Jeg har tatt både fagskole og høyskole elkraft. Det er veldig mye matematikk. Ingen tvil om det.
Elektrofag er stort sett matematikk. Så du må være motivert. Enten er du smart i toppen og tar ting lett. Eller så må du jobbe som en j.
Typiske ingeniørjobber er prosjektingeniør, prosjektleder og serviceingeniør. Selv jobber jeg i en av de store og setter sammen komplette kraftdistribusjonsløsninger offshore og onshore. Det ligger mye arbeid bak for å få slikt til å fungere og det jeg lærte på skolen er til stor nytte, hele tiden. Du kan velge, sitte på en kontor hele dagen og skuffle papir, eller reisen jorden rundt og jobbe med elektrosystem.
Du kan ta fagskolen og trumfe deg inn i større bedrifter, de fleste ser etter fagskole som et absolutt minimum.
Driver opplæring av endel folk og man merker godt hvis de ikke har teoretisk bakgrunn. Da blir enkelte ting et slit.
Jeg syntes 1. året var ganske kjedelig. Men i år har vi forberedelse til installatørprøven (valgfag 2 timer i uken) og elektriske installasjoner (7 timer) der vi tar for oss en del forskrifter og normer og prosjekterer bolig manuelt og i febdok. Veldig interessante fag
Hondaen; Vil dette si at du har gått to år på fagskole og deretter to år på høgskole for å bli ingeniør?
Hvis dette leder til samme tittel som treårig høgskole ingeniør utdannelse, og samtidig er et greiere studie, så er det mest aktuelt. Jeg måtte uansett brukt 4 år på høgskole grunnet at jeg ville trengt 1 år forkurs i matte og fysikk.
Volt; Jeg er sannsynligvis enig med deg, og det er nok ikke så unaturlig ettersom de fagene mildt sagt er beslektet med elektrikeryrket.
Jeg tok fagskolen og fikk studiekompetanse. Jeg kunne ta 2 årig ingeniørutd. i Porsgrunn på den tiden, men jeg valgte å ta førstegangstjeneste og etter det studere i min hjemby (som da ble tre år ing. utd.) istedenfor 2 år i porsgrunn av diverse grunner.
Ta toårig ing. utd. er problememfritt hvis du har mulighet til det.
Mitt råd er at du tar fagskolen. Hvis du trives med å studere der, så går du videre. Med fagskolen kan du uansett søke på ingeniørjobber og slik markedet er nå, får du nok jobb relativt lett. Men markedet svinger og da blir nyutdannede satt bak i køen.
fagbrev + fagskole + høyskole + erfaring + driftig = knallsterk kandidat med muligheter til å tjene over 7 siffer årlig ;D
Hvis dette leder til samme tittel som treårig høgskole ingeniør utdannelse, og samtidig er et greiere studie, så er det mest aktuelt. Jeg måtte uansett brukt 4 år på høgskole grunnet at jeg ville trengt 1 år forkurs i matte og fysikk.
Mener du at du trenger forkurset for din egen del eller for å komme inn på ing. utdannelsen ?
Tror ikke jeg hadde vært så bekymra for å gå rett inn på ing. utdannelsen hvis du bare bestemmer deg for å jobbe med det
Mener for min egen del, hvis ikke det kreves mer enn 1. klasse matte fra allmenn vgs for å komme inn.
Jeg føler vel egentlig at veien via teknisk fagskole virker mer interessant også. Men skal ikke legge skjul på at jeg frykter matte og fysikk. Kanskje litt fordi høgskoletempoet (økonomi) både startet på et (for) høyt nivå og gikk altfor fort. Jeg sleit rett og slett med å holde følge.
Matte i form av elektroteknikk er greit nok, da ser jeg et konkret resultat og hva det kan brukes til.
Mener for min egen del, hvis ikke det kreves mer enn 1. klasse matte fra allmenn vgs for å komme inn.
Jeg føler vel egentlig at veien via teknisk fagskole virker mer interessant også. Men skal ikke legge skjul på at jeg frykter matte og fysikk. Kanskje litt fordi høgskoletempoet (økonomi) både startet på et (for) høyt nivå og gikk altfor fort. Jeg sleit rett og slett med å holde følge.
Matte i form av elektroteknikk er greit nok, da ser jeg et konkret resultat og hva det kan brukes til.
Hvis du har fagbrev som elektriker så kan du gå inn via Y-veien, altså, ikke noe forkurs.. Mentalt sett ville jeg tro det er bedre å gå rett inn, tar man forkurs så har man 1 år ekstra, og da spørs det jo på motivasjonen da hehe.
Jeg føler det vil være helt greit med forkurs. Jeg liker å ta teori sakte og nøyaktig, tror jeg er litt tregere der enn med praktisk arbeid :P
Ser at nærmeste høgskole\universitet tilbyr Y-veien på ingeniørstudiet fornybar energi. Av fagskoler er det nærmeste Porsgrunn, og det blir for langt å pendle i tre år. Jeg flytter ikke ;)
Angående lønn (Hondaen) så kjenner jeg ingen ingeniører med syvsifret lønn De starter visstnok på ca 400k, det samme jeg har som elektriker. Men ingeniørene øker nok mye fortere.
Jeg syns forkurset var GULL å ha med seg før ing.studie. Det er vel en del mer intensivt enn fagskolen og ga meg en bra forbredelse før høyskola, både teoretisk og mentalt.
Tror ikke du skal ta ingeniørutdanning for å tjene mye penger. Det bør nok være interessen som styrer valget. Høyere utdannelse er ikke spesielt lønnsomt i Norge.
Elektrofag er stort sett matematikk. Så du må være motivert. Enten er du smart i toppen og tar ting lett. Eller så må du jobbe som en j.
Typiske ingeniørjobber er prosjektingeniør, prosjektleder og serviceingeniør. Selv jobber jeg i en av de store og setter sammen komplette kraftdistribusjonsløsninger offshore og onshore. Det ligger mye arbeid bak for å få slikt til å fungere og det jeg lærte på skolen er til stor nytte, hele tiden. Du kan velge, sitte på en kontor hele dagen og skuffle papir, eller reisen jorden rundt og jobbe med elektrosystem.
Du kan ta fagskolen og trumfe deg inn i større bedrifter, de fleste ser etter fagskole som et absolutt minimum.
Driver opplæring av endel folk og man merker godt hvis de ikke har teoretisk bakgrunn. Da blir enkelte ting et slit.
Hvis dette leder til samme tittel som treårig høgskole ingeniør utdannelse, og samtidig er et greiere studie, så er det mest aktuelt. Jeg måtte uansett brukt 4 år på høgskole grunnet at jeg ville trengt 1 år forkurs i matte og fysikk.
Volt; Jeg er sannsynligvis enig med deg, og det er nok ikke så unaturlig ettersom de fagene mildt sagt er beslektet med elektrikeryrket.
Ta toårig ing. utd. er problememfritt hvis du har mulighet til det.
Mitt råd er at du tar fagskolen. Hvis du trives med å studere der, så går du videre. Med fagskolen kan du uansett søke på ingeniørjobber og slik markedet er nå, får du nok jobb relativt lett. Men markedet svinger og da blir nyutdannede satt bak i køen.
fagbrev + fagskole + høyskole + erfaring + driftig = knallsterk kandidat med muligheter til å tjene over 7 siffer årlig ;D
Mener du at du trenger forkurset for din egen del eller for å komme inn på ing. utdannelsen ?
Tror ikke jeg hadde vært så bekymra for å gå rett inn på ing. utdannelsen hvis du bare bestemmer deg for å jobbe med det
3'de parts kontrollører
termograforen@gmail.com - www.sikkerhetenforst.no
Jeg føler vel egentlig at veien via teknisk fagskole virker mer interessant også. Men skal ikke legge skjul på at jeg frykter matte og fysikk. Kanskje litt fordi høgskoletempoet (økonomi) både startet på et (for) høyt nivå og gikk altfor fort. Jeg sleit rett og slett med å holde følge.
Matte i form av elektroteknikk er greit nok, da ser jeg et konkret resultat og hva det kan brukes til.
Hvis du har fagbrev som elektriker så kan du gå inn via Y-veien, altså, ikke noe forkurs..
Mentalt sett ville jeg tro det er bedre å gå rett inn, tar man forkurs så har man 1 år ekstra, og da spørs det jo på motivasjonen da hehe.
3'de parts kontrollører
termograforen@gmail.com - www.sikkerhetenforst.no
Ser at nærmeste høgskole\universitet tilbyr Y-veien på ingeniørstudiet fornybar energi. Av fagskoler er det nærmeste Porsgrunn, og det blir for langt å pendle i tre år. Jeg flytter ikke ;)
Angående lønn (Hondaen) så kjenner jeg ingen ingeniører med syvsifret lønn De starter visstnok på ca 400k, det samme jeg har som elektriker. Men ingeniørene øker nok mye fortere.
Det er vel en del mer intensivt enn fagskolen og ga meg en bra forbredelse før høyskola, både teoretisk og mentalt.