Du skjønner ikke poenget? Hvis bedriften har en dårlig avtale og må ut med 200 kroner til grossisten tjener de altså 120 kroner selv. Hadde de hatt en bedre avtale og kun betalt 100 kroner for det samme ville de altså tjent 60 kroner mindre.
Jeg har svart etterrettelig på spørsmålet ditt: Jeg bryr meg ikke om motivene og den påtatte moralen til et firma som bedriver svindel (om enn moralsk svindel da svindelen det her er snakk om ikke er økonomisk svindel som er ulovlig). Ditt "seriøse firma" som bedriver svindel ser jeg på som svindlere, uansett hvor mye de gråter over hvor fælt det er å svindle folk. Jeg ser ikke på hele bransjen som svindlere for jeg kjenner personlig til firmaer som driver ryddig virksomhet. Jeg tviler på at jeg kjenner alle som ikke svindler, så da er det trolig mange flere i bransjen også opptrer ryddig.
Er du nå fornøyd med svaret?
Nå kan du svare på mitt - jeg har pekt på en løsning som er langt sikrere enn å regulere påslag; hvordan sikrer folk seg mot svindel når påslag kun er ett av mange verktøy for å svindle folk? Hvordan skulle dette plutselig renvaske en hel bransje der (enkelte? mange?) aktører skor seg på at folk kun spør om en fasett av totalkostnadene? Og hvis useriøse aktører kun skifter verktøy for å svindle, hvordan beskytter seriøse aktører seg for a) ikke måtte bli svindlere selv, b) bli utkonkurrert på pris fordi kunden ikke spør om totalkostnad?
Så du ser på elektrikerfirma med høye materialpåslag og diverse "avgifter" som tillegg til timeprisen som moralske svindlere?
Jeg har ikke foreslått å regulere påslag, jeg har foreslått at bransjen må ta ett oppgjør med seg selv, og opptre mer seriøst ovenfor kundene før folk mister helt respekt for firmaene. Jo mere tvilsomme seriøse aktører oppfører seg, jo mindre grunn er det til å ikke bare velge en useriøs aktør. Du ser dette i resten av byggebransjen også, det er en texas-bransje, og det har resultert i mye svart arbeid.
En elektrikerbedrift som foretar mindre servicejobber hos småkunder må ha en dekningsgrad på 28% ved fakturering for at bedriften skal ha økonomi til å gå rundt. Snitt-påslaget på 1,6 for materiell er nokså vanlig for å oppnå en dekningsgrad på rundt 28% ved fakturering.
Det må de selvfølgelig ikke, det avhenger helt av timeprisen.
Det må de selvfølgelig ikke, det avhenger helt av timeprisen.
Dekningsgrad er hvor lønnsom jobben har vært i prosent, hvor de totale kostnader med montørens timelønn, avgifter, forsikringer, øvrige utgifter, materiell, utstyr med lignende er lagt til grunn, hvor så fakturasummen stilles opp mot dette for å se hvor lønnsom jobben har vært. Ved en snitt timepris á kr. 600,- pr time utgjør det at en elektrikerbedrift vil i snitt ligge på rundt 1,6 i påslag for materiell, for at dette samlet sett skal utgjøre en dekningsgrad på rundt 28% ved endelig fakturering av jobben.
Det må de selvfølgelig ikke, det avhenger helt av timeprisen.
Dekningsgrad er hvor lønnsom jobben har vært i prosent, hvor de totale kostnader med montørens timelønn, avgifter, forsikringer, øvrige utgifter, materiell, utstyr med lignende er lagt til grunn, hvor så fakturasummen stilles opp mot dette for å se hvor lønnsom jobben har vært. Ved en snitt timepris á kr. 600,- pr time utgjør det at en elektrikerbedrift vil i snitt ligge på rundt 1,6 i påslag for materiell, for at dette samlet sett skal utgjøre en dekningsgrad på rundt 28% ved endelig fakturering av jobben.
Det må de selvfølgelig ikke, det avhenger helt av timeprisen.
Dekningsgrad er hvor lønnsom jobben har vært i prosent, hvor de totale kostnader med montørens timelønn, avgifter, forsikringer, øvrige utgifter, materiell, utstyr med lignende er lagt til grunn, hvor så fakturasummen stilles opp mot dette for å se hvor lønnsom jobben har vært. Ved en snitt timepris á kr. 600,- pr time utgjør det at en elektrikerbedrift vil i snitt ligge på rundt 1,6 i påslag for materiell, for at dette samlet sett skal utgjøre en dekningsgrad på rundt 28% ved endelig fakturering av jobben.
Det må de selvfølgelig ikke, det avhenger helt av timeprisen.
Dekningsgrad er hvor lønnsom jobben har vært i prosent, hvor de totale kostnader med montørens timelønn, avgifter, forsikringer, øvrige utgifter, materiell, utstyr med lignende er lagt til grunn, hvor så fakturasummen stilles opp mot dette for å se hvor lønnsom jobben har vært. Ved en snitt timepris á kr. 600,- pr time utgjør det at en elektrikerbedrift vil i snitt ligge på rundt 1,6 i påslag for materiell, for at dette samlet sett skal utgjøre en dekningsgrad på rundt 28% ved endelig fakturering av jobben.
Det må de selvfølgelig ikke, det avhenger helt av timeprisen.
Med en snitt timepris á kr. 600,- pr time utgjør det at en elektrikerbedrift vil i snitt ligge på rundt 1,6 i påslag for materiell, for at dette samlet sett skal utgjøre en dekningsgrad på rundt 28% ved endelig fakturering av jobben.
Det vil jo bare si at hvis en elektriker i snitt monterte opp utstyr for 1000 kroner i timen, så ville de i snitt tjent 600 kroner på utstyr pr time. Da justerer man bare opp timesprisen til 1200,- kroner og kommer likt ut. Skjønner ikke hvordan dette kan være så problematisk. Alle vil finne korrekt prisnivå ganske kjapt.
Det vil jo bare si at hvis en elektriker i snitt monterte opp utstyr for 1000 kroner i timen, så ville de i snitt tjent 600 kroner på utstyr pr time. Da justerer man bare opp timesprisen til 1200,- kroner og kommer likt ut. Skjønner ikke hvordan dette kan være så problematisk. Alle vil finne korrekt prisnivå ganske kjapt.
Det er allerede nevnt i denne tråden. Høy timepris vil igjen virke svært urettferdig, hvor en elektriker må bruke tid på feilsøking og administrative oppgaver.
Så du ser på elektrikerfirma med høye materialpåslag og diverse "avgifter" som tillegg til timeprisen som moralske svindlere?
Jeg har ikke foreslått å regulere påslag, jeg har foreslått at bransjen må ta ett oppgjør med seg selv, og opptre mer seriøst ovenfor kundene før folk mister helt respekt for firmaene. Jo mere tvilsomme seriøse aktører oppfører seg, jo mindre grunn er det til å ikke bare velge en useriøs aktør. Du ser dette i resten av byggebransjen også, det er en texas-bransje, og det har resultert i mye svart arbeid.
Det må de selvfølgelig ikke, det avhenger helt av timeprisen.
Dekningsgrad er hvor lønnsom jobben har vært i prosent, hvor de totale kostnader med montørens timelønn, avgifter, forsikringer, øvrige utgifter, materiell, utstyr med lignende er lagt til grunn, hvor så fakturasummen stilles opp mot dette for å se hvor lønnsom jobben har vært. Ved en snitt timepris á kr. 600,- pr time utgjør det at en elektrikerbedrift vil i snitt ligge på rundt 1,6 i påslag for materiell, for at dette samlet sett skal utgjøre en dekningsgrad på rundt 28% ved endelig fakturering av jobben.
http://no.wikipedia.org/wiki/Dekningsgrad
Ok, beklager, misforsto hva du mente, dekningsgrad brukes også om hvor mye man får per salgspris på produkt, trodde du mente det.
Her bruker man stort sett begrepet "avanse".
Avanse = Utsalgspris - varekostnad.
Joda, men det er ikke alltid det vanligste begrepet brukes om alt.
Det vil jo bare si at hvis en elektriker i snitt monterte opp utstyr for 1000 kroner i timen, så ville de i snitt tjent 600 kroner på utstyr pr time. Da justerer man bare opp timesprisen til 1200,- kroner og kommer likt ut. Skjønner ikke hvordan dette kan være så problematisk. Alle vil finne korrekt prisnivå ganske kjapt.
Det er allerede nevnt i denne tråden. Høy timepris vil igjen virke svært urettferdig, hvor en elektriker må bruke tid på feilsøking og administrative oppgaver.