Du vil finne ut at for ca 20% av befolkningen vil du ikke ha noen god kjemi. Noen bruker mye tid og energi på å forsøke å komme på god fot med disse, men min anbefaling er å gi blanke.... Ikke i form av at du skal "ta igjen med samme mynt", men at du rett og slett ignorerer naboen så godt som mulig er.
Om en murstein ramler over til ham, si beklager, skal ikke skje igjen, smil og gå. Når det gjelder brenneneslen, så si beklager, smil og gå (og hold hagen som du pleier).
Men, ikke regn med at du får hjelp i nabogrensen. Gjør det selv og tenk ikke så mye mer over den saken.
Mye handler om deg selv her. Forsøk å si til deg selv at alle andre behøver ikke like meg. Det har hjulpet meg ved mang en anledning.
Selv har jeg en nabo som er "tute gal", og finner stadig på nye sprell, heldigvis for det meste av det verbale slaget. Her har jeg lært å ta det med et smil, og ignorer henne tvert. Sannsynligvis til hennes store irritasjon.
Siste redigering: Tuesday, December 20, 2011 4:01:42 PM av atsjo
Jeg skjønner at man skal prøve å bevare naboskapet.....men av og til er det bare å gi opp. Forskjellene er for store. Men man kan enten bare overse dem, eller ta en liten prat med dem over gjerdet til sommeren og se hva problemet kan være. De kan jo være perfeksjonister som sies over her. Da skal det ikke mye innrømmelse og pittelitt innsats til for å bevare naboskapet hvis dette er kun ting som går på deres egen eiendom. Jeg har noen "dårlige" naboer, som sikkert liker meg mindre....men jeg bryr meg rett og slett ikke. Og svelger ikke noen kameler. Dårlige vennskap/naboer som trekker energi er ikke vits å investere noe i...da er det bare å kutte dem ut.
Har selv en veldig vrang og sur nabo, som er på kant med alle da andre naboene mine som er veldig greie og hyggelig.
Mitt forsøk på å takle denne naboen, er å hilse, nikke og smile hver gang vi møtes. Til å begynne med ble han bare forvirret. Men etter en stund skjønte han at her kommer naboen, da blir det hilsing og nikking, og det å ikke besvare et hei på den måten blir bare teit. Så nå er vi på hils i det minste. Men jeg er den eneste i nabolaget han hilser på.
Uansett: hvis du faktisk vil ha en forbedring i naboforholdet, vil jeg råde deg til å selv åpne døren og innby til et bedre forhold. Jeg ser du har nok å slite med, men det kan du bruke som en styrke. Prøv å kom naboen i forkjøpet en gang, før de rekker å komme med sure kommentarer, og spør dem gjerne om råd om noe. Pens samtalen kjapt inn på at du sliter litt, som du sier, med at foreldrene dine er syke og at det er så mye uvant på dette nye stedet dere har flyttet til, og at du har det litt vanskelig. Du trenger ikke å trekke det ut eller drive skuespill, bare vær ærlig og si det akkurat sånn det er (men du trenger ikke å si at det er naboen selv som gjør ting vanskelig for deg).
Om denne naboen etter en slik samtale fortsetter å være sur og grinete på alt mulig, er vedkommende hjerteløs og umenneskelig. Men det er gode sjanse for at de vil ta litt mer hensyn til deg etter at du har innviet dem i hva du har å slite med.
Bare et innspill, da. Men ejg tror faktisk at åpenhet og vennlighet gir større resultater enn å returnere samme mynt - og dessuten er dette et "triks" som det er lett å bruke tidlig i naboforholdet, men som det er nesten umulig å få utelling for når en gjensidig surhet har satt seg i naboforholdet. Ikke sikkert dette vil fungere noe særlig i ditt tilfelle, men det kan jo være verdt et forsøk, hvis alternativet er å flytte er det jo ingening å tape.
Takk for gode råd! Jeg tror og det er lurt å være i forkjøpet. Skal forsøke det. Godt forslag det å spørre om hage-råd (feks).
Imidlertid har jeg ikke så lyst til å innlemme ham/de i at foreldrene mine er syke. At de er syke påvirker mer overskuddet mitt til å ta tak i problemet med naboen og parere disse ubehagelige utsagnene fra ham. Er rett og slett redd for at jeg skal begynne å gråte og det unner jeg han ikke å se. Vil bevare stolheten.
Men jeg er veldig enig i at vi må forsøke å snu dette og at måten å gjøre det på kanskje er å "lirke positivitet" inn i samtalen i stedenfor å gå til motangrep. Kanskje han blir tatt helt på senga av at vi spør ham om råd!!? ;)
Noen over her sier at vi må ta hensyn til hans behov for strøken hage. Ja, til en viss grad. Vi kommer ikke til å gå inn for å provosere ham, men det går en grense for alt. At snekkeren har vært uheldig og mistet to stener over på hans side, bør være en bagatell. Hørte av snekkerne våre i dag at han hadde kjeftet dem ut her om dagen. Det blir bare så inni hampen grinebitersk.
Brennesle: Det kan være irriterende at busker og planter gror inn på sin egen hage når man har den striglet selv. Smålig, men folk prioriterer annerledes.
Gjerde: Det var dere som ville ha høyere gjerde etter at dere flyttet dit. Du syntes altså de skal hjelpe til med noe dere ønsker og sette opp?
Taksteinen: Igjen, enig at det er smålig, men det kan kanskje være irriterende at folk kaster ting inn på hagen din om du selv er supernøye på hagen. Folk prioriterer ikke likt. Hadde du blitt glad om noen hadde mista to takstein på bilen din? For noen kan det var samma sak.
Ad gjerdet. Vi forventet ikke at han skulle hjelpe til i utgangspunktet, det ble bare en så utrolig flau siutasjon da de var i hagen hele dagen - 5-10 meter unna oss mens vi holdt på med dette. For egen del ville det vært helt utenkelig å ikke tilby seg å hjelpe til litt i allefall.
Ad taksteinen. Poenget er at ingen har kastet stein over på hans side. Snekkeren sier at det må ha falt ned fra stillaset og at de ikke har sett det. Det falt ned i en hekk. Ingen bil på denne siden av huset, så ingen fare.
Jeg synes bare at det er trist at enkelte legger opp til krig fra første stund i stedenfor å ta en rolig samtale, slik at man blir kjent og kan justere seg etter hverandre. Vi får bare slengt spydige kommentarer over hekken. Han har aldri kommet og tatt noe opp med oss. Vi klarer ikke å lese tanker, dessverre.
Du vil finne ut at for ca 20% av befolkningen vil du ikke ha noen god kjemi. Noen bruker mye tid og energi på å forsøke å komme på god fot med disse, men min anbefaling er å gi blanke.... Ikke i form av at du skal "ta igjen med samme mynt", men at du rett og slett ignorerer naboen så godt som mulig er.
Om en murstein ramler over til ham, si beklager, skal ikke skje igjen, smil og gå. Når det gjelder brenneneslen, så si beklager, smil og gå (og hold hagen som du pleier).
Men, ikke regn med at du får hjelp i nabogrensen. Gjør det selv og tenk ikke så mye mer over den saken.
Mye handler om deg selv her. Forsøk å si til deg selv at alle andre behøver ikke like meg. Det har hjulpet meg ved mang en anledning.
Selv har jeg en nabo som er "tute gal", og finner stadig på nye sprell, heldigvis for det meste av det verbale slaget. Her har jeg lært å ta det med et smil, og ignorer henne tvert. Sannsynligvis til hennes store irritasjon.
Nå er jeg skammelig bortskjemt med gode naboer, men for min del gjelder det å holde tunga inne helt til det er nok, pluss litt til. Da smeller det, og folk holder kjeft i fremtiden.
Man får vurdere selv, noen går det faktisk an å snakke med selv om de er vrange.
Det blir uansett for dumt at man skal føle seg "dårlig" fordi andre mennesker ikke eier folkeskikk. Og for meg er det naturlig å tilby hjelp dersom jeg har tid. Jeg klager ikke på en takstein på tomta, jeg tar den bort. Brennesle....ja, jeg hadde vel følt meg som en ganske komplett idiot for å ta kontakt pga en slik sak, muligens også litt forstyrret.
Den beste hevn er faktisk å smile og hilse uansett hva slags oppførsel de har...for de som klarer det.
Gode naboer burde egentlig være medtattt i taksten - du verden som slike er guld verdt!
Det er snart jul - du kunne prøve en rimlig og forsiktig vri, send de en flaske god vin (OBS: sjekk først de ikke er avholdsfolk...!) og et julekort, skriv at Dere er lei for de "plager" (smør gjerne AKKURAT passelig tjukt på... ) Dere har medført - men samtidig gla for at de har sagt i fra slik Dere får mulighet for at korrigere misæren - for Dere har altid hatt, verdsatt og jobbet for et godt naboskab.
Da har Dere i alle fall prøvd med "det gode først" - og har Dere det og "trollskabet" fortsetter, er det bare at kvesse klingen som skrevet ovenover.
Brennesle: Det kan være irriterende at busker og planter gror inn på sin egen hage når man har den striglet selv. Smålig, men folk prioriterer annerledes.
Gjerde: Det var dere som ville ha høyere gjerde etter at dere flyttet dit. Du syntes altså de skal hjelpe til med noe dere ønsker og sette opp?
Taksteinen: Igjen, enig at det er smålig, men det kan kanskje være irriterende at folk kaster ting inn på hagen din om du selv er supernøye på hagen. Folk prioriterer ikke likt. Hadde du blitt glad om noen hadde mista to takstein på bilen din? For noen kan det var samma sak.
Syntes alle sakene peker på at de er særdeles nøye med hagen sin, kanskje det går seg til om dere er veldig nøye på å ikke "komme inn på" hagen dems? At dere respekterer at de ikke vil ha ting slengt inn på sin side av gjerdet?
Alt er i mine øyne smålig, men har de kanskje rett til å være smålig om egen eiendom?
Det er vel ikke akkurat at de er missfornøyd som TS reagerer på, men heller måten det blir reagert på. Det går vel ann å si ifra på en trivelig måte at man er opptatt av hagen sin, og ikke setter så vedig stor pris på sånt, istedet for å bjeffe og oppføre seg som et lite rasshøl. Correct me if i'm wrong men er det ikke det som er saken til TS? Alle må vel få lov til å si i fra om hvordan man vil ha det, men det går ann å si i fra i form av en samtale, ikke ei hæslig bemerkning eller eder&galle..
Ikke i form av at du skal "ta igjen med samme mynt", men at du rett og slett ignorerer naboen så godt som mulig er.
Om en murstein ramler over til ham, si beklager, skal ikke skje igjen, smil og gå. Når det gjelder brenneneslen, så si beklager, smil og gå (og hold hagen som du pleier).
Men, ikke regn med at du får hjelp i nabogrensen. Gjør det selv og tenk ikke så mye mer over den saken.
Mye handler om deg selv her. Forsøk å si til deg selv at alle andre behøver ikke like meg. Det har hjulpet meg ved mang en anledning.
Selv har jeg en nabo som er "tute gal", og finner stadig på nye sprell, heldigvis for det meste av det verbale slaget. Her har jeg lært å ta det med et smil, og ignorer henne tvert. Sannsynligvis til hennes store irritasjon.
Jeg har noen "dårlige" naboer, som sikkert liker meg mindre....men jeg bryr meg rett og slett ikke. Og svelger ikke noen kameler. Dårlige vennskap/naboer som trekker energi er ikke vits å investere noe i...da er det bare å kutte dem ut.
Mitt forsøk på å takle denne naboen, er å hilse, nikke og smile hver gang vi møtes. Til å begynne med ble han bare forvirret. Men etter en stund skjønte han at her kommer naboen, da blir det hilsing og nikking, og det å ikke besvare et hei på den måten blir bare teit. Så nå er vi på hils i det minste. Men jeg er den eneste i nabolaget han hilser på.
Uansett: hvis du faktisk vil ha en forbedring i naboforholdet, vil jeg råde deg til å selv åpne døren og innby til et bedre forhold. Jeg ser du har nok å slite med, men det kan du bruke som en styrke. Prøv å kom naboen i forkjøpet en gang, før de rekker å komme med sure kommentarer, og spør dem gjerne om råd om noe. Pens samtalen kjapt inn på at du sliter litt, som du sier, med at foreldrene dine er syke og at det er så mye uvant på dette nye stedet dere har flyttet til, og at du har det litt vanskelig. Du trenger ikke å trekke det ut eller drive skuespill, bare vær ærlig og si det akkurat sånn det er (men du trenger ikke å si at det er naboen selv som gjør ting vanskelig for deg).
Om denne naboen etter en slik samtale fortsetter å være sur og grinete på alt mulig, er vedkommende hjerteløs og umenneskelig. Men det er gode sjanse for at de vil ta litt mer hensyn til deg etter at du har innviet dem i hva du har å slite med.
Bare et innspill, da. Men ejg tror faktisk at åpenhet og vennlighet gir større resultater enn å returnere samme mynt - og dessuten er dette et "triks" som det er lett å bruke tidlig i naboforholdet, men som det er nesten umulig å få utelling for når en gjensidig surhet har satt seg i naboforholdet. Ikke sikkert dette vil fungere noe særlig i ditt tilfelle, men det kan jo være verdt et forsøk, hvis alternativet er å flytte er det jo ingening å tape.
Imidlertid har jeg ikke så lyst til å innlemme ham/de i at foreldrene mine er syke. At de er syke påvirker mer overskuddet mitt til å ta tak i problemet med naboen og parere disse ubehagelige utsagnene fra ham. Er rett og slett redd for at jeg skal begynne å gråte og det unner jeg han ikke å se. Vil bevare stolheten.
Men jeg er veldig enig i at vi må forsøke å snu dette og at måten å gjøre det på kanskje er å "lirke positivitet" inn i samtalen i stedenfor å gå til motangrep. Kanskje han blir tatt helt på senga av at vi spør ham om råd!!? ;)
Noen over her sier at vi må ta hensyn til hans behov for strøken hage. Ja, til en viss grad. Vi kommer ikke til å gå inn for å provosere ham, men det går en grense for alt. At snekkeren har vært uheldig og mistet to stener over på hans side, bør være en bagatell. Hørte av snekkerne våre i dag at han hadde kjeftet dem ut her om dagen. Det blir bare så inni hampen grinebitersk.
Ad gjerdet. Vi forventet ikke at han skulle hjelpe til i utgangspunktet, det ble bare en så utrolig flau siutasjon da de var i hagen hele dagen - 5-10 meter unna oss mens vi holdt på med dette. For egen del ville det vært helt utenkelig å ikke tilby seg å hjelpe til litt i allefall.
Ad taksteinen. Poenget er at ingen har kastet stein over på hans side. Snekkeren sier at det må ha falt ned fra stillaset og at de ikke har sett det. Det falt ned i en hekk. Ingen bil på denne siden av huset, så ingen fare.
Jeg synes bare at det er trist at enkelte legger opp til krig fra første stund i stedenfor å ta en rolig samtale, slik at man blir kjent og kan justere seg etter hverandre. Vi får bare slengt spydige kommentarer over hekken. Han har aldri kommet og tatt noe opp med oss. Vi klarer ikke å lese tanker, dessverre.
Man får vurdere selv, noen går det faktisk an å snakke med selv om de er vrange.
Det blir uansett for dumt at man skal føle seg "dårlig" fordi andre mennesker ikke eier folkeskikk. Og for meg er det naturlig å tilby hjelp dersom jeg har tid. Jeg klager ikke på en takstein på tomta, jeg tar den bort. Brennesle....ja, jeg hadde vel følt meg som en ganske komplett idiot for å ta kontakt pga en slik sak, muligens også litt forstyrret.
Den beste hevn er faktisk å smile og hilse uansett hva slags oppførsel de har...for de som klarer det.
Det er snart jul - du kunne prøve en rimlig og forsiktig vri, send de en flaske god vin (OBS: sjekk først de ikke er avholdsfolk...!) og et julekort, skriv at Dere er lei for de "plager" (smør gjerne AKKURAT passelig tjukt på...
Da har Dere i alle fall prøvd med "det gode først" - og har Dere det og "trollskabet" fortsetter, er det bare at kvesse klingen som skrevet ovenover.
Det er vel ikke akkurat at de er missfornøyd som TS reagerer på, men heller måten det blir reagert på. Det går vel ann å si ifra på en trivelig måte at man er opptatt av hagen sin, og ikke setter så vedig stor pris på sånt, istedet for å bjeffe og oppføre seg som et lite rasshøl.
Correct me if i'm wrong men er det ikke det som er saken til TS?
Alle må vel få lov til å si i fra om hvordan man vil ha det, men det går ann å si i fra i form av en samtale, ikke ei hæslig bemerkning eller eder&galle..