For min del har enøk tiltakene mine stort sett vært av egoistiske hensyn: Jeg vil ha det lunere og se lavere tall på strømregninga. Kan ikke påstå at jeg har tenkt på verdens globale helse når jeg har stappet inn mer glava rundt omkring  ;D

Bak hver statsråd står det hen hel haug med byråkrater som gir råd til statsrådene som tar en besluttning på grunnlag av det... som f.eks energipolitikken. Problemet er at byråkratene er fast annsatt og sitter der uavhengig av hvilket parti som sitter ved makten... og de gir selvfølgelig de samme rådene om det er blått eller rødt eller grønt ved makten. Derfor er ikke forskjellene så store om vi får en borgelig regjering.

Det er jo et par partier som vil kutte i byråkratiet.

I denne artikkelen var det så mye rart at jeg ikke helt vet om det er verdt å diskutere?

Til APs forsvar kan man jo nevne at enkeltmenneskers mening selvsagt ikke nødvendigvis utgjør partiets holdning. Men det kommer stadig flere tilfeller der jeg lurer på om fagfolk har blitt kontaktet. Forbud mot kjølehjørnet (dog utsatt) er i så måte et eksempel.
De som har et snev av kunnskap om energiproduksjon trekker på smilebåndet når de hører slikt. Men politikerne får et pent tall de kan skryte av, forøvrig et tall som ikke gir noen som helst mening for de fleste. Bitte lille Norge sparer verden for et marginalt utslipp, men det høres enormt ut.

Miljøvern må tas fra roten. Fornybar energi er i så måte et sted å starte. Dette har vi vært flinke til i Norge, og selvsagt svært heldige med tanke på topografi. Men man må se det i stort perspektiv. Det hjelper lite om hele Norge kjører el-bil dersom de lades med kullkraft fra Tyskland. Skal man redusere utslipp, er satsing på fornybar energi i Europa essensielt. Problemet er at det koster skjorta.

Det bør selvsagt også satses mer i Norge, men vi vil ikke se en vindmølle. Alt skal være sprengt inn i fjell, og vi vil ikke ha flere demninger heller. Da er det ikke lett å få til en smertefri løsning. Bellona drar én vei, ornitologer den andre, og slik ruller det videre.
Dog kan man jo også bli overrasket over hvor vindmøllene plasseres, det minner ofte om en politisk handling. Nevnte jeg at samene vil ha møllene plassert midt i byen?

Men Eigil Knutsen, han bør holde seg til ren økonomi  ;D

Norge er per i dag selvforsynt med fornybar energi gjennom vannkraft og vindkraft,men problemet er at strøm har blitt en handelsvare på lik linje som oljen,og det var det Stoltenberg 1 regjeringen i 94 som stod for. Da ble vi med i Norpool som er ett marked for kjøp og salg av energi http://www.nordpoolspot.com/,og etter det året så eksporterer vi vannkraft i bøtter å spann og importerer kullkraft når vi får for lite energi pga lite nedbør. Se bare på alle de sjøkablene som har blitt lagt til europa de siste årene,det er ikke for at vi skal trygge forsynings sikkereheten..eller jo på en måte er det det pga av at vi da har eksportert så mye ren energi til europa gjennom de nye sjøkablene for så og importere igjen strøm fra kullkraft når de antatte prognosene på nedbør slår feil og vannmagasinene er tappet helt ned. Dette tjener den norske stat rått på. Se på de høyspent mastene som ble lagt i hardanger,det var ikke for å trygge Bergen med strøm,det var for at den norske stat har satt som mål og elektrifisere den norske oljeproduksjonen og til det trengs det mye energi til oljeplattformene og det tas fra området rundt Bergen,derfor trengte de høyspentmastene,men det ble dysset ned av daverende olje og energi minister Giske.

Her kan dere se litt av sjøkablene + hvordan energi norge eksporterer og hvor mye til en hver tid. http://www.statnett.no/en/The-power-system/Production-and-consumption/State-of-the-Nordic-Power-System-Map/

MorganX Thursday, August 15, 2013

Norge er per i dag selvforsynt med fornybar energi gjennom vannkraft og vindkraft,men problemet er at strøm har blitt en handelsvare på lik linje som oljen,og det var det Stoltenberg 1 regjeringen i 94 som stod for. Da ble vi med i Norpool som er ett marked for kjøp og salg av energi http://www.nordpoolspot.com/,og etter det året så eksporterer vi vannkraft i bøtter å spann og importerer kullkraft når vi får for lite energi pga lite nedbør.

Det er energiloven som setter rammene for at strøm er blitt en handelsvare. Energiloven ble vedtatt i 1990. Da var Høyre i regjering med Jan P Syse som statsminister. Men det har lite med hvilket parti som satt i førersetet at energiloven ble vedtatt. Det lå i kortene flere år før at markedet for elektrisk kraft skulle liberaliseres og jeg vil tippe det bare var de mest radikale partiene som var i mot det.

Stoltenberg I regjeringen kom til makten i 2000, ikke i 1994. Da var det Bruntland III regjeringen som styrte. Dog, AP begge deler og Jens Stoltenberg var nærings- og energiminister i den perioden.

Det stemmer at det var Bruntland 3 regjeringen med Stoltenberg som olje og energi minister i 1994 Jeg tok feil der.
Men jeg personlig synes ikke at energi som er noe av infrastrukturen i norge skulle være en handelsvare og styres av markedskreftene. Energi er noe vi alle trenger og må ha for å leve i det moderne samfunn det har blitt en nødvendighet akkurat som vannforsyningen.

Jeg er prinsipielt enig. Men magasinene i Norge tåler ikke tre harde "tørkesommere" på rad. Lite sannsynlig, men da er det plutselig kjekt med kabler til Danmark og Nederland. Dog hadde det vært mulig å investere noe mer. Hvem vet, kanskje energiproduksjon redder Norge når oljen tar slutt.

Litt off topic, men i sakens anledning: Denne ser ikke så dum ut. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Et-flytende-kinderegg-7271218.html#.UgziPpL0GSo

El-nettet er ikke liberalisert. Nettet er monopolvirksomhet som er strengt regulert.

Når det gjelder el-kraft er jeg glad for at jeg som forbruker kan velge bort min kraftleverandør dersom jeg heller ønsker å kjøpe strøm hos en annen leverandør som kan tilby bedre betingelser.

Det er nok mye som kunne vært bedre med energisystemet i Norge. Men jeg tror ikke løsningen vil være å gå tilbake til systemet før energiloven hvor det også var monopol på kraftomsetning i de ulike konsesjonsområdene.

Det er litt vanskelig å få tak på hva forfatteren mener. Argumenterer han imot energisparing, energieffektivisering eller innføring av hvite sertifikater?

Når Eigil Knutsen sier at miljøgevinsten blir borte dersom den økonomiske effektiviseringsgevinsten benyttes til å øke forbruk av andre energikrevende goder har han kanskje et poeng med tanke på hvordan insentivene for energieffektivisering bør organiseres.

Eksempel 1 hvor insentivet ligger i støtteordninger:
Jeg kjøper en varmepumpe med støtte fra Enova og kutter mitt energiforbruk fra 30 000 til 20 000 kwh. Videre antar jeg at installasjonen er så holdbar at investeringen tilbakebetales og at jeg deretter har mer penger tilgjengelig enn før. Disse pengene bruker jeg til drivstoff på fritidsbåten. Energiregnskapet vil da avhenge av om belastningen ved produksjon av varmepumpen er større eller mindre enn energisparingen i nedbetalingsperioden.

Eksempel 2 hvor insentivet ligger i antatt økt energikost:
Jeg kikker inn i krystallkulen og antar at strømprisen over tid vil øke mer enn  mine inntekter øker. Jeg investerer i energieffektivisering og sørger for at fremtid forbruk faller fra nåværende 30 000 til 20 000 kwh. På grunn av økte priser har jeg ikke mer penger tilgjengelig enn nå så bruken av båten får bli som før..
------------
I økonomenes verden tenker man gjerne at tilbud og etterspørsel regulerer prisen slik at man når en balanse. Historisk sett har man gang på gang sett at fremtidig ressursknapphet ikke blir priset høyt nok i markedet. Dette gjelder f.eks hvalfangst, uregulert fiske samt salg av trevirke som alle har vist at prisene har vært tilstrekkelig lave lenge nok til at arter har blitt kritisk beskattet og områder har blitt avskoget.

Idag virker det som om verdens tåleevne for bruk av fossil energi nåes før forekomstene er brukt opp. Dette har store internasjonale investeringsmiljøer begynnt å påpeke ved å si at de dyreste to tredjedeler av de påviste fosile energireservene er verdiløse og ikke  bør medberegnes i et selskaps verdi.

Politikernes oppgave blir da å trå frem og legge til rette for at vi forbereder oss for en fremtidig energiknapphet, noe de fri markedskreftene ikke klarer alene. Som politiker må Eigil Knutsen legge føringer på økonomien slik at effekten faktisk blir teknologisk og samfunnsmessig energieffektivisering som ruster oss til å møte fremtiden på best mulig måte både med tanke på miljøet og vår levestandard.

Grønne sertifikater fremmer produksjon av fornybar energi, CO2 kvoter øker prisen på utslipp av CO2 fra fossil energi mens hvite sertifikater skal premiere energisertifisering.
Dersom Eigil Knutsen mener de hvite sertifikatene er et dårlig virkemiddel for å forberede verden på energiknapphet er jeg enig med ham, men å derifra trekke konklusjonen at energieffektivisering og sparing er unødvendig blir bare tull.

De to første virkemidlene er gode og innsatsen må legges i å styrke disse ordningene. Først og fremst må CO2 kvotene gjøres globale slik at alle vareprodusenter inkluderes, alternativt bør varer fra disse landene tollbelegges idet de innføres til "ansvarlige" land.

Et nasjonalt virkemiddel kunne være å pålegge strømleverandørene å tilby lange (10 år) fastpriskontrakter på strøm slik at man bedre kan regne på hvilke effektiviseringstiltak som er lønnsomme.

MorganX Thursday, August 15, 2013

Det stemmer at det var Bruntland 3 regjeringen med Stoltenberg som olje og energi minister i 1994 Jeg tok feil der.
Men jeg personlig synes ikke at energi som er noe av infrastrukturen i norge skulle være en handelsvare og styres av markedskreftene. Energi er noe vi alle trenger og må ha for å leve i det moderne samfunn det har blitt en nødvendighet akkurat som vannforsyningen.

Jeg ser ingen grunn til at strøm ikke skal være en handelsvare på samme måte som olje. Hvis vi selger strøm til under markedspris i Norge betyr det i praksis at vi subsidierer våre strømkunder. Det er det ingen grunn til.