At kirken prøver å tilpasse seg samfunnet er vel bare et bevis på at religiøs tro ikke på noen måte er hellig og opphøyet. Heller en filosofi eller politisk overbevisning.
I så fall sier religionene noe om oss mennesker, siden de er en såpass stor del av menneskehetens historie. Det gode og det onde som skjer i religionenes navn, avspeiler da godt og ondt som vi mennesker har i oss. Og religionshistorien blir, naturlig nok, en del av menneskenes historie med gode og onde handlinger.
Et tydelig trekk ved samtidens religiøse liv er skillet mellom fundamentalisme og retninger som søker å kombinere tradisjonen med moderne innsikter. Fundamentalistene går for en bokstavelig tolkning av sine respektive hellige skrifter, og på den andre side søker man på forskjellig måte å tilpasse seg samtiden, mer eller mindre. Dette kan man se både i den norske kirke og i de forskjellige frikirkene, i Norge og i utlandet. Fundamentalisme er en sterk bevegelse i vår tid, den finnes tydelig innenfor kristendom og islam, muligens også i andre religioner. Sammenlignet med fundamentalismen som er klar og tydelig og har klare svar på de fleste spørsmål, kan de mer liberale retninger virke blasse og konturløse.
Siden dette er et så tydelig trekk i vår samtid, antar jeg det på sin måte avspeiler menneskenes forsøk på å orientere seg i tilværelsen. Noen søker svar i gamle hellige bøker som tolkes mest mulig bokstavelig. Andre søker på forskjellig måte å kombinere de gamle bøkene med moderne tanker og innsikter.
Religionen skal jo forvalte den evige sannhet. Hvordan kan du mene at en kirke som ikke tar bibelen bokstavelig er en god kirke. Enten må det være noe galt med bibelen ellers må kirken være mer opptatt av å være inkluderende enn å formidle Guds ord.
Nå må vi ikke overse kirken som maktinstitusjon. De fleste kirkesamfunn utnytter folks behov for en øvrighet de kan la seg styre av. I Norge er nok kirken blitt mer en tradisjonsformidler enn noe maktsenter, men vi trenger ikke gå mange år tilbake før det var totalt annerledes.
Jeg antar at denne type makt i noen tilfeller er påtvunget. Andre ganger er den kommet fordi mennesker opplevde at kirken/ religionen gav dem noe de søkte etter. Det gir stor makt å vinne menneskers tillit og fortrolighet. Makt er noe som verden aldri blir fri for, den strukturerer alle samfunn og relasjoner. At kirken har hatt og har en viss makt, er ikke jeg i tvil om. Hvor stor den er i dag, kan vel diskuteres. For min del er det mest interessante spørsmålet hvordan kirken har forvaltet sin makt i fortid og nåtid.
Det burde slettes ikke by på noen problemer å gi bort en fjær når de dukker opp overalt. Men.....jeg kjenner jo religion. Der skal man tro uten å stille for mange spørsmål.
I så fall sier religionene noe om oss mennesker, siden de er en såpass stor del av menneskehetens historie. Det gode og det onde som skjer i religionenes navn, avspeiler da godt og ondt som vi mennesker har i oss. Og religionshistorien blir, naturlig nok, en del av menneskenes historie med gode og onde handlinger.
Et tydelig trekk ved samtidens religiøse liv er skillet mellom fundamentalisme og retninger som søker å kombinere tradisjonen med moderne innsikter. Fundamentalistene går for en bokstavelig tolkning av sine respektive hellige skrifter, og på den andre side søker man på forskjellig måte å tilpasse seg samtiden, mer eller mindre. Dette kan man se både i den norske kirke og i de forskjellige frikirkene, i Norge og i utlandet. Fundamentalisme er en sterk bevegelse i vår tid, den finnes tydelig innenfor kristendom og islam, muligens også i andre religioner. Sammenlignet med fundamentalismen som er klar og tydelig og har klare svar på de fleste spørsmål, kan de mer liberale retninger virke blasse og konturløse.
Siden dette er et så tydelig trekk i vår samtid, antar jeg det på sin måte avspeiler menneskenes forsøk på å orientere seg i tilværelsen. Noen søker svar i gamle hellige bøker som tolkes mest mulig bokstavelig. Andre søker på forskjellig måte å kombinere de gamle bøkene med moderne tanker og innsikter.
Det er den store diskusjonen i et nøtteskall.
Makt er noe som verden aldri blir fri for, den strukturerer alle samfunn og relasjoner.
At kirken har hatt og har en viss makt, er ikke jeg i tvil om. Hvor stor den er i dag, kan vel diskuteres. For min del er det mest interessante spørsmålet hvordan kirken har forvaltet sin makt i fortid og nåtid.
Det burde slettes ikke by på noen problemer å gi bort en fjær når de dukker opp overalt. Men.....jeg kjenner jo religion. Der skal man tro uten å stille for mange spørsmål.
Hva tror du, kan vi ta sjansen på å notere noen framskritt fra dengang?
Spennende kongefamilie vi har.......
.....Martha har jo lagt inn god søknad om å legge ned kongehuset.......
Tekniker med verktøy.......Festool, Makita, Paslode
(gassverktøy med lav vekt), Millvaukee ....og litt til
Pleide ikke Ari å gå med en boblejakke?