Mulig det er optimistisk, men alternativet er jo ikke å ikke få ha vei. Den retten er uansett der. Grunneieren er forpliktet til å bidra til at veien blir holdt i forsvarlig stand.
Et skille mellom vintervedlikehold og vanlig vedlikehold, høres fornuftig ut.
Men vinterbrøyting kan føre til helt annen slitasje på veien. Trafikk i teleløsning etc.
Eg har brøytt på slike veier i 20 år og ser vel ikkje noko meir slitasje da enn ellers. Om vinteren er stort sett veien hard, og litt grus fer der, men mindre enn av nedbør. Teleløysing har ingenting med vintervedlikehold gjera, det kjem uansett når på året det frys.
Som en sier over en fordeling 2 andeler på bonden 1 på hver av dere hytter i tillegg dvs en fordeling 2:1:1 på veien inn. Så må dere dele kostnader etter dette.
Bonden kan jo betale med egeninnsats hvis ønskelig
Siste del blir din kostnadsmessig
Ligger det snø på en vei går telen bare brøkdeler ned i forhold til en brøytet vei
Det må en være enig i! Slike veispørsmål er vanskelige og det kan være umulig å få til noe som alle synes er rettferdig. Da er det viktig å finne løsninger der alle synes det er akseptabelt. En sur bonde som bare har ubehag med en kranglete hytteeier er noe helt annet enn en bonde som synes det er hyggelig med litt besøk og en prat på tunet.
Det kan se ut til at du er mest tjent med å ligge litt lavt. For all del, kjør rolig gjennom tunet så du ikke skremmer opp mulige foreldre og hanen.
Mulig det, men vi har slik fordeling på vårt hyttefelt
Husk at dere må betale saksomkostningene i jordskifte retten også så millimeter rettferdighet med domstoler koster også penger.
Ein står jo fritt til å avtale kva som helst, men ein som er uenig kan når som helst be om at slike avtaler vert omgjort. Det kun jordskifteretten som kan fastsetje slikt om ein i veglaget er uenig, så det ligg jo eit intensiv her for å finne avtalar alle kan akseptera.
Jeg styrer 2 forskjellige veilag/hytteforeninger med fra 25-40 medlemmer. Her er mine tips etter årelang "kamp" mot medlemmer som ikke er enig i alt som skal utføres/betales for.
1: Sett deg ikke ut mot grunneier på noen måte. Hen bør være din samarbeidspartner, ikke din fiende.
2: Ikke forsøk deg på ordninger som kan virke urettferdig på andre.
3: Hva du ønsker er sjelden forenelig med andres ønsker. Ikke forlang at nabo som ikke bruker hytta vinterstid skal være med på brøyting. Sett opp strøkasse med grov grus, det hjelper uansett forhold.
4: Gjør mest mulig selv, midlene du bruker er småtteri i forhold til problemene du kan komme opp i hvis du forsøker å trumfe gjennom egne ønsker.
5: Når du er ferdig med veien, kan du presentere en fordelingsnøkkel for hyttenaboen, går det ikke, så lev med det.
6: Hva du ønsker av veistandard er ikke sikkert er forenelig med hva bonden ønsker. Vær fornøyd med hva du har, hvis ikke, spør om å få lov å utbedre veibiten du ønsker, men ikke plag bonden med dette. Vær glad du har veirett til hytta, det er ikke alle som har det. Noen ønsker autostrada, andre er fornøyd med hjulspor.
I våre foreninger utfører 1/3 av medlemmene årlig dugnad og utbedring av veiene. Det er de samme hvert år. Du er 1/3 av ditt "veilag", ta jobben som en del av hyttegleden, kanskje du får med nabohytta på en liten dugnad, eller en spleis hvis det trengs innkjøp av en viss størrelse. På meg virker dine krav litt vel egoistiske, jeg synes du skal jekke ned forventningene til standard og fordeling av utgifter. 1 hengerlass med veigrus kan utgjøre stor forskjell på noen meter vei, vanlige biler trenger gjerne ikke voldsomt underlag.
Takker for alle innspill her. Jeg ser det er delte meninger om ansvarsfordeling av den nedre delen, men jeg er enig i at det er viktig å holde bonden blid. Derfor har jeg bare betalt uten å mukke hittil. Noen mener altså at 25% er et minimum, mens andre aldri ville akseptert så mye. Blir litt forvirret av dette.
I den øvre delen er jeg som sagt i gang med store utbedringer - da for hånd pga. økonomi (heldigvis lå det igjen en haug med pukk fra de gamle eierne) og andre utfordringer. Dette medfører lange dager med hardt arbeid, noe jeg liker. Så er tanken å bare kjøre på med alt som kreves av maskiner og innkjøp når det blir jobb å få.
Jeg ser at åpningsinnlegget kan virke egoistisk, men det skyldes at google har ført meg ut på ville veier. Av det jeg fant av juridiske vurderinger og diverse meninger, virket det som at grunneieren hadde et særlig ansvar. Det forstår jeg nå at han ikke har. Så er det denne økonomien da. Da blir det litt sånn, men jeg vil at alle skal være fornøyd, så jeg kommer til å strekke meg.
Når det er sagt, så kunne jeg parkert og gått opp til hytta selv, men saken er at det er min mor på 70 år som har kjøpt den, og da er det viktig for meg at hun får glede av den året rundt i en del år til.
Et skille mellom vintervedlikehold og vanlig vedlikehold, høres fornuftig ut.
Kun brukere av veien (og da kun den delen dei sjølv bruker) er forpliktet til å holde veien i stand.
Eg har brøytt på slike veier i 20 år og ser vel ikkje noko meir slitasje da enn ellers.
Om vinteren er stort sett veien hard, og litt grus fer der, men mindre enn av nedbør.
Teleløysing har ingenting med vintervedlikehold gjera, det kjem uansett når på året det frys.
Veien er der, så ingen vei er ikkje er et alternativ.
Bonden kan jo betale med egeninnsats hvis ønskelig
Siste del blir din kostnadsmessig
Ligger det snø på en vei går telen bare brøkdeler ned i forhold til en brøytet vei
Hadde eg hatt hytta ville eg nok ikkje akseptert å betalt 25% av første biten inn til garden.
Husk at dere må betale saksomkostningene i jordskifte retten også så millimeter rettferdighet med domstoler koster også penger.
Det er veldig mye å spare på å få bonden med på ordningen der han gjør mye av vedlikehold isteden for at dere må leie inn en 3.part
Så en blid og fornøyd bonde bør være en prioritet
Det må en være enig i! Slike veispørsmål er vanskelige og det kan være umulig å få til noe som alle synes er rettferdig. Da er det viktig å finne løsninger der alle synes det er akseptabelt.
En sur bonde som bare har ubehag med en kranglete hytteeier er noe helt annet enn en bonde som synes det er hyggelig med litt besøk og en prat på tunet.
Det kan se ut til at du er mest tjent med å ligge litt lavt. For all del, kjør rolig gjennom tunet så du ikke skremmer opp mulige foreldre og hanen.
Ein står jo fritt til å avtale kva som helst, men ein som er uenig kan når som helst be om at slike avtaler vert omgjort. Det kun jordskifteretten som kan fastsetje slikt om ein i veglaget er uenig, så det ligg jo eit intensiv her for å finne avtalar alle kan akseptera.
1: Sett deg ikke ut mot grunneier på noen måte. Hen bør være din samarbeidspartner, ikke din fiende.
2: Ikke forsøk deg på ordninger som kan virke urettferdig på andre.
3: Hva du ønsker er sjelden forenelig med andres ønsker. Ikke forlang at nabo som ikke bruker hytta vinterstid skal være med på brøyting. Sett opp strøkasse med grov grus, det hjelper uansett forhold.
4: Gjør mest mulig selv, midlene du bruker er småtteri i forhold til problemene du kan komme opp i hvis du forsøker å trumfe gjennom egne ønsker.
5: Når du er ferdig med veien, kan du presentere en fordelingsnøkkel for hyttenaboen, går det ikke, så lev med det.
6: Hva du ønsker av veistandard er ikke sikkert er forenelig med hva bonden ønsker. Vær fornøyd med hva du har, hvis ikke, spør om å få lov å utbedre veibiten du ønsker, men ikke plag bonden med dette. Vær glad du har veirett til hytta, det er ikke alle som har det. Noen ønsker autostrada, andre er fornøyd med hjulspor.
I våre foreninger utfører 1/3 av medlemmene årlig dugnad og utbedring av veiene. Det er de samme hvert år. Du er 1/3 av ditt "veilag", ta jobben som en del av hyttegleden, kanskje du får med nabohytta på en liten dugnad, eller en spleis hvis det trengs innkjøp av en viss størrelse. På meg virker dine krav litt vel egoistiske, jeg synes du skal jekke ned forventningene til standard og fordeling av utgifter. 1 hengerlass med veigrus kan utgjøre stor forskjell på noen meter vei, vanlige biler trenger gjerne ikke voldsomt underlag.
I den øvre delen er jeg som sagt i gang med store utbedringer - da for hånd pga. økonomi (heldigvis lå det igjen en haug med pukk fra de gamle eierne) og andre utfordringer. Dette medfører lange dager med hardt arbeid, noe jeg liker. Så er tanken å bare kjøre på med alt som kreves av maskiner og innkjøp når det blir jobb å få.
Jeg ser at åpningsinnlegget kan virke egoistisk, men det skyldes at google har ført meg ut på ville veier. Av det jeg fant av juridiske vurderinger og diverse meninger, virket det som at grunneieren hadde et særlig ansvar. Det forstår jeg nå at han ikke har. Så er det denne økonomien da. Da blir det litt sånn, men jeg vil at alle skal være fornøyd, så jeg kommer til å strekke meg.
Når det er sagt, så kunne jeg parkert og gått opp til hytta selv, men saken er at det er min mor på 70 år som har kjøpt den, og da er det viktig for meg at hun får glede av den året rundt i en del år til.