Enig i at det var eit godt innlegg, men meiner du at innlegget over mitt svar også var ironisk? Ikkje oppfatta eg det slik, men ein veit aldri, ironi er ikkje alltid lett å forstå.
Selvfølgelig var mitt innlegg ironisk! Og neida jeg er ikke den vanskelige naboen ;D
Men en sak har alltid to sider, og ofte kan det hjelpe å forsøke og se problemet fra andre siden. Ingen av oss er perfekte så i stedet for å sette fokus på irritasjonsmomentet kan det ofte hjelpe mer å fokusere på egne "feil" i andres øyne. Nevnte nabo er nok ikke enkel å ha med å gjøre, men det er ikke sikkert det skal så veldig mye "forståelse" til før han blir langt enklere å forholde seg til.
Jeg foreslår også å ignorere naboene. Jeg ser ikke problemet (men jeg forstår at det er et problem!). Vi bor i rekkehus. Har heldigvis godt forhold til naboene, men jeg tror ikke det ville være så annerledes hvis vi ikke hadde det. Mindre hyggelig hadde det selvsagt vært, men jeg tror egentlig ikke livskvaliteten hadde gått så mye ned.
Så, mitt råd, drit i det. Aksepter at naboen ikke er dine venner. Det er faktisk ikke slik at man SKAL være gode venner bare fordi man bor ved siden av hverandre. Dere syntes naboene er idioter. Sannsynligvis syntes naboene deres at alle andre i hele verden er idioter. Ikke så mye å gjøre med det, bortsett fra å etterleve den gyldne regelen: Oppfør deg som andre slik du ønsker at andre skal oppføre seg mot deg. Kanskje det da går seg til over de neste årene.
Jeg ville i alle fall aldri ha eskalert dette til en konflikt. Når man har det utgangspunktet dere har, er veien fra en irritasjon til en konflikt veldig kort. Så dere må passe på. Da kan et naboskap dere kan leve med forvandles til et naboskap dere ikke kan leve med.
Huff, nå viser det seg at naboen er innlagt på psykiatrisk med dyp depresjon. Nå synes jeg nesten synd på ham. Han har nok vært en plaget sjel. Både mannen min og jeg føler nå at hans sure, bitre og grinete væremåte har en trist forklaring. Nå skal i allefall jeg gå inn for å være hyggelig mot ham.
Nei, jeg er ikke en sladrekjerring. For det første: vi har ikke snakket med noen om at naboen er syk, og vil heller ikke gjøre det. Her inne er man anonym og ingen navn er nevnt. Jeg synes heller ikke psykisk sykdom er noe å skamme seg over, så det er ingen "delikat" historie jeg forsøker å fortelle. Det er imidlertid en historie som forteller at alt kanskje har sin årsak ... nå forstår vi bedre og kan opptre på en klokere måte ovenfor ham.
Men en sak har alltid to sider, og ofte kan det hjelpe å forsøke og se problemet fra andre siden.
Ingen av oss er perfekte så i stedet for å sette fokus på irritasjonsmomentet kan det ofte hjelpe mer å fokusere på egne "feil" i andres øyne.
Nevnte nabo er nok ikke enkel å ha med å gjøre, men det er ikke sikkert det skal så veldig mye "forståelse" til før han blir langt enklere å forholde seg til.
Så, mitt råd, drit i det. Aksepter at naboen ikke er dine venner. Det er faktisk ikke slik at man SKAL være gode venner bare fordi man bor ved siden av hverandre. Dere syntes naboene er idioter. Sannsynligvis syntes naboene deres at alle andre i hele verden er idioter. Ikke så mye å gjøre med det, bortsett fra å etterleve den gyldne regelen: Oppfør deg som andre slik du ønsker at andre skal oppføre seg mot deg. Kanskje det da går seg til over de neste årene.
Jeg ville i alle fall aldri ha eskalert dette til en konflikt. Når man har det utgangspunktet dere har, er veien fra en irritasjon til en konflikt veldig kort. Så dere må passe på. Da kan et naboskap dere kan leve med forvandles til et naboskap dere ikke kan leve med.
Lønner seg alltid å være hyggelig. Alltid, mot alle og over alt
Baluba, er du en av disse digitale nabokjerringene Stoltenberg prata om? Hold sladderet ditt for deg selv, og ikke spre gørra di på internett.