Kanskje jeg skal sjekke opp i det, om det går an å korte ned fristen med å høyne med en krone hadde vært greit. Selv om jeg vet de helt sikkert kommer bare til å la fristen gå ut. Men hvis det går så kan jeg jo unnskylde meg med at jeg har funnet noe annet jeg det på og vil stå fri til eventuelt bud på det.
Har nå også funnet ut at huset i første omgang var priset til 3,850 😱 så det vil si at mitt bud nå er egentlig over 1 million under det selger opprinnelig håpte på!!
Har også lyst å vente til hoved megler er tilbake på jobb, siden den andre megleren ikke vil prate med meg. Spesifiserte i mailen som kom med budet at jeg kunne nås på dette nr, siden jeg er hjemme og mannen ofte er i møte. Tror du ikke kvinnemennesket ringer min mann? Allerede da fikk jeg følelsen av her kommer det til å stagnere. Budet vi har inne nå var ment for å ha noe å gå på. Men det blir ikke lett når vi vet opprinnelig pris.
Fant kjapt ut at eneste grunnen for at en frist faller bort er hvis budet avvises eller boligen blir solgt til noen andre før fristen har gått ut! Så da får jeg ta meg en stor dose tålmodighetsvin og stikke hode ut i kulden. Men det skal jeg ha, man lærer best av egne feil, ikke de andre prøver å advare deg mot.
Som jeg skrev tidligere, jeg tror dere sikter litt høyt. Eller, for å si det på en annen måte: Jeg tror at laveste akseptable pris for selger er høyere enn høyeste akseptable pris for dere. Og det er definisjonen på en avtale som aldri skjer. Understreker at jeg TROR her, og kun basert på det som står her i tråden. Så det kan være greit å ta juleferie nå, og la dette seile. Det kan fort gå bra også. Dere har tross alt meldt interesse. Megler vet om dere. Dere har gitt bud. Megler vet at dere er potensielle kjøpere. Å stresse og styre med dette vil ikke føre til noe annet enn stress og styr, og ytterligere skuffelse dersom huset går til noen andre et stykke uti januar. Dess mer dere styrer med dette, dess større følelsesmessig investering blir det, og dess mindre rasjonelle blir dere. Og dersom du tror at du har høy puls nå, bare vent til de begynner å kjøre nye visninger i januar. Eller når flere bud begynner å tikke inn.
Selv om det er helt umulig å ta en 100% rasjonell beslutning rundt huskjøp for oss som ikke driver med huskjøp på profesjonelt nivå, må det være målet. Sett opp en liste med de 5 kvalitetene dere føler dere må ha i et hus. Gjør det helst om et par uker, når dere har fått dette aktuelle huset litt på avstand (ellers blir de 5 tingene farget av akkurat dette huset). Finner dere et hus med 4 av de tingene skal dere være veldig fornøyde. Det huset med alle 5 finnes ikke.
Det som skjer i praksis er at man forelsker seg i et hus pga en helt ubetydelig detalj, og så "rasjonaliserer" man bort de tingene som faktisk er viktige. Da blir det plutselig "ikke SÅ farlig med det ekstra soverommet", og "det går sikkert greit med en skolevei som var litt lengre enn vi hadde tenkt", og "vi trenger jo egentlig ikke garasje".. Så gjør man et skikkelig bomkjøp.
Vår evne til å ta rasjonelle beslutninger er rett og slett urovekkende lav, og mye lavere enn man tror. Det er årsaken til at reklame fungerer. Til og med på de som hardnakket påstår at "reklame fungerer ikke på meg". Eller hardnakket påstår at de kjøpte et hus basert på en nøye gjennomtenkt prosess "der spesielt planløsningen og beliggenheten ble vektet høyt". I virkeligheten er det tilfeldigheter som at barnerommene trigger et eller annet underbevisst redebygger-gen, eller at garasjen er stor, som gjør at man bestemmer seg der og da for at "her vil jeg bo!", og så finner man de rasjonelle årsakene etterpå som underbygger den impulsive beslutningen, mens man ubevisst toner ned det som taler mot. Forsøk å vær kritisk til alle hus!
Veien fra "dette huset vil vi se på" til "hva vil vi betale for det" kan være litt kronglete. Et generelt råd: Man har en tendens til å tenke at "det koster sikkert ikke SÅ mye å [sett inn en fix her]". Det riktige er å tenke at "det vil sannsynligvis koste, men kan i verste fall koste...". Og sett alltid et tak. Og hold dere til det. Bli enige på forhånd, og ha klare rammer for en budrunde. Da slipper den ene å ta kjappe beslutninger som den andre kanskje ikke er enig i. Eller der den ene syntes det er helt OK å ta split-second beslutninger, mens den andre gjerne vil tenke på det noen dager. Det kan fort gå skeis 4-5 mnd etter overtakelse når virkeligheten treffer.
Ble litt blogging dette, men... Ønsker dere en god jul uten hus-påført stress
Det er dette jeg også har kommet frem til, spesielt når jeg fant ut av første prisantydning.
Og som sagt tidligere så et ikke dette et hus vi MÅ ha. Og det er litt deilig! Vi har en liste med ting som et fremtidig hus må ha. Der noen ting har høyere prioritet en andre, men du har rett når det kommer til at ingen hus er perfekte!
Jeg liker å tro at meg og mannen kan være rasjonelle når det kommer til å velge hvilket hus vi skal se på, begge har ønsker og det hjelper på at vi respekterer hverandre. Mannen falt for et hus med dobbel garasje med plass til bobil og enkel garasje i huset med tilhørende verksted 🙈 men for meg så lå det for øde og vi måtte legge det vekk.
Etter en god natt søvn, så hjelper det.
Ønsker deg en fredelig jul! Og tusen takk for mange gode råd og litt bakkekontakt.
Om en byr over seg selv med 1krone og 10 minutter frist. Som selger tar jeg da en 11 min kaffe og holder meg til stående bud på en uke.
Lukket bud oppfatter jeg som hemmelig for alle frem til budåpning der ev alle budgivere kan delta om de ønsker. Selger kjenner ikke budet før åpning, men kan ha satt laveste akseptpris.
Har nå også funnet ut at huset i første omgang var priset til 3,850 😱 så det vil si at mitt bud nå er egentlig over 1 million under det selger opprinnelig håpte på!!
Har også lyst å vente til hoved megler er tilbake på jobb, siden den andre megleren ikke vil prate med meg. Spesifiserte i mailen som kom med budet at jeg kunne nås på dette nr, siden jeg er hjemme og mannen ofte er i møte. Tror du ikke kvinnemennesket ringer min mann? Allerede da fikk jeg følelsen av her kommer det til å stagnere. Budet vi har inne nå var ment for å ha noe å gå på. Men det blir ikke lett når vi vet opprinnelig pris.
Fant kjapt ut at eneste grunnen for at en frist faller bort er hvis budet avvises eller boligen blir solgt til noen andre før fristen har gått ut! Så da får jeg ta meg en stor dose tålmodighetsvin og stikke hode ut i kulden. Men det skal jeg ha, man lærer best av egne feil, ikke de andre prøver å advare deg mot.
Selv om det er helt umulig å ta en 100% rasjonell beslutning rundt huskjøp for oss som ikke driver med huskjøp på profesjonelt nivå, må det være målet. Sett opp en liste med de 5 kvalitetene dere føler dere må ha i et hus. Gjør det helst om et par uker, når dere har fått dette aktuelle huset litt på avstand (ellers blir de 5 tingene farget av akkurat dette huset). Finner dere et hus med 4 av de tingene skal dere være veldig fornøyde. Det huset med alle 5 finnes ikke.
Det som skjer i praksis er at man forelsker seg i et hus pga en helt ubetydelig detalj, og så "rasjonaliserer" man bort de tingene som faktisk er viktige. Da blir det plutselig "ikke SÅ farlig med det ekstra soverommet", og "det går sikkert greit med en skolevei som var litt lengre enn vi hadde tenkt", og "vi trenger jo egentlig ikke garasje".. Så gjør man et skikkelig bomkjøp.
Vår evne til å ta rasjonelle beslutninger er rett og slett urovekkende lav, og mye lavere enn man tror. Det er årsaken til at reklame fungerer. Til og med på de som hardnakket påstår at "reklame fungerer ikke på meg". Eller hardnakket påstår at de kjøpte et hus basert på en nøye gjennomtenkt prosess "der spesielt planløsningen og beliggenheten ble vektet høyt". I virkeligheten er det tilfeldigheter som at barnerommene trigger et eller annet underbevisst redebygger-gen, eller at garasjen er stor, som gjør at man bestemmer seg der og da for at "her vil jeg bo!", og så finner man de rasjonelle årsakene etterpå som underbygger den impulsive beslutningen, mens man ubevisst toner ned det som taler mot. Forsøk å vær kritisk til alle hus!
Veien fra "dette huset vil vi se på" til "hva vil vi betale for det" kan være litt kronglete. Et generelt råd: Man har en tendens til å tenke at "det koster sikkert ikke SÅ mye å [sett inn en fix her]". Det riktige er å tenke at "det vil sannsynligvis koste, men kan i verste fall koste...". Og sett alltid et tak. Og hold dere til det. Bli enige på forhånd, og ha klare rammer for en budrunde. Da slipper den ene å ta kjappe beslutninger som den andre kanskje ikke er enig i. Eller der den ene syntes det er helt OK å ta split-second beslutninger, mens den andre gjerne vil tenke på det noen dager. Det kan fort gå skeis 4-5 mnd etter overtakelse når virkeligheten treffer.
Ble litt blogging dette, men... Ønsker dere en god jul uten hus-påført stress
Og som sagt tidligere så et ikke dette et hus vi MÅ ha. Og det er litt deilig! Vi har en liste med ting som et fremtidig hus må ha. Der noen ting har høyere prioritet en andre, men du har rett når det kommer til at ingen hus er perfekte!
Jeg liker å tro at meg og mannen kan være rasjonelle når det kommer til å velge hvilket hus vi skal se på, begge har ønsker og det hjelper på at vi respekterer hverandre. Mannen falt for et hus med dobbel garasje med plass til bobil og enkel garasje i huset med tilhørende verksted 🙈 men for meg så lå det for øde og vi måtte legge det vekk.
Etter en god natt søvn, så hjelper det.
Ønsker deg en fredelig jul! Og tusen takk for mange gode råd og litt bakkekontakt.
Lukket bud oppfatter jeg som hemmelig for alle frem til budåpning der ev alle budgivere kan delta om de ønsker. Selger kjenner ikke budet før åpning, men kan ha satt laveste akseptpris.