Takk, det løste problemet. Fant både spesifikasjoner, skjønt det ser ut som det er en egen peugeot/citroen-standard, og kjølevæske til ok pris på mekonomen:)
1. De fleste frostvæsker som benyttes er basert på Etylenglykol (EG) eller Propylenglykol (PG), og additiver (tilsetningsstoffer) I Norge er EG baserte frostvæsker mest vanlig, men PG baserte frostvæsker er på vei inn..
2. Etylenglykol (EG) og Monoetylenglykol (MEG) er ett og samme stoffet, kun forskjellige navn på et av de mest vanlige industrikjemikaliene som lages.
3. Både EG og PG blandes med vann før de benyttes, og laveste frysepunkt oppnås vanligvis en plass mellom 40% og 60% glykol i vann.
4. EG og PG har mye de samme egenskapene når de benyttes som kjølevæske, men siden EG er billigst er denne mest benyttet. EG er imidlertid ganske giftig, mens PG har lav giftighet. I utgangspunktet kan PG og EG blandes (fullt blandbare, ikke noe farlig å gjøre det) men så er det med additivene da..... PG baserte kjølevæsker benyttes gjerne i anlegg i forbindelse med næringsmidler eller i drikkevannsanlegg, nettopp fordi PG ikke er giftig. Årsaken til at EG baserte kjølevæsker ofte benyttes pga av pris, men også fordi PG baserte kjølevæsker har noe dårligere fysikalske egenskaper. Bla litt dårligere kuldeegenskaper, høyere viskositet som krever mer energi for å pumpe rundt og dårligere varmeoverføringsevne.
5. Både EG og PG er i utgangspunktet fargeløse. Den tilsatte fargen på en frostvæske har i utgangspunktet ikke noe med egenskapene / typen å gjøre, hovedgrunnen for å tilsette farge er for at frostvæsken kan identifiseres som frostvæske og ikke vann eller andre fargeløse væsker.
6. Det er tilsetningsstoffene som utgjør forskjellen på frostvæsker, og disse er også grunnen til at man skal være forsiktig med å blande forskjellige frostvæsker. Rene glykoler er gode anti-korrosjonsstoffer, men i blanding med vann gjør de heller liten nytte utenom å senke frysepunktet og heve kokepunktet for blandingen. Vannblandinger av rene glykoler er korrosive..
7. Tilsetningsstoffene benyttes bl.a. for å forbedre korrosjonshemmende egenskaper, for å redusere erosjon / slitasje i trange kjølekanaler og pumpehjul, og sikkert en hel del andre grunner.
8. Det viktige her er å følge for produsentens spesifikasjon og/eller frostvæskeprodusentens spesifikasjon for bruksområdet. Aluminiumsmotorer og motorer med spesielle pumpehjul / impellere skal ha dertil egnet frostvæske. PG kan ikke brukes i systemer med galvaniserte deler.
9. Tradisjonell grønn frostvæske er glykol tilsatt alkaliske tilsetningsstoffer, f.eks. fosfater, borater og silkater. Tilsetningsstoffene, spesielt silikater, blir degradert over tid, og vil etter noen år miste de korrosjonshemmende egenskapene. Derfor skal denne frostvæsken byttes etter noen år. Grønn og noen røde frostvæsker har alkaliske tilsetningsstoffer. Grønn frostvæske fra Europa inneholder silikater, mens grønn frostvæske fra Japan inneholder ikke silikater. Japanske fabrikater har i senere tid byttet den grønne fargen til rød.
10. For å forbedre levetiden til frostvæsken har de produsenter lansert frostvæske med lengre levetid. Disse har tilsetningsstoffer basert på organiske syrer. Levetid på 5 år eller mer er mulig. Fargen på disse frostvæskene er ofte rød/rosa, oransje eller gul. Europeisk og amerikansk røde frostvæske er f.eks. basert på organiske syrer som tilsetningsstoff.
11. Forskjellige kjølevæsker med organiske syrer som korrosjonshemmer kan ikke nødvendigvis blandes. Det er også MEGET VIKTIG å ikke blande alkalisk frostvæske (grønn / Japansk rød) med de nyere væskene med organiske syrer, spesielt dersom den alkaliske væsken inneholder silikater. Dette vil føre til utfelling av salter (syre reagerer med base/alkali og former salter). Utfellingen kan/vil føre til tetting av kjølesystemet.
12. Ikke alle motorer er kompatible med de nye moderne frostvæskene, da enkelte pakninger og materialer ikke tåler de nye tilsetningsstoffene
Mye informasjon men sitter igjen med følgende konklusjoner:
- Grønne, røde/rosa, blå, oransje og gule frostvæsker fra forskjellige fabrikater ikke nødvendigvis er like og ikke nødvendigvis blandbare.
- Følg fabrikkens spesifikasjon!! Og ikke tenk så mye på fargen.
- Ikke bland to forskjellige frostvæsker! Tøm og skyll systemet først når det byttes kjølevæsketype.
-PG er seigtflytende og må byttes med jevne mellomrom(2-3 år iflg enkelte produsenter), samt flushe systemet før ny påfylling.
-Fra Danfos Thermia sine sider(L/V varmepumpe) Man skal bruke Etylenglykol (frostbeskyttelse til minst -32°C). Grunnen til at man ikke kan bruke Propylenglykol eller Etanol er at disse frostvæsker blir for tyktflytende eller for seigtflytende ved lave temperaturer.
1. De fleste frostvæsker som benyttes er basert på Etylenglykol (EG) eller Propylenglykol (PG), og additiver (tilsetningsstoffer)
I Norge er EG baserte frostvæsker mest vanlig, men PG baserte
frostvæsker er på vei inn..
2. Etylenglykol (EG) og Monoetylenglykol (MEG) er ett og samme stoffet, kun forskjellige navn på et av de mest vanlige industrikjemikaliene som lages.
3. Både EG og PG blandes med vann før de benyttes, og laveste frysepunkt oppnås vanligvis en plass mellom 40% og 60% glykol i vann.
4. EG og PG har mye de samme egenskapene når de benyttes som kjølevæske, men siden EG er billigst er denne mest benyttet. EG er imidlertid ganske giftig, mens PG har lav giftighet. I utgangspunktet kan PG og EG blandes (fullt blandbare, ikke noe farlig å gjøre det) men så er det med additivene da.....
PG baserte kjølevæsker benyttes gjerne i anlegg i forbindelse med næringsmidler eller i drikkevannsanlegg, nettopp fordi PG ikke er giftig.
Årsaken til at EG baserte kjølevæsker ofte benyttes pga av pris, men også fordi PG baserte kjølevæsker har noe dårligere fysikalske egenskaper.
Bla litt dårligere kuldeegenskaper, høyere viskositet som krever mer energi
for å pumpe rundt og dårligere varmeoverføringsevne.
5. Både EG og PG er i utgangspunktet fargeløse. Den tilsatte fargen på en frostvæske har i utgangspunktet ikke noe med egenskapene / typen å gjøre, hovedgrunnen for å tilsette farge er for at frostvæsken kan identifiseres som frostvæske og ikke vann eller andre fargeløse væsker.
6. Det er tilsetningsstoffene som utgjør forskjellen på frostvæsker, og disse er også grunnen til at man skal være forsiktig med å blande forskjellige frostvæsker. Rene glykoler er gode anti-korrosjonsstoffer, men i blanding med vann gjør de heller liten nytte utenom å senke frysepunktet og heve kokepunktet for blandingen.
Vannblandinger av rene glykoler er korrosive..
7. Tilsetningsstoffene benyttes bl.a. for å forbedre korrosjonshemmende egenskaper, for å redusere erosjon / slitasje i trange kjølekanaler og pumpehjul, og sikkert en hel del andre grunner.
8. Det viktige her er å følge for produsentens spesifikasjon og/eller frostvæskeprodusentens spesifikasjon for bruksområdet. Aluminiumsmotorer og motorer med spesielle pumpehjul / impellere skal ha dertil egnet frostvæske.
PG kan ikke brukes i systemer med galvaniserte deler.
9. Tradisjonell grønn frostvæske er glykol tilsatt alkaliske tilsetningsstoffer, f.eks. fosfater, borater og silkater. Tilsetningsstoffene, spesielt silikater, blir degradert over tid, og vil etter noen år miste de korrosjonshemmende egenskapene. Derfor skal denne frostvæsken byttes etter noen år. Grønn og noen røde frostvæsker har alkaliske tilsetningsstoffer. Grønn frostvæske fra Europa inneholder silikater, mens grønn frostvæske fra Japan inneholder ikke silikater. Japanske fabrikater har i senere tid byttet den grønne fargen til rød.
10. For å forbedre levetiden til frostvæsken har de produsenter lansert frostvæske med lengre levetid. Disse har tilsetningsstoffer basert på organiske syrer. Levetid på 5 år eller mer er mulig. Fargen på disse frostvæskene er ofte rød/rosa, oransje eller gul. Europeisk og amerikansk røde frostvæske er f.eks. basert på organiske syrer som tilsetningsstoff.
11. Forskjellige kjølevæsker med organiske syrer som korrosjonshemmer kan ikke nødvendigvis blandes. Det er også MEGET VIKTIG å ikke blande alkalisk frostvæske (grønn / Japansk rød) med de nyere væskene med organiske syrer, spesielt dersom den alkaliske væsken inneholder silikater. Dette vil føre til utfelling av salter (syre reagerer med base/alkali og former salter). Utfellingen kan/vil føre til tetting av kjølesystemet.
12. Ikke alle motorer er kompatible med de nye moderne frostvæskene, da enkelte pakninger og materialer ikke tåler de nye tilsetningsstoffene
Mye informasjon men sitter igjen med følgende konklusjoner:
- Grønne, røde/rosa, blå, oransje og gule frostvæsker fra forskjellige fabrikater ikke nødvendigvis er like og ikke nødvendigvis blandbare.
- Følg fabrikkens spesifikasjon!! Og ikke tenk så mye på fargen.
- Ikke bland to forskjellige frostvæsker! Tøm og skyll systemet først når det byttes kjølevæsketype.
-PG er seigtflytende og må byttes med jevne mellomrom(2-3 år iflg enkelte produsenter), samt flushe systemet før ny påfylling.
-Fra Danfos Thermia sine sider(L/V varmepumpe)
Man skal bruke Etylenglykol (frostbeskyttelse til minst -32°C). Grunnen til at man ikke kan bruke Propylenglykol eller Etanol er at disse frostvæsker blir for tyktflytende eller for seigtflytende ved lave temperaturer.
Thermia Atria 8Kw pumpe, Uponor vb varme
Hehe.
Er vel så enkelt at er man ikke 100% sikker på hva som er brukt tidligere, så flush systemet godt før ny væske fylles igjen.
Thermia Atria 8Kw pumpe, Uponor vb varme