Du kan ikke påstå at doberman-rasen ikke har eller kan ha farlige genetiske trekk ved seg bare fordi du har eminent dressur på din hund. Kanskje er dette en hund med stamtavle og negative egenskaper som aggressivitet luket ut, kanskje du er påpasselig til at hunden ikke utsettes for situasjoner som kan bli farlige, hvem vet. Ditt og din families eksempler er ikke godt nok for å bedømme en hel hunderase. Det må mer data til.
Da doberman hundene var en ny rase var disse livsfarlige vakthunder. De var forbudt i Norge en periode. De ble med avlsprogram gjort snillere. De har blitt mindre farlige, men er en krevende rase. Dette er smarte, raske, sterke og utholdene hunder som trenger en tøff leder. Dette er ikke hunder for hvem som helst.
Jeg synes ikke spørsmålet om det er aggresjon genetisk i en hunderase er det viktigste poenget i denne debatten. Det at eierne står ansvarlig er.
Hunderasene er så innavlede at det er forutsebart hvordan en hund fra en bestemt rase vil reagere i en bestemt situasjon. Adferden er genetisk bestemt til en stor grad. Eiern må stå ansvarlig for dette, men mange hundeeiere vet ikke, gidder ikke eller ser på bikkja som et objekt.
Jeg tør å påstå at en Husky er genetisk farligere enn en Labrador. Det betyr jo ikke at jeg mener alle Huskyer er farlige eller at de burde forbys eller at alle labradorer er ufarlige - det betyr kun at det hviler et større ansvar på eieren.
Polarhunder bør holdes langt unna folk. Der er det mye dårlig gemytt.
Jeg hater disse små designhundene, men det kan dog tenkes at det er veldig bra at alle disse finnes for så mange av dem er uoppdragne. Det hadde vært litt problematisk om det sto en 35-50 kilos sinnatagg og holdt på å bjeffe på seg hjerneslag istedet for disse små udyrene. Har ved et par anledninger hatt en slik i buksebeinet og trangen til å trampe dem flate har vært overveldene.
Putt en slik liten drittbikkje i en stor hundekropp og du har en drapsmaskin.
Av de store hunderasene (bortsett fra gærne bikkjer som polarhunder og pitbull) er schæfer den hunderasen jeg misliker mest og som kommer nærmest definisjonen over. (liten hundehjerne i stor kropp) Jeg har vært borti slike som kan grense til angstbitere.
Hvis folk på liv og død skal ha seg hund og vil ha noe som er lettstelt er goldenretriever eller whippet veien å gå. Særlig mynde type hunder virker eter min erfaring greie å med å gjøre. De er fornøyd bare de får springe litt. De trenger lite hjernestimulans og ligger for det meste og sover. Doberman hunder kan til tider bli plagsomme da de blir masete hvis de ikke blir aktivisert.
Av de store hunderasene (bortsett fra gærne bikkjer som polarhunder og pitbull) er schæfer den hunderasen jeg misliker mest og som kommer nærmest definisjonen over. (liten hundehjerne i stor kropp) Jeg har vært borti slike som kan grense til angstbitere.
Hvis folk på liv og død skal ha seg hund og vil ha noe som er lettstelt er goldenretriever eller whippet veien å gå. Særlig mynde type hunder virker eter min erfaring greie å med å gjøre. De er fornøyd bare de får springe litt. De trenger lite hjernestimulans og ligger for det meste og sover. Doberman hunder kan til tider bli plagsomme da de blir masete hvis de ikke blir aktivisert.