte litt over ei time på jobben. Etterpå klaget han over at traktoren var for stor til å brøyte veien. Han har en eldre, faktisk litt mindre traktor, så det er nok heller veien som er for liten/gjengrodd.
Dette reiser en rekke spørsmål:
1. Det er vi alene som skal betale for brøyting fra gården og opp? Om vi kjøper brøyting fra andre eller investerer i en snøfreser. Vil vi da måtte ta alle kostnadene? Grunneieren har intet ansvar for å holde veien åpen?
Vi tenker nå på å få et veilag på fote. Nabohytta kommer nok til å ønske minimalt vedlikehold og brøyting. Det samme med grunneieren, ihvertfall fra gården og opp.
2. Betyr det at vi må besørge alt av vedlikehold av den øverste veibiten selv?
Veien har tapt seg i vinter siden det ligger et tykt jordlag på topp. Jeg har begynt å grave vekk topplaget på de verste strekkene og lagt duk og pukk over. Alt for hånd (ikke spør hvorfor). Til neste økt har jeg spurt om grunneieren kunne være behjelpelig med å skrape vekk jorda i svingen rett ovenfor låven. Det hadde han ikke tid til. Det er da snakk om et lett tilgjengelig strekke på 10-15 meter. Han la til følgende: "Vi kjøre aldrig i bil op til låven, så vi har ikke nogen stor interesse i at holde den i noget bedre stand end den er nu."
3. I hva slags stand kan vi kreve å ha veien? Hva om de to andre enhetene bare stemmer oss ned i veilaget?
Jeg er for øyeblikket arbeidsledig, men om det ordner seg med økonomien, kommer jeg bare til å "peise på" med utbedringer, men det går ikke i dag. Derfor ønsker jeg å få avklart hvilke rettigheter vi har.
Et siste problem er svingen rett etter gårdsplassen, ved redskapsskjulet. Den er veldig krapp, og er i realiteten formet som en s på grunn av plena foran redskapsskjulet. Når vi da kommer opp den lange bakken fra hovedveien, og skal videre opp svingen som er enda brattere igjen, blir det vanskelig å holde farten oppe når det er isete underlag. Jeg måtte prøve mange ganger for å komme meg opp gjennom svingen der i vinterferien.
4. Kan vi på grunn av dette kreve at svingen rettes ut foran redskapsskjulet, altså at det spises av plena slik at vi kan kjøre med høy nok hastighet rett opp mot svingen?
I vinterferien spurte vi om grunneieren kunne brøyte veien helt opp. Det gjorde han. Noe som kostet nærmere 1500 kr, siden han brukte litt over ei time på jobben. Etterpå klaget han over at traktoren var for stor til å brøyte veien. Han har en eldre, faktisk litt mindre traktor, så det er nok heller veien som er for liten/gjengrodd.
Dette reiser en rekke spørsmål:
1. Det er vi alene som skal betale for brøyting fra gården og opp? Om vi kjøper brøyting fra andre eller investerer i en snøfreser. Vil vi da måtte ta alle kostnadene? Grunneieren har intet ansvar for å holde veien åpen?
Vi tenker nå på å få et veilag på fote. Nabohytta kommer nok til å ønske minimalt vedlikehold og brøyting. Det samme med grunneieren, ihvertfall fra gården og opp.
2. Betyr det at vi må besørge alt av vedlikehold av den øverste veibiten selv?
Veien har tapt seg i vinter siden det ligger et tykt jordlag på topp. Jeg har begynt å grave vekk topplaget på de verste strekkene og lagt duk og pukk over. Alt for hånd (ikke spør hvorfor). Til neste økt har jeg spurt om grunneieren kunne være behjelpelig med å skrape vekk jorda i svingen rett ovenfor låven. Det hadde han ikke tid til. Det er da snakk om et lett tilgjengelig strekke på 10-15 meter. Han la til følgende: "Vi kjøre aldrig i bil op til låven, så vi har ikke nogen stor interesse i at holde den i noget bedre stand end den er nu."
3. I hva slags stand kan vi kreve å ha veien? Hva om de to andre enhetene bare stemmer oss ned i veilaget?
Jeg er for øyeblikket arbeidsledig, men om det ordner seg med økonomien, kommer jeg bare til å "peise på" med utbedringer, men det går ikke i dag. Derfor ønsker jeg å få avklart hvilke rettigheter vi har.
Et siste problem er svingen rett etter gårdsplassen, ved redskapsskjulet. Den er veldig krapp, og er i realiteten formet som en s på grunn av plena foran redskapsskjulet. Når vi da kommer opp den lange bakken fra hovedveien, og skal videre opp svingen som er enda brattere igjen, blir det vanskelig å holde farten oppe når det er isete underlag. Jeg måtte prøve mange ganger for å komme meg opp gjennom svingen der i vinterferien.
4. Kan vi på grunn av dette kreve at svingen rettes ut foran redskapsskjulet, altså at det spises av plena slik at vi kan kjøre med høy nok hastighet rett opp mot svingen?
Vinterbrøyting og standard heving kan du avtale og bekoste selv
Ein skal betale etter bruk/nytte.
2) Om det er kun dere som bruker veien, betaler dere alle kostnader ja.
Ein skal betale etter bruk/nytte, så er det dere som bruker vei 95% skal dere dekke 95%.
3) Så lenge dere betaler sjølv kan dere få lage den standard dere ønsker, men grunneiger kan nekte utvidelse etc. Skal dere ha andre med på å betale vert det meir kompilsert, da kjem veilaget inn.
4) Nei, utvidelse/flytting (utover "dagens" standard) er ikkje noko dere kan kreve, det må grunneiger godkjenne og mulig det må tinglyses etc.
Når nytten er ulik bruksbrøken og ein ikkje blir enig havner dette fort i jordskifteretten.
Her kan det være grunnlag for veilag med 3 deltakere og deling av kostnaden til grusing og brøyting på 3.
Fra tunet synes du å være eneste bruker.
Rett til (kjøre)vei må forutsette at veilinjen er slik at veien er kjørbar. Dette kan åpne for at krav om mindre justeringer ved gårdtunet er berettiget. Dette blir trolig på din kostnad siden du er eneste bruker.
Veirett er normalt ingen plikt for grunneier til å holde deg med vei, bare att grunneier og du må bli enige om hvor du selv kan bygge og vedlikeholde din egen vei.
Jeg foreslo at vi tok ansvar for veien fra gården og opp, og at han tok ansvar for veien ned til hovedveien, men dette blir da tilsynelatende feil.
Hva med en fordelingsnøkkel a la dette?
Vi: 100% av veien 60 dager i året
Nabohytta: 100% av veien 7 dager i året
Gården: 50% av veien 365 dager i året
1) Første del fram til garden; da kan oppstilling di være fornuftig (365/60/7), i tillegg har vel bonden ein del tyngre trafikk så kanskje enda litt meir på han
2) og neste del fra garden og fra til hyttene dere hyttene tar 100% av kostnad (med fordeling 60/7), så sant gruneiger ikkje bruker den.
Det er også vanlig å skille på vintervedlikehold og vanleg veilvedlikehold, slik at hytter som ikkje brukes om vinteren ikkje betaler for brøyting.